LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
statsbudsjettet 2023
Ingen grunn til å bli deprimert, sier Borten Moe
Det blir ingen realvekst for forskningssektoren i 2023. – Mange opplever ekte kriser i dagens verdenssituasjon. En videreføring for forskning og en realvekst for høyere utdanning kan ingen bli deprimert av, sier statsråd Ola Borten Moe.
Publisert
Sist oppdatert
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe puster ut. Etter en lang arbeidsdag er han havnet på et hotell i Molde, der han skal være når statsbudsjettet for 2023 legges fram i dag. Det er natt da Khrono møter Moe og hans rådgivere. Men ministeren har tallene i hodet, selv om det er sent:
— Meget høy aktivitet
– Universitets- og høgskolesektoren får et budsjett med en realvekst på 0,3 prosent. Rammen er 42,8 milliarder kroner. Dette muliggjør fortsatt meget høy aktivitet. I høst var det rekordhøyt opptak av studenter. Det har heller aldri vært en så stor andel som har fått innfridd førstevalget sitt. Disse rammene gjør at vi kan videreføre opptakskapasiteten på omtrent samme nivå neste år som i år. Det skjer på tross av at en del koronatiltak reverseres som planlagt. Jeg er glad for at vi likevel får til dette, sier forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Når det gjelder forskningsbevilgningene forteller han at de videreføres på det han også karakteriserer som «et svært høyt nivå».
– Slik vi regner den er rammen for forskningsbevilgningene 43,6 milliarder kroner. En nominell økning på 1,1 milliarder, men ingen realvekst slik som i UH-sektoren. Vi prisjusterer det som er av tilskudd til Forskningsrådet innenfor mitt felt. Det utgjør de aller største postene for dem. Det betyr at bevilgningene til Fripro, infrastruktur og de store grunnforskningsprogrammene videreføres på et svært høyt nivå.
Fripro hoppes over
– Men Fripro 2023 blir kuttet?
– Ja, det som er kommunisert fra Forskningsrådet, ligger fast. Det vi sier her er at det utlyses Fripro i 2023 med tildelinger i 2024. At vi står over ett år er ikke et resultat av at denne regjeringen har redusert bevilgningene, men en følge av dårlig økonomistyring i Forskningsrådet. Et betydelig merforbruk som må tas inn i denne sektoren, som i alle andre sektorer.
– Er det sånn at din sektor med dette kjøres strammere enn andre samfunnsområder sett fra regjeringens side?
– Nei, det vil jeg ikke si. Men det er klart at vi i denne situasjonen står oppe i prioriteringer som følge av at det siste året er blitt svært annerledes enn det forrige statsbudsjett la opp til. Vi fikk en runde til med korona, strømkrise og invasjonen i Ukraina, forklarer ministeren.
Han mener det er selvsagt hva som prioriteres i en slik situasjon.
– Det handler om direkte sivil og militær støtte til Ukraina og et massivt mottak av flyktninger, noe som er veldig fint. Men alt har en pris. Vi har også vedtatt en strømstøtteordning til husholdninger og næringsliv som koster mye.
Ikke deprimerende
Borten Moe viser også til bevilgninger for å øke beredskapen her til lands. Han nevner i tillegg eldrebølgen som allerede er her kombinert med behovet for økt aktivitet i helsevesenet.
– Dette er helt åpenbare, viktige og riktige prioriteringer. Nå har vi også en makroøkonomisk situasjon som er krevende med økende prisstigning. Øker vi pengebruken, vil denne situasjonen bare forverres. Derfor vil alle sektorer utenom de jeg har nevnt, oppleve at det er et stramt statsbudsjett. Blant dem er også mine områder, sier Ola Borten Moe.
Han mener det ikke er noen grunn til å svartmale situasjonen sett med kunnskapssektoren øyne.
– Det er et stramt budsjett, men fremdeles veldig mye penger. For universiteter og høgskoler en liten realvekst, for forskningen i stort en videreføring. Og det kan man ikke være deprimert for. Ikke i den situasjonen vi er i nå. Det er veldig mange som opplever faktiske kriser. Både her og i land rundt oss. Men dette forplanter seg ikke inn i forsknings- og utdanningssektoren. Her blir det ingen krise, sier ministeren.
– Kan det være slik at disse budsjettet blir oppfattet som bedre enn fryktet?
– Jeg håper folk ser at dette er en fortsatt solid prioritering fra regjeringens side, for å ivareta det som er uhyre viktig. Behovet for kompetanse vil bare øke, gode utdanningstilbud over hele landet er avgjørende. Dette må også bygges ut fremover for å nå flere, samtidig som vi skal ha en høy beredskap på forskning.
Viderefører fleksibilitet
– I hvilken grad påvirker statsbudsjettet 2023 det som skjer med tanke på økonomistyringen i Forskningsrådet?
– Det kommer en del viktige avklaringer knyttet til Forskningsrådet. Det ene er at Forskningsrådet får videreført den fleksibiliteten vi gav dem i revidert nasjonalbudsjett 2022. Dette føres videre inn i 2023 og frem til vi har et nytt budsjetteringssystem på plass. Det gir en mykere landing enn det de ellers ville ha fått.
— Poster og bevilgninger kan sees under ett og Forskningsrådet får nødvendig tid til å håndtere situasjonen. Det kommer ikke noen nye tiltak enn det som allerede er kommunisert.
Villfarelse
Ola Borten Moe sukker litt, og spoler tilbake til fremleggelsen av revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning på tirsdag.
– Det slår meg at enkelte lever i den villfarelsen at det som er gjort i Forskningsrådet, er kutt. Det er det ikke. Men vi har rett og slett ryddet etter dårlig økonomistyring og dårlig statsstyring. Både fra Forskningsrådet og den forrige regjeringen sin side. Resultatet har vært et betydelig merforbruk der det er utlyst mye mer penger enn Stortinget har stilt til disposisjon. Og slik er det ikke i Norge at den slags ikke får en konsekvens. Ei heller i dette tilfellet.
– Når forventer du at en ny budsjetteringsmodell for Forskningsrådet er på plass?
– Det forventer jeg er på plass om senest om et år, når vi presenterer statsbudsjettet for 2024.
Søknadsparadoks
– Du har sagt at institusjonene må finne nye penger til forskning innen de eksisterende basisrammene. Hva skal de nedprioritere dersom forskningsaktiviteten skal vokse?
– Etter mitt skjønn er det institusjonene som må ta et større ansvar her. Det er tross alt slik at basisbevilgningene utgjør den største andelen av våre bevilgninger til forskning. Nå har vi bygget opp kapasiteten på utdanning, det er noe Stortinget har vært ute etter. Med dette følger også forskningsmidler. Min observasjon er at for mye av disse midlene ser ut til å gå til delvis midlertidige ansatte som blir hyret inn på prosjektbasis og får som bestilling å jakte eksterne midler i Forskningsrådet, sier Borten Moe.
Han mener dette er et paradoks.
– Disse pengene utløser da enda flere søknader med stadig lavere tilslagsprosent. Sånn kan vi ikke ha det. Derfor har vi gitt beskjed til Forskningsrådet om at systemet må gjøres om, slik at suksessraten går opp. Her har vi gitt et måltall på 25 prosent. Bruttoen på antall søknader må derfor gå betydelig ned. Dette innebærer mindre søknadsskriving og frigjør tid og ressurser i Forskningsrådet til andre formål, sier han.
Finn nye penger
Ola Borten Moe nevner også at utdanningsinstitusjonene må seg mer om etter andre finansieringskilder.
– Våre utdanningsinstitusjoner har i forhold til andre nordiske land som det er naturlig å sammenligne seg med, et veldig lite innslag av ekstern finansiering. Og det de har, er gjerne fra Forskningsrådet, så det blir fra mitt budsjett det også. Dette vil jeg utfordre sektoren på fremover. At denne typen finansiering må ta mer av fremtidig vekst.
– Så ditt svar når det gjelder å skaffe rom for vekst i forskning, så handler det også om å finne annen finansiering enn den rent statlige?
– Det er et vell av muligheter der. Å hente penger eksternt er en, men det å frigjøre tid i forhold til søknadsskriving er en annen. Dette blir del av en tillitsreform og et nytt finansieringssystem. I vår oppfølging av Hatlen-utvalget som vi vil presentere neste år, blir det mindre tellekanter og mindre rapportering, noe vi i stort kommer til å følge opp, sier ministeren.
— Er blitt store
Han viser til at institusjonene er blitt store og er i stand til å håndtere mer selv.
– Tillit, ansvar og autonomi handler ikke bare om store offentlige bevilgninger. Det handler i høyeste grad om å ta ansvar for egen virksomhet, produksjon, utvikling og økonomi, sier ministeren.
– Når vil dere få fulgt opp Hatlen-utvalget?
– Det håper vi å få gjort raskt. Det er rimelig at de som er ledere og sektoren får avklart hva som kommer. Det handler om forutsigbarhet og stabilitet. Så må implementeringen gjøres over litt tid.
Ikke fripass
– Argumentasjonen for forskning og utdanning går gjerne rundt at disse trengs for å løse landets utfordringer fremover. Hva tenker du om en slik argumentasjon?
– Det er klart at Norge allerede er et kunnskapssamfunn og blir det fremover. Men det er ikke noe fripass som kan legges på bordet, og så slipper du å forholde deg prioriteringsdebatter, makroøkonomi og totaliteten som regjering og storting må ta hensyn til fra år til år. Slik fungerer det ikke.
Ondskapsfull og ekkel
– Er det noe du savner fra dem som argumenterer for forsknings- og utdanningssektoren?
– Jeg føler vel egentlig at vi snakker bedre og bedre sammen. For å ta Forskningsrådet så var den første reaksjonen noe som lignet på fornektelse. At det var et forhold som ikke eksisterte og at jeg var ondskapsfull og ekkel. Der tror jeg ikke vi er lengre. De fleste anerkjenner at dette ikke har vært optimalt. Og de fleste skjønner at slik kan vi ikke ha det. Det er iallfall min opplevelse.
– Hva vil du si til de som mener kutt og innstramning er et politisk spill som mest handler om å bygge politikeren Ola Borten Moe som håndfast og handlekraftig?
– Jeg tenker at det ikke har vært noen vei utenom. Det må være orden i sysakene. Det er ikke for mye forlangt. Se på rundene vi får til på bygg, der det kan gjøres mye av det samme for en betydelige lavere kostnad. Det er noe vi her i landet burde ha gjort langt mer av. Og som muliggjør at vi kan bruke samfunnets ressurser på en mer effektiv måte.
Fornøyd med bremsiPng
– Så du er fornøyd der du har trukket i bremsen?
– Veldig fornøyd.
– Hva har vært det vanskeligste med årets budsjett?
– Du blir litt fartsblind også i min posisjon. Prosessen med et statsbudsjett er så lang. Snart skal vi ha første møte om 2024-budsjettet. Men det vi legger frem i dag, viser at selv om tidene er harde så er høyere utdanning og forskning høyt prioritert. Disse sektorene vil ha rike muligheter. Av og til lyder kritikken som at det ikke finnes sivilisasjon igjen i Norge når dette dokumentet kommer. Det tror jeg vi kan se bort ifra.
