statsbudsjettet 2023

Foreslår at utenlands­studenter må betale

Studenter som kommer til Norge fra land utenfor EU/EØS og Sveits, må begynne å betale for utdanningen, foreslår regjeringen. Studentene er klare til kamp.

Dominobrikkene fra 2014 er funnet fram. Studentene og Norsk studentorganisasjon er klare til å protestere, fra venstre: Simen Oftedahl, Jørgen Valseth, Maya-Katrin Skjeldal, Ina Maria Finnerud og Bjørn Olav Østeby.
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen foreslår å innføre studieavgift for studenter som kommer fra land utenfor EU/EØS-området, inkludert Sveits.

— Norske studenter må i de aller fleste tilfelle betale studieavgift for å studere i utlandet. Det er ingen grunn til at det skal være enderledes her. Norge skal fremdeles skal være åpen for studenter fra alle land, men vi mener det er rett og rimelig at de også betaler for seg, sier forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i en pressemelding.

FAKTA

Krav til studenter som vil ha studietillatelse i Norge

  • Du må betale et søknadsgebyr.
  • Du må ha fått opptak til en høgskole eller et universitet.
  • Du må ta utdanningen på fulltid.
  • Du må ha nok penger til å leve for. Dette vil si minst 121.220 kroner i året. Denne summen kan være studielån, stipend, egne penger på konto i en norsk bank eller på studiestedets depositumkonto eller en kombinasjon av dette. Hvis du allerede har et tilbud om en deltidsjobb i Norge, kan inntektene fra jobben regnes med. (Hvis du ikke har bankkonto i Norge kan du bruke studiestedet ditt sin bankkonto. Du må kontakte studiestedet ditt ved spørsmål rundt denne ordningen.)
  • Hvis du skal betale skolepenger, må du i tillegg ha penger til å betale dette.
  • Du må ha et sted å bo.
  • Forholdene i hjemlandet ditt må være slik at det er sannsynlig at du kan reise tilbake dit når du er ferdig med å studere.

Kilde: udi.no.

Sjokkerte studenter

Norsk studentorganisasjon (NSO) peker på at regjeringens forslag er et løftebrudd.

— Forslaget bryter med et helt fundamentalt prinsipp i norsk utdanningspolitikk, at all utdanning skal være gratis. Et prinsipp gjelder for alle, ikke for noen. Vi mener dette er første steg på veien mot å innføre skolepenger i Norge, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Maika Marie Godal Dam, i en pressemelding fra NSO.

NSO mener at verdien av internasjonale studenter er større enn kostnadene ved å tilby gratis utdanning.

— Jeg er stolt over at Norge har et av verdens mest tilgjengelige utdanningssystem der de mest kompetente kandidatene får tilgang til høyere utdanning. Slik bør det fortsette å være, sier Dam.

Hun trekker fram at i Hurdalsplattformen står det at «Utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter».

— Det er sjokkerende å se at regjeringen er villig til å makulere Hurdalsplattformen, ett år etter at den ble lagt frem. Her leverer regjeringspartiene et forslag de begge er imot, da blir det vanskelig for oss velgere å stole på politikerne, sier Godal Dam.

NTNU: — Et veldig dårlig forslag

Økonomi-dekan Monica Rolfsen ved NTNU sier at forslag om å bryte gratisprinsippet og innføre skoleavgift for utenlandsstudenter er et dårlig forslag.

Hun frykter konsekvensene både for mangfoldet og det internasjonale perspektivet i klasserommene, og for rekrutteringen til internasjonale studieprogram.

— Det skjer til tross for at Hurdalsplattformen slår fast at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter. Innføringen av skolepenger for utenlandsstudenter er et brudd med gratisprinsippet som alltid har stått sterkt i Norge. Det skjer på et tidspunkt hvor det er viktigere enn noen gang at unge talenter får mulighet til å ta høyere utdanning på tvers av landegrensene, og uavhengig av økonomisk og sosial bakgrunn, sier Rolfsen i en pressemelding.

Hun legger til:

— Får regjeringen gjennomslag for dette forslaget, vil vi bare få de rikeste, ikke de mest talentfulle internasjonale studentene.

Også kutt for norske studenter i utlandet

President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, reagerer på at regjeringen ikke følger opp på egne strategier, og løfter fra partiprogram.

— Forventingene var allerede moderate, men disse løftebruddene skuffer. Økt gjeldsbyrde og ingen reell økning i eksisterende støtte vil bare øke forskjellene, sier hun.

President i ANSA, Anna Handal Hellesnes, reagerer på kutt både til internasjoanle studenter i Norge, men også for norske studenter i utlandet.

Hun trekker fram mobilitetsmeldingen, stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning, der det heter blant annet at «internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor».

— Disse tankene ser ikke ut til å ha vært med i prosessen for statsbudsjettet vi nå ser mener ANSA sin president.

ANSAs president trekker også fram at norske studenter i utlandet opplever i tillegg et ekstra kutt i dette statsbudsjettet. I dag kan de som trenger støtte til skolepenger til bachelorutdanning få litt over 36 000,- i stipend, og de på master og Ph.d. litt over 50 000,-. Dette blir nå redusert til 29 000,- uansett grad.

— Innsparingen av tiltaket er liten i statsbudsjettet, men tapet er stort for den enkelte student. Frustrasjonen er naturlig nok stor for de studentene som igjen blir stående med den økonomiske byrden av statens satsninger. Det er lenge siden en regjering har gjort det vanskeligere for folk flest å ta utdanning i utlandet, sier Anna Handal Hellesnes.

Leder for studentene i Tekna Marcus Steen Nitschke er også oppgitt.

— Norge er avhengig av internasjonal rekruttering for å holde nivået i utdanningen oppe. Skolepengeordningen vil svekke rekrutteringen av doktorgradsstipendiater. Disse fyller i dag en viktig rolle med undervisning og veiledning. Går forslaget gjennom vil det gå ut over utdanningskvaliteten for masterstudenter, sier Nitschke.

Studentene ble rasende i 2014

Forrige gang det kom et slikt forslag, var i 2014. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skulle presentere den nye langtidsplanen for forskning, men kom knapt fram da han ble møtt av mange studenter som taktfast rope mot ham: «Stopp, stopp, stopp skolepenger» (se video under).

Torbjørn Røe Isaksen møtt av demonstranter høsten 2014.

Protestene var den gang så høylytte at regjeringen endte opp med å trekke forslaget.

Endringslogg

07.10 2022, kl. 07.30: Nye kommentarer fra NSO lagt til.

Powered by Labrador CMS