LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
NTNUs campusprosjekt
Sterk tvil i NTNUs styre om campussamling er liv laga
Kutt på kutt gjør at flere styremedlemmer nå tviler på om NTNUs store campussamling er verdt pengebruken. Aksel Tjora frykter milliardprosjektet bare vil gi dårligere forhold enn i dag.
Publisert
Sist oppdatert
Flere av styrepresentantene sier til Khrono at de er klart mer negative til campussamling nå enn tidligere og legger ikke skjul på sin bekymring.
På styremøtet 1. desember diskuterte styret status for prosjektet. Da konstaterte flere at de store kuttene gjør at det ikke er lett å kjenne igjen de opprinnelige planene og ambisjonene.
— Nå er jeg i hvert fall ikke i tvil lenger, med mindre de klarer å overbevise meg om at det blir bedre for studenter og ansatte enn hva det er nå. Det tror jeg ikke. Dessuten vil det ta mye av oppmerksomheten vekk fra kjerneoppgavene, sier styremedlem Anne C. Elster.
— Smertegrensen er nådd
Før sommeren bestemte Kunnskapsdepartementet at prosjektet skal kuttes fra opprinnelige 11,8 til 5,750 milliarder kroner.
Departementet har gitt beskjed om at prosjektet skal bygges med utgangspunkt i TEK17-standard. I kjølvannet av denne beskjeden har NTNU kuttet i miljøambisjonene. Et varmegjenvinningslager for å lagre solkraft ble droppet. Det ble også planene for solcellepanel på gamle og nye bygninger.
I tillegg råder det usikkerhet om hvordan arbeidsforholdene blir for ansatte og studenter.
To ganger har styret sagt at smertegrensen er nådd, både i september 2021 og i mai 2022. På styremøtet 1. desember vedtok det en enstemmig uttalelse der det blant annet står dette:
«Salderingsposter i prosjektet har stort sett gått på meget viktige punkter knyttet til redusert miljøbelastning og læringsstrøk for studentene. Før styret kan støtte at prosjektet går til kvalitetssikring del 2 i mars 2023, er det avgjørende at styret får forelagt en grundig gjennomgang av prosjektets måloppnåelse, jf., styrets tidligere vedtak, herunder arealplan og miljøbelastning.»
Styret skal få en slik gjennomgang på styremøtene i januar og mars.
Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) har følgende å si om den nye vendingen i saken.
— At det er intern debatt om campussamlingen ved NTNU, er ikke noe nytt. Kunnskapsdepartementet forholder seg til NTNUs styrevedtak.
— Må stikke fingeren i jorda
Styremedlem Aksel Tjora var lenge tilhenger av samlokalisering. Nå har han mistet troen på at milliardprosjektet har livets rett.
— For meg er det kommet til et punkt hvor jeg sier stopp. Ingenting tyder på at campusprosjektet blir bedre enn det vi har i dag. Det vil heller bli verre, sier han til Khrono.
Tjora er medlem i NTNUs styre, men er fritatt fra styrevervet mens han har et forskningsopphold i Sydney. «Dropp samlingen», skrev han i et innlegg i Universitetsavisa nylig.
Samlingen innebærer at ansatte og studenter på Campus Dragvoll flyttes til Gløshaugen.
— Slik det ser ut nå, er ikke dette et prosjekt det er verdt å bruke pengene på, sier han til Khrono.
Tjora viser til at styret to ganger har sagt at smertegrensen er nådd, og så er prosjektet ytterligere nedskalert.
Han peker på tre viktige områder for ham som forsvant i sparetiltak: Klima, læringsstrøk (der studentene kan møtes på tvers) og ingen samling av Institutt for musikk, som i dag er spredt på mange lokaler.
I tillegg tviler han på at kontorarealene blir store nok til at de ansatte kan jobbe i enekontor.
— Når det bare blir flere og flere slike momenter, må vi stikke fingeren i jorda og spørre seg hva vi holder på med. Hvor skal vi? Hva blir kostnaden og hva er gevinsten ved det. Det er tydelig at dette ikke er et godt prosjekt lenger, som det var i utgangspunktet. Premissene er brutalt endret, sier han.
— Alle kan få det verre
Styremedlem Anne C. Elster har lenge ment at NTNU må skrinlegge campussamlingen.
— Det er fint at Aksel Tjora nå har snudd og er enig med meg, sier hun.
Elster har trådt inn i styret som vara for Tjora i den perioden han er i utlandet.
Den labre entusiasme for prosjektet begrunner hun med at det ikke er bærekraftig, at det skal gjøres endringer i hovedbygningen som er verneverdig, og det er ikke nok fellesareal.
— Dessuten får vi ikke svar på om vi får enekontor. Å flytte for å komme inn i kontorlandskap har mange ansatte dårlige erfaringer med.
Ansattrepresentanten peker på at campusprosjektet nå er på i underkant av 6 milliarder. Med økte byggekostnader og økt inflasjon er det muligheter for ytterligere kutt og flere overskridelser.
— Risikoen er høy for at alle får det verre ved NTNU, sier Elster som selv jobber på Gløshaugen dit de Dragvoll-ansatte skal flyttes.
— De kan prøve å overraske meg på styremøtet og overbevise meg om at risikoen ikke er stor.
— Vi må overbevises
Selv om entusiasmen for campussamling har gått betydelig ned, er det bare Anne C. Elster av dagens ansattepresentanter som så langt har konkludert med at samling av campus ikke er veien å gå. Resten venter på mer informasjon før de konkluderer.
Bjørn Skallerud viser til uttalelsen styret vedtok på styremøtet 1. desember.
— Jeg vil ikke si så mye mer enn det vedtaket vi fikk inn på eventueltsaken. Det er en viktig pekepinn på om at her må vi overbevises, ellers kan vi ikke gå videre.
— Hva må til for å bli overbevist?
— Det får vi se på. Det skal jeg ikke si noe om nå. Vi får se hva de har å komme med, og så tar vi det først i styret.
Søvnløse timer
Kjersti Møller er inne i sin andre periode som styremedlem og har fulgt saken om samling av campus tett.
— For å være ærlig, er det den saken som har gitt meg mest søvnløse timer. Slik det ser ut nå, ser jeg med glede og gru fram til neste styremøte. Da får vi mer fakta på bordet
Nå venter hun på en gjennomgang for å se hvor langt unna de er opprinnelig måloppnåelse.
— Slik det ser ut nå, er vi langt unna det som var hensikten med hele campussamlingen.
For Møller er det viktig å gi honnør til dem som jobber med campusprosjektet. I debattinnlegg mot campussamling kan det forekomme krasse formuleringer.
— De står overfor et ekstremt vanskelig dilemma. Uansett hva vi måtte lande ned på, må vi få fram at de ansatte har gjort en formidabel jobb ut fra de forutsetningene de har hatt.
Møller trekker fram at viktige saker for henne er miljøambisjonen og arealsituasjonen for ansatte og studenter. Hun sier det er forferdelig trist at campusprosjektet går på akkord med NTNUs satsing på bærekraft.
— Jeg er bekymret. Veldig bekymret.
På styremøtet i januar regner hun med at Statsbygg er til stede for å gi sin redegjørelse.
— Mer positiv før
Ingrid Bouwer Utne sier at hun ikke har tatt stilling den ene eller andre veien.
— Jeg var mer positiv før enn hva jeg er nå. Det er en vanskelig beslutning å ta.
Ifølge Utne blir det feil å ta stilling før styremøtene på nyåret. Det kan komme informasjon som styret må ta hensyn til.
— Miljøambisjonen blir dårlig, men den kan kanskje forbedres noe på sikt. Men blir det slik at det blir veldig trangt og det kommer tilbakemeldinger om at måloppnåelsen blir dårlig for ansatte og studenter, da er det ikke mye igjen av campusprosjektet. Da ser jeg ikke hva man da skal med det.
— Ser ikke lovende ut
Unni Soltun Andreassen ble i høst innvalgt i styret og representerer de midlertidig ansatte.
Også hun har inntrykk av at styret, sammen med resten av NTNU-ansatte, er svært skeptiske til utviklinga i samlokaliseringsprosjektet.
— Å si at man ønsker prosjektet stoppet, er ikke lenger et svært urealistisk alternativ. Dette har blitt noe annet enn det man ønsket og så for seg.
— Styret har allerede vedtatt to ganger at smertegrensen er nådd. Hva skal til for at nok er nok og dere sier at nå satser vi på Dragvoll?
— Først må en klar plan foreligge som vi kan ta stilling til og se opp mot behovene som var, og som fortsatt er der, da prosjektet skulle settes i gang. Per dags dato synes jeg ikke dette ser lovende ut.
Andreassen holder til ved Institutt for lærerutdanning på Kalvskinnet, en annen av NTNUs campuser. Hun mener den for mange framstår som et skrekkeksempel på hvordan en campussamlokalisering kan bli: Mange og store kontorlandskap, for få grupperom til studenter og enekontor til ansatte og ikke plass til utvidelse i takt med den veksten de opplever.
— Dagens prosjekt ser ut til å kunne innebære en gjentakelse av akkkurat disse feilene, bare i større skala. Det bekymrer meg.
Etterlyser fakta
Ansatt- og studentrepresentantene utgjør til sammen et flertall i NTNUs styre. Tradisjonelt har samling av campus vært populær blant studentene i styret. Nå begynner også de å bli mer lunkne.
— Jeg har ikke bestemt meg ennå. Akkurat nå er det vanskelig å si om vi er for eller mot, men det må diskuteres grundig om det er verdt å bruke så mye penger på prosjektet og om det er godt, sier Emilie Faarup Storvik.
— Jeg er skeptisk og ønsker tydeligere svar og bedre kommunikasjon utad. Vi kan ikke rettferdiggjøre prosjektet overfor studenter og ansatte hvis informasjonen ikke er god nok og det er gjort tydelig hva godene ved prosjektet blir.
Roar Høiby Brakstad understreker at han ikke er imot campusprosjektet, men forstår kritikken. Han ønsker mer informasjon utad slik at studentene kan bli trygge på de får de arealene de trenger og at de er gode nok.
— Jeg støtter veldig idéen om tverrfaglighet og fleksible utdanninger, men vi trenger mer fakta på bordet om hvordan dette skal gjennomføres.
— Forstår bekymringen
Styreleder Remi Eriksen er en av fire eksterne representanter i NTNUs styre.
— Nå har vi et annet prosjekt enn opprinnelig forelagt, sier han.
Eriksen opplyser at Statsbygg nå jobber med å avklare hva det er mulig å få til innenfor de budsjettrammene som er satt.
— Vi har fortsatt et håp om at prosjektet kan løse en del av målene som er satt, men det vil ikke gjelde alle. Det er en bekymring.
Styrelederen sier de må se på om de kan gjøre hverdagen til studenter og ansatte bedre enn nåværende situasjon. Utviklingsbehov som NTNU har på eksisterende bygninger og infrastruktur, må ses i sammenheng med campusprosjektet og om det kan løse noen av utfordringene.
— Mitt utgangspunkt er ikke å legge campusprosjektet dødt. Jeg har full forståelse for at studenter og ansatt er bekymret. Jeg hadde også vært bekymret, men NTNU jobber må med å få til et best mulig prosjekt, sier Eriksen som selv har utdanning fra tidligere NTH på Gløshaugen.
Remi Eriksen sier at disse spørsmålene vil bli behandlet både på styremøtene i januar og i mars før styret sammen utarbeider en innstilling.
De to eksterne representantene Jan-Frode Janson og Bente M. Stallknecht henviser til styreleder for uttalelser om saken.
Usikkerhet om Dragvoll
Ekstern representant Nina Refseth sier hun er spent på hva som skjer med nytt prosjektforslag til våren og at de må se på måloppnåelse. I likhet med flere andre sier hun det er et annet prosjekt nå enn slik det var i starten.
— Vi må se på hva man realiserer kontra hva man ikke får realisert. Det er viktig å huske på at de pengene ikke står der og kan flyttes over til Dragvoll. Men hvor vi lander vet jeg ikke før vi ser hva vi får realisert.
NTNU har tidligere kalkulert med at det vil koste 5,6 milliarder kroner å bli værende på Dragvoll og rehabilitere campusen.
Flere styrerepresentanter peker på at det er usikkert hva som skjer med Dragvoll hvis de dropper campussamling.
Ingrid Bouwer Utne er bekymret for at det vil ta tid å få renovert Dragvoll. Hun viser til en usikkerhet om hva som vil skje med Dragvoll hvis NTNU bestemmer seg for å legge prosjektet dødt.
— For meg blir de neste to styremøtene viktig. Det kan vippe den ene eller den andre veien. Prosjektet er så mye endret. Hadde det ligget penger på bordet for Dragvoll, hadde det vært lettere å ta en beslutning om å droppe det.
Også Kjersti Møller advarer om konsekvensene.
— For meg er det viktig å understreke, og som kanskje ikke alle har tatt innover seg, at det blir ikke automatisk oppgradering av Dragvoll hvis vi vedtar å droppe samling. Konsekvensene av et slikt vedtak må vi være oppmerksomme på, sier hun.
— Trusselbilde
Aksel Tjora avviser på sin side at NTNU vil stå på bar bakke uten garantier for at de får penger til å satse på Dragvoll hvis campussamlingen skrinlegges.
— Dette trusselbildet er kjørt fram av flere. Det er en rar påstand at det ikke vil komme penger til oppgradering av Dragvoll og noe som helst. Både Kunnskapsdepartementet og NTNU vil sørge for akseptable lokaler. Dette er en typisk «toget går nå»-argumentasjon som ikke hører hjemme på et universitetet, og som bryter enhver form for rasjonalitet.
Meldingene Aksel Tjora får fra ansatte på Gløshaugen og Dragvoll mener han tyder på oppgitthet og maktesløshet. Prosjektet bare går og går til tross for innskrenkningene og hva de ansatte mener.
— Mange ansatte har gitt opp hele diskusjonen. De håper bare at prosjektet er så forsinket at de rekker å bli pensjonister før det står ferdig. Mange er grunnleggende negative til hele prosjektet.
