Debatt ● Ola Borten Moe

Borten Moe om kritikken: Fremstår urimelig og selvrettferdig

Som samfunn er vi stadig mer kompetansedrevet og vil møte økte behov for utdanning og kompetanse. Det er min jobb å sette sektoren i stand til å møte disse behovene, skriver statsråd Ola Borten Moe.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, her på besøk ved Høgskolen i Molde i oktober.
Ola Borten Moe
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er ingen tvil om at god og tilgjengelig høyere utdanning er blant de viktigste investeringene vi som land kan gjøre, både for samfunnet som helhet og for hver enkelt av oss. Historien om det moderne Norge henger svært tett sammen med historien om utbyggingen av våre universitet og høyskoler: vi har bygd kapasitet, tilgjengelighet og kvalitet i over 200 år.

I år gjennomførte vi det største opptaket noensinne, og flere enn noen gang fikk tilbud om å starte på utdanningen de ønsket seg mest. Neste år har vi foreslått å videreføre et rekordhøyt beløp til sektoren og om lag et like stort opptak.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Likevel får jeg kritikk av Roald og Hundhammer i Abelia for manglende forutsigbarhet og negative konsekvenser det kan få for fremtidig kompetanse i samfunnet. Jeg synes kritikken fremstår både urimelig og selvrettferdig.

For det første, en verden på vei ut av en pandemi og med en storkrig i Europa, har lagt press på de fleste verdikjeder og skapt en energi- og flyktningkrise med påfølgende vekst i inflasjonen og økende renter. Det slår hardt inn i økonomien til de fleste av oss, offentlig som privat. Som samfunn tvinger det oss for første gang siden slutten av forrige årtusen til igjen å måtte gjøre harde prioriteringer; oljepengebruken må ned og budsjettene må balanseres. Det er slutt på at alle gode formål kan finansieres med økte overføringer fra Oljefondet slik vi har vært vant til. Dette vil forsterkes av demografiske endringer: færre unge og flere eldre. Den reelle flaskehalsen i norsk økonomi fremover kommer derfor til å være tilgang på folk og kompetanse, ikke mangel på penger.

Behovet for riktige prioriteringer vil selvsagt øke. Og det er derfor regjeringen øker budsjettene til våre universiteter og høyskoler neste år.

Koronapandemien var en spesiell hendelse i både Norge og verden. En rekke ekstraordinære tiltak ble satt inn. Blant de var en særskilt og situasjonsbestemt opptrapping av studiekapasiteten. Det var klokt, ikke minst fordi store deler av næringslivet var nedstengt og mange ble arbeidsledige. Både regjeringen og Stortinget understreket imidlertid gjentatte ganger at når pandemien var over og arbeidsmarkedet normalt, skulle studiekapasiteten normaliseres. Nå er pandemien over, og arbeidsmarkedet er svært sterkt. Det er derfor både forventet, varslet og forutsigbart at studiekapasiteten bringes tilbake til normalen.

Det er derfor grunn til å spørre Roald og Hundhammer om hva som er uforutsigbart med dette, og om det er slik at deres definisjon på forutsigbarhet er gode nyheter i form av vekst til formål de selv liker uavhengig av utviklingen i norsk økonomi?

Pandemiøkningen av studiekapasitet var fordelt på ulike fag, herunder teknologifag. Normaliseringen av kapasiteten vil derimot ikke være øremerket på samme vis. Jeg vil skjerme helse- og sosialfagene og teknologifagene. Dette vil gjøres gjennom tildelingsbrevene på vanlig vis. Årsaken er selvsagt at vi som samfunn vet at vi har behov for ytterligere kapasitet i bred forstand på disse områdene. Institusjonene vil selv få ansvaret for operasjonaliseringen av dette. Det er dermed slik at Abelias omsorg for teknologifag og institusjonenes autonomi skulle være vel ivaretatt.

Jeg registrerer videre at Roald og Hundhammer forsøker å raljere over regjeringens satsing på medisin i Tromsø og nukleære fag i Oslo og på Ås - begge innenfor fagområder der Norge mangler kapasitet. Det er merkelig, og noe arrogant. Alene bærer selvsagt ikke disse to Norge på sine skuldre, men hver for seg er de viktige deler av det som til sammen skal sette Norge i stand til å møte fremtiden på en god måte. Fullt opptrappet representerer de en satsing på et tresifret millionbeløp. Jeg tror ikke vi i fremtiden kan koste på oss å være så fartsblinde i vår sektor at satsinger i en slik størrelsesorden ikke anerkjennes.

Både jeg og regjeringen vil følge utviklingen tett fremover. Som samfunn er vi stadig mer kompetansedrevet og vil møte økte behov for utdanning og kompetanse. Det er min jobb å sette sektoren i stand til å møte disse behovene. Neste år legger vi opp til vekst i budsjettene og rekordhøy kapasitet. Innretningen for 2024 vil vi på vanlig vis komme tilbake til i budsjettet for 2024.

statsbudsjettet debatt meninger ola borten moe abelia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS