Strategi

No snakkar dei om Universitetet i Volda

Kan vi sjå konturane av Universitetet i Volda? — Det var fleire som synest det var ein spennande tanke, seier rektor Johann Roppen.

Rektor Johann Roppen i det splitter nye mediebygget i høgskuletettstaden Volda. Kanskje blir det snart ein universitetstettstad?
Ragnhild Vartdal
Tekst: Ragnhild Vartdal
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Høgskulen i Volda var ein av få statlege høgskular som vart ståande att aleine som sjølvstendig høgskule etter den mest intense universitets- og samanslåingsbølga i åra etter 2015.

Men er høgskulen no i ferd med å snuse på moglegheiter for universitetsstatus?

I eit strategiseminar nyleg mellom leiinga og høgskulestyret kom temaet opp sånn «fem på tolv».

Skjebnemøte i desember

— Dette med fusjonar og slikt har ikkje vore på dagsorden i organisasjonen på veldig lenge. Så kom dette innspelet og ideen opp. Det var fleire som synest det var ein spennande tanke, seier rektor Johann Roppen.

Spørsmålet er om ambisjonar om å bli eit universitet skal inn i strategiplanen, som i utgangspunktet skal bli vedtatt i styremøte i desember.

Om styret ønskjer universitetsambisjonar inn i strategien, meiner rektor Roppen det kan vere hensiktsmessig å utsetje vedtaket til mars 2022 for å drøfte ideen breiare først.

Og det må vere basert på noko meir enn nynorsk, sveler og fantastisk vestlandsnatur.

Bjørn Haugstad, avtroppa statssekretær 2018

Uansett kva styret landar på i desember, legg Roppen opp til at ideen om å bli universitet skal ut på intern høyring. Når og i kva form er ikkje klart.

— Det kjem an på kva styret vil seie, seier Roppen.

Trur rommet blir smalt for høgskulane

Argumenta og tankane var fleire under strategiseminaret i oktober. For landskapet i høgare utdanning er noko annleis no.

— Eg er pådrivar for at Volda skal finne sin plass i landskapet, seier styremedlem og fungerande organisasjonsdirektør ved NTNU, Roar Tobro.

Eit argument er at høgskulen bør sikte mot universitetsstatus for å skape tydeleg avstand til fagskulane. Det er ei kjennsgjerning at fagskulane har brei politisk støtte, også i den nye Støre-regjeringa. I 2019 kom blant anna den første fagskule-bachelorgraden.

Som rektor Roppen skriv i bloggen sin: «kanskje kan universitetsstatus vere ein slags vaksine mot å bli «degradert» til bachelor-fabrikk».

— Korleis vil rommet vere for høgskulane i framtida, mellom universiteta og fagskulane, spør Tobro, og legg til:

— Eg er usikker på om det rommet vil bli så stort.

Tobro meiner at ein strategi må ta stilling til omgivnadane og rammevilkåra i stort.

— Det handlar ikkje berre om universitet eller høgskule, men no også fagskulane som regjeringa varslar store ambisjonar for. Spørsmålet er kva slags konsekvensar dette kan få for statusar og roller. Strategien bør respondere på dette moglege utviklingsbildet, seier Tobro.

— Må ha ei gjennomtenkt haldning til det

— Meiner du Høgskulen i Volda bør bli universitet?

— Det er eit alternativ. Så er det spørsmål om man gjer det aleine eller saman med andre. Eg tenker ein må ha eit forhold og ei gjennomtenkt haldning til det, seier Tobro.

Ein idé er at Høgskulen i Volda kan slå seg saman med Høgskulen i Molde, og saman bli eit universitet. Molde-rektor Steinar Kristoffersen ser personleg for seg nettopp dette på sikt.

Eit anna argument er at aukande formelle og administrative krav gjer det vanskeleg å halde fram som sjølvstendig høgskule. Og at det kan vere vanskeleg å rekruttere fagfolk.

Argumentet som truleg har halde Høgskulen i Volda i hevd så langt, var også ein del av diskusjonen, ifølgje Roppen, nemleg at høgskulen bør halde fram som ein god høgskule og ikkje bli eit dårleg universitet.

Den eine i tospannet som dreiv fram den såkalla strukturreforma i si tid, statssekretær og no påtroppande organisasjons- og infrastrukturdirektør ved NTNU, Bjørn Haugstad, sa i sitt avskjedsintervju med Khrono følgjande om at Volda vart ståande att aleine:

— Ein kan aldri vite, kan hende er det rom for ein liten motkulturdriven institusjon på Nordvestlandet? Men når Høgskulen i Sogn og Fjordane no er fusjonert inn i Høgskulen på Vestlandet så må Høgskulen i Volda finne ut kva som skal vere deira konkurransefortrinn. Og det må vere basert på noko meir enn nynorsk, sveler og fantastisk vestlandsnatur.

— Når kriteria er endra skal vi bli universitet

— Meiner du at Høgskulen i Volda bør bli universitet?

— Når kriteria er endra så skal vi bli universitet. Det er dei det er noko gale med, ikkje oss, seier rektor Roppen.

Rektor Roppen trur krava til å bli universitet er bevegelege og kan endrast. Difor kan han sjå for seg eit universitet i Volda på sikt.

For nettopp dette er ein kjepphest for Roppen. I dag er det nemleg krav om å ha fire eigne doktorgradsprogram og at kvart program må ha minst 15 kandidatar, for å kunne bli universitet.

Roppen sende saman med fire andre høgskulerektorar i oktober ei anbefaling til regjeringa for å få desse krava endra, eit forslag dei meiner vil gi eit meir desentralisert utdanningstilbod i Noreg.

Høgskulen i Volda har i dag ei felles ph.d.-grad saman med Høgskulen i Molde. Etter dagens krav tel ikkje denne fellesgraden som ein av det «magiske talet» fire.

Om Høgskulen i Volda greier å stable på beina ei eiga doktorgrad til, så meiner Roppen det bør halde for å kunne bli universitet.

— Desse krava er ikkje einsbetydande med kvalitet. Men dette er bevegelege mål som er politisk styrte, seier Roppen.

Meiner krava for universitetsstatus er bevegelege

Og han opplever at det er moglegheiter no, og viser til Hurdalsplattforma. Der står det nemleg at regjeringa vil «gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav i høgare utdanning».

Roppen meiner at det difor ikkje vil vere snakk om noko samanslåing, til dømes med Høgskulen i Molde.

— Den diskusjonen har vi oppfatta som død etter alt som har skjedd kring Nesna. Vi har ikkje merka noko press om dette i dei to siste åra for å seie det slik, seier Roppen.

Styremedlem Roar Tobro meiner på si side at ein må sjå annleis på det når ein skal diskutere strategi.

— Skal ein ha ein ansvarleg strategi, må ein ta høgd for at Volda, som opererer i eit usikkert landskap, må bygge kompetanse og utvikle seg vidare på ei rekkje område for å vere ein solid studiestad for høgare utdanning også i framtida. Då er det jo litt dristig å satse på at spelereglane vil bli endra, seier Tobro.

Akkurat kva regjeringa meiner med at dei skal gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav er ikkje godt å seie.

Når Khrono spør om dette også gjeld krava for å bli akkreditert som universitet, er svaret frå Kunnskapsdepartementet at dette ikkje er avklart per no.

— Har nok utfordringar om ikkje sjølve vi skal gi oss ei ny runde med stolleik

Men som sagt er det først om krava for universitetsstatus blir endra at det er aktuelt for Roppen å vurdere å gå i universitetsretninga. Enn så lenge har han ikkje hastverk, om det skulle måtte bety samanslåing.

— Det er oppdraget vårt som må telle. Vi er ein av tre høgare utdanningsinstitusjonar i Møre og Romsdal, som er det fjerde lågaste fylket når det kjem til utdanningsnivå. Og dette må vi løyse på ein god måte. Den dagen vi ikkje klarer å løyse det, så kan ein ta ein seriøs diskusjon om desse tinga, seier Roppen og legg til:

— Vi har nok utfordringar om vi ikkje sjølve også skal gi oss ein ny runde med stolleik, dansing og ekteskap.

roar tobro universitetsstatus strategi nyheter johann roppen høgskulen i volda
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS