Rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda, rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde og kst.rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold er fortsatt uten fusjoner. Foto: Tove Lie
Rektor Johann Roppen ved Høgskulen i Volda, rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde og kst.rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold er fortsatt uten fusjoner. Foto: Tove Lie

Disse tre lever fortsatt singellivet

Struktur. Høgskolene i Volda, Molde og Østfold har ennå ikke funnet seg noen partnere å fusjonere med, tre år etter strukturreformen. Men noen av dem går fortsatt på «date».

Publisert

Trondheim (Khrono): Strukturreformens fødselshjelpere og Kunnskapsdepartementets tidligere «Kirsten Giftekniver», statsråd Torbjørn Røe Isaksen og statssekretær Bjørn Haugstad, har for lengst forlatt åstedet og gått videre til andre departementale jaktmarker. De to som har overtatt posisjonene, statsråd Iselin Nybø (V) og statssekretær Rebekka Borsch (V) er ikke like ivrige i å overtale/tvinge/friste landets gjenværende single høyere utdanningsinstitusjoner til å inngå nye forpliktende relasjoner.

Den vesle Høgskulen i Volda er fornøyd med å slippe fusjonsmaset, den ganske så mye større Høgskolen i Østfold har i grunnen aldri blitt mast på om å fusjonere, mens den lille Høgskolen i Molde fortsatt er på leit, uten at de så langt har funnet noen som kan passe.

Høgskolen i Østfold ligger ganske så nært Oslo, så vi ser i flere tilfeller at det ofte kan være en Davids kamp mot Goliat når det gjelder rekruttering for eksempel
Lars-Petter Jelsness-Jørgensen
Kst.rektor Høgskolen i Østfold

Savnet de ikke-fusjonerte stemmene

Rektorene Johann Roppen (Volda), Steinar Kristoffersen (Molde) og kst. rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen (Østfold) var alle tre i Trondheim på NTNUs strukturkonferanse som ble arrangert denne uka. Der overvar de en rekke innlegg og paneldebatter om vellykkede, men absolutt krevende fusjonsprosesser, vitnesbyrd om enkeltinstitusjoners historiske valg av partnere og hvorfor valgene ble som de ble, og ikke minst hva man synes tre år etter den siste store fusjonsbølgen i universitets- og høgskolesektoren.

Under første paneldebatt tvitret konstituert rektor Jelsness-Jørgensen ved Høgskolen i Østfold et bilde av panelet med rektor Dag Rune Olsen (UiB), Berit Rokne (HVL), Jørn Wroldsen (eks-Høgskolen i Gjøvik, nå NTNU), Anne Husebekk (UiT) og Gunnar Bovim (NTNU), der han ba om å finne minst en feil: Ingen av de institusjonene som hadde valgt å ikke fusjonere, var invitert inn.

Khrono samlet de tre rektorene fra de gjenværende høgskolene som mer eller mindre frivillig har valgt alenegang for å ta temperaturen på singellivet i en snart gjennomfusjonert universitets- og høgskolesektor.

— Jeg savnet stemmen fra de som har valgt å ikke fusjonere, sier Lars-Petter Jelsness-Jørgensen fra Høgskolen i Østfold.

Ingen fusjonsdebatt i Østfold

Høgskolen i Østfold har campus både i Halden og Fredrikstad, de tilbyr over 100 studier til 7.500 studenter og har 620 ansatte. Høgskolen i Østfold har et havarert fusjonsforsøk bak seg.

Høgskolene i Buskerud, Vestfold og Østfold, den daværende Oslofjordalliansen, fikk allerede i desember 2010 klarsignal fra Kunnskapsdepartementet til å utrede videre institusjonelt samarbeid, med sikte på sammenslåing til én institusjon innen 1. januar 2013. Men i 2012 ble det klart at motstanden både internt på høgskolen og eksternt i Østfold var så stor at ingen av de tre institusjonene anbefalte fusjon, selv om daværende Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud var positive.

Da Isaksen og Haugstad i 2014 begynte å snakke om den store strukturreformen, var det fortsatt ingen stemning for fusjoner i Østfold. Og nå, fem år senere, er det fortsatt ingen fusjonsdebatt i østfoldbyene, ifølge Jelsness-Jørgensen. Oslofjordalliansen er forlatt og de kaster ikke lange blikk over fjorden mot rektor Petter Aasen ved det som nå er Universitetet i Sørøst-Norge.

— Vi har ingen fusjonsdebatt. Men vi er pålagt via utviklingsavtalen å søke samarbeid, og da gjør vi det via øst-aksen og ser mot NMBU og OsloMet eventuelt, sier prorektor og kst.rektor Jelsness-Jørgensen.

Rektor hans Blom, som for tiden er sykmeldt, har sagt i et tidligere intervju med Khrono at han ikke var bekymret for å bli en av få høgskoler som står alene igjen etter fusjoner.

Davids kamp mot Goliat

— Det er fortsatt bachelorutdanninger som er hovedsatsingen til Høgskolen i Østfold?

— Det er det, men vi jobber nå med å opprette vårt første doktorgradsprogram.

— Og dere angrer fortsatt ikke på singellivet?

— Høgskolen i Østfold ligger ganske så nært Oslo, så vi ser i flere tilfeller at det ofte kan være en Davids kamp mot Goliat når det gjelder rekruttering for eksempel, sier Jelsness-Jørgensen.

Han opplever ikke noe politisk press på fusjon, det gjorde heller ikke Høgskolen i Østfold under den pågående strukturreformen.

Jeg snakker med alle fra både Trondheim, Bergen og Oslo
Johann Roppen
Rektor Høgskulen i Volda

Da var det annerledes med Høgskulen i Volda. De ble forsøkt fusjonert med både gulrot og pisk. De var på nippet til å gå inn i fusjon med Høgskulen i Sogna og Fjordane, men ble sviktet i siste liten da HiSF valgte å gå inn i den store Høgskulen på Vestlandet, sammen med Høgskolen Stord/Haugesund og Høgskolen i Bergen. Det er de som om noen år kan komme til å bli Norges 12.universitet.

Sveler i Volda

Statssekretær Bjørn Haugstad innrømmet i et avskjedsintervju i Khrono at det kunne hende at det går bra med alenegang for Høgskulen i Volda.

— Man kan aldri vite, kan hende er det rom for en liten motkulturdrevet institusjon på Nordvestlandet? Men når Høgskulen i Sogn og Fjordane nå er fusjonert inn i Høgskulen på Vestlandet så må Høgskulen i Volda finne ut hva som skal være deres konkurransefortrinn. Og det må være basert på noe mer enn nynorsk, sveler og fantastisk vestlandsnatur, sa han.

Og rektor Johann Roppen har nettopp blitt gjenvalgt for fire nye år, på et program som tilsier at de skal fortsette alene som høgskole.

Men det er likefullt en kontinuerlig fusjonsdebatt i Volda.

— Vi har et godt samarbeid i Universitetsnettverket på Vestlandet (UH-nett Vest), sier han, men understreker at han fortsatt snakker med mange.

— Med hvem da?

— Jeg snakker med alle fra både Trondheim, Bergen og Oslo, sier han.

Allianseplaner glapp

Roppen og Høgskulen i Volda var i sin tid en del av en litt mindre forpliktende allianse med Høgskolen i Molde og daværende Høgskolen i Oppland, som ønsket en foretaksmodell heller enn fusjon, men Kathrine Skretting og Oppland forsvant inn i fusjon med Høgskolen i Hedmark og med mål om å bli Universitetet i Innlandet, og departementet sa nei til alliansemodellen.

Høgskolen i Molde og rektor Steinar Kristoffersen er kanskje den av de tre som er mest aktive i jakten på en partner.

Det har til tider vært stor uenighet både internt på høgskolen og i høgskolens styre om det strategiske veivalget for Høgskolen i Molde, og blant annet om, eller hvem, de skal søke fusjon med.

Videre alenegang, fusjon med NTNU og eventuelt med Høgskulen i Volda har vært alternativer uten at man så langt har klart å samle seg om noen av dem.

— Hvem snakker du mest med, Kristoffersen, er det fortsatt NTNU?

Og hvis jeg i et kandidatintervju blir spurt om jeg mener at Høgskolen i Molde bør fusjonere med noen, så vil jeg svare ja.
Steinar Kristoffersen
Rektor, Høgskolen i Molde

— Vi har hatt samtaler med NTNU, og vi håper å få til samarbeid, men noen fusjon blir det nok ikke, sier Kristoffersen. Han har nettopp sagt at han ønsker å stille til rektorvalg for fire nye år.

— Og hvis jeg i et kandidatintervju blir spurt om jeg mener at Høgskolen i Molde bør fusjonere med noen, så vil jeg svare ja, sier han, uten at han vil være veldig tydelig på med hvem ennå.

Flere fusjoner kommer

I et intervju med Khrono da han ble valgt til rektor i 2017 sa han:

— Jeg tror ikke at en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Molde og en annen institusjon vil komme til å bli den siste. Hvis vi tenker 10-15 år framover tror jeg at vi har mange færre og noen få store høyere utdanningsinstitusjoner i landet, og det tror jeg også er et politisk ønske, uavhengig av hvilken regjering vi har, sa Kristoffersen den gangen.

Fra 1.januar 2017 hadde strukturreformen ført til at 19 statlige høgskoler var blitt til sju. Siden den gang har to av dem, Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge blitt universitet, samt at Høgskolen i Innlandet allerede har søkt universitetsstatus og Høgskulen på Vestlandet har bestemt seg for å gjøre det samme. Dermed er det tre igjen - Høgskolene i Molde, Volda og Østfold.

Og siste «date» er sikkert ennå ikke gjennomført.