Strukturreformen: Skal finne ut om fusjonene har gitt gevinster

Regjeringen vil finne ut hvor vellykket fusjonene i universitets- og høgskolesektoren har vært og vil kartlegge resultater før og etter.

Åtte fusjonerte universiteter og høgskoler har fått beskjed om å sette opp måltall på hvor de vil være i 2025, og tallene skal sammenlignes med 2013, som er satt som «nullpunktet», det vil si to år før strukturreformen ble innført.

5 mål, 10 indikatorer

Kunnskapsdepartementet har satt opp fem mål med i alt 10 indikatorer som det skal settes opp måltall på.

Ifølge brevet er denne gevinstrealiseringsplanen, som den kalles, en oppfølging av Granavolden-plattformen. altså samarbeidsdokumentet til regjeringspartiene. Der står det at regjeringen skal sørge for forpliktende gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter og strukturreformer.

Åtte har fått brev

Se brevet til de fusjonerte universitetene og høgskolene

De åtte som har fått brevet er Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet og VID vitenskapelige høgskole.

Innen 15. juni må de åtte universitetene og høgskolene sende inn forslag til måltall som de skal klare å nå innen 2025 på de 10 indikatorene. De skal også begrunne måltallene, går det fram av brevet.

Deretter inviterer Kunnskapsdepartementet de åtte institusjonene til et dialogmøte 23. august 2019. Hensikten med dialogmøtet er å diskutere forslagene til måltall for å gi departementet innspill og grunnlag for å sette måltall for 2025 i tildelings- og tilskuddsbrevene for 2020, heter det.

Mindre publisering, mer eksterne midler

I brevet har Kunnskapsdepartementet satt opp en tabell over hvordan de åtte fusjonerte har gjort det på de 10 indikatorene i 2017, som var rett etter fusjonene, sammenlignet med 2013.

Blant annet har vitenskapelig publisering samlet sett for de åtte fusjonerte gått ned med 2 prosent fra 2013 til 2017.

Tildeling av forskningsmidler fra Forskningsrådet per faglig ansatte har økt med 30 prosent, mens tildelingen av EU-midler per faglig ansatt har økt med 88 prosent.

Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet per faglige årsverk har gått ned med 19 prosent, mens andel internasjonalt samforfatterskap har økt med 14 prosent.

Husebekk: Ufullstendig bilde

Ved UiT Norges arktiske universitet ble Høgskolen i Tromsø fusjonert inn i 2009 og Høgskolen i Finnmark i 2013. Som en del av strukturreformen ble deretter Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad fusjonert inn i 2016.

2013-tallene, som er departementets nullpunkt, måler dermed tilstanden et halvt år etter UiTs andre fusjon.

— Vi skulle gjerne ha ønsket oss et tidligere nullpunkt, men når det er sagt så setter jeg generelt stor pris på at strukturreformen følges opp og at man undersøker hva fusjonene har gitt av gevinster, sier Husebekk.

— Er du fornøyd med indikatorene som departementet vil måle dere på?

— Jeg hadde ønsket meg indikatorer som ga et mer fullstendig bilde enn disse. For eksempel antall kompetente søkere per stilling etter fusjonen, og tall som måler kompetanseutviklingen hos de ansatte, sier hun og nevner videre:

Tall som viser studienes attraktivitet i form av søkertall, antall søknader om ekstern støtte til forskningsprosjekter og antall forskningsprosjekter som har skaffet seg internasjonale partnere etter fusjonen.

— Dette er tall som kunne vært med på å gi et mer fullstendig bilde av hva man har oppnådd med fusjonene, sier hun.

Skretting: Ønsker heterogenitet

Ved Høgskolen i Innlandet skal styret diskutere oppfølgingen av strukturreformen på sitt møte på Lillehammer 7. mai.

Også rektor Kathrine Skretting synes indikatorsettet de skal rapportere på er for smalt.

— Indikatorene som departementet har valgt ut ligger stort sett innenfor det vi vanligvis rapporterer på i årsrapportene våre og er slik sett greie, men jeg synes likevel at det blir litt feil at alle skal måles på det samme. Det viktige nå, når vi får flere nye universiteter, er å stimulere til heterogenitet i sektoren, sier hun.

Verdensledende i Innlandet?

Et av målene som de fusjonerte universitetene og høgskolene skal måles på er om de har verdensledende fagmiljøer. Indikatoren her er andel internasjonale samforfatterskap.

Skretting sier at indikatoren er grei, men hun stiller et stort spørsmål ved målet om at alle skal ha verdensledende miljøer.

— Vi har veldig ulike universiteter i Norge. Noen av dem har høye ambisjoner som forskningsuniversiteter, og sikter mot verdensledende forskningsmiljø. Høgskolen i Innlandet utdanner og forsker innenfor profesjonsutdanninger velferdssamfunnet trenger. Hva betyr verdensledende i denne sammenhengen? Kravet om at disse utdanningene er forskningsbaserte er av stor betydning. Det hever kvaliteten og bidrar til kontinuerlig utvikling, men å være verdensledende er noe ganske annet og treffer ikke veldig presist i mange av våre fagmiljøer, sier hun.

Ønsker å dyrke egenart

Skretting peker på at utviklingsavtalene er designet for å dyrke fram ulike profiler ved institusjonene. Det mener hun at indikatorsettet til Kunnskapsdepartementet også burde tatt høyde for.

— Men indikatorsettet er kanskje ikke tenkt å legge alle premissene for evalueringen av strukturreformen, sier hun.

— Man må passe på så ikke det vi skal måles på i denne gevinstrealiseringsplanen fører til at alle institusjonene skjæres over en kam. Det vil være et uheldig styringssignal, legger hun til.

Tabellen som Kunnskapsdepartementet har satt opp viser at Høgskolen i Innlandet (HINN) fikk inn 22 prosent mindre i midler fra Forskningsrådet og 67 prosent mindre EU-midler i 2017, sammenlignet med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark i 2013. På den annen side har bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økt med 20 prosent.

— Dette sier noe om HINNs egenart. Vi har relativt lave tall på eksterne forskningsmidler, men vi har gode oppdragsinntekter fra offentlige og private kunder, blant annet innen etter- og videreutdanning, sier hun og legger til:

— Det er viktig for oss å ha blikket nær bakken og passe på at det vi leverer er i tråd med behovene i en region med sine særpreg, blant annet en relativt lav andel med høyere utdanning i befolkningen.

Nord har satt opp forslag til måltall

Ved Nord universitet var forslag til måltall oppe på styremøtet 30. april.

Blant annet var forslaget fra rektor Hanne Solheim Hansen å sette et mål på 1 publikasjonspoeng per faglig ansatt i 2025. I 2013 var tallet 0,4 og i 2018 var tallet 0,6.

Andel førstekompetente blant de faglig ansatte skal opp til 70 prosent i 2025, sammenlignet med 50 prosent i 2013 og 60 prosent i 2018.

Målet er 60 doktorgrader i 2025, sammenlignet med 19 i 2013 og 30 i 2018.

Styret vedtok å gi rektor fullmakt til å ferdigstille forslag til måltall før de sendes inn til Kunnskapsdepartementet innen 15. juni.

— Gir indikatorenes om Kunnskapsdepartementet har valgt et godt bilde av hva man har oppnådd med fusjonen?

— Vi må se på dette som et første utkast, og jeg regner med at det vil være mulig for oss å påvirke hvilke indikatorer som skal brukes, sier Solheim Hansen.

15 mill. til evaluering av fusjoner

Struktur. 15 millioner kroner kan brukes til evaluering av strukturreformen i perioden fra august 2019 - 2023, viser Forskningsrådets utlysning.

I likhet med de andre fusjonerte er Nord universitet invitert til dialogmøte i Kunnskapsdepartementet 23. august.

Reformen skal evalueres

I tillegg til at departementet vil kartlegge konkrete gevinster ved fusjonen, har Forskningsrådet fått i oppdrag å lyse ut en forskningsbasert evaluering av strukturreformen.

• Les også: 15 mill til evaluering av fusjoner

Evalueringen er utlyst gjennom Finnut-ordningen (Forskning og innovasjon i utdanningssektoren), men det er ennå ikke bestemt hvem som skal gjøre den.

Forskningsrådet opplyser at bevilgningen vil bli avgjort på et styremøte i slutten av mai.

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal evalueringen belyse resultatene av strukturreformen på en omfattende og bred måte. Et sentralt spørsmål i vil være i hvilken grad strukturreformen fører sektoren nærmere målene for reformen, og vurderinger av hva som skal til for å realisere målene.

Evalueringen skal starte opp i 2019 og pågå i en tre- til femårsperiode. Denne evalueringen vil belyse resultatene av reformen på en mer omfattende og bredere måte enn den overordnede gevinstrealiseringsplanen som de vedlagte indikatorene er knyttet opp til.

• Les også: Khronos samlesider om strukturreformen
  
  

Meld deg på Khronos nyhetsbrev

Få siste nyheter fra Khrono på e-post

Siste nyheter:

Khronos store julequiz

Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser

Nøttesteik — på godt og vondt