Strukturreformen: Skal finne ut om fusjonene har gitt gevinster
Struktur. Åtte fusjonerte universiteter og høgskoler har fått beskjed av Kunnskapsdepartementet om å sette opp tall for hvilke resultater de skal ha oppnådd innen 2025. Flere er kritiske til indikatorene.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen vil finne ut hvor vellykket fusjonene i universitets- og høgskolesektoren har vært og vil kartlegge resultater før og etter.
Åtte fusjonerte universiteter og høgskoler har fått beskjed om å sette opp måltall på hvor de vil være i 2025, og tallene skal sammenlignes med 2013, som er satt som «nullpunktet», det vil si to år før strukturreformen ble innført.
5 mål, 10 indikatorer
Kunnskapsdepartementet har satt opp fem mål med i alt 10 indikatorer som det skal settes opp måltall på.
Jeg hadde ønsket meg indikatorer som ga et mer fullstendig bilde enn disse. For eksempel antall kompetente søkere per stilling etter fusjonen, og tall som måler kompetanseutviklingen hos de ansatte.
Ifølge brevet er denne gevinstrealiseringsplanen, som den kalles, en oppfølging av Granavolden-plattformen. altså samarbeidsdokumentet til regjeringspartiene. Der står det at regjeringen skal sørge for forpliktende gevinstrealisering i digitaliseringsprosjekter og strukturreformer.
Åtte har fått brev
Se brevet til de fusjonerte universitetene og høgskolene
De åtte som har fått brevet er Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Høgskulen på Vestlandet og VID vitenskapelige høgskole.
Innen 15. juni må de åtte universitetene og høgskolene sende inn forslag til måltall som de skal klare å nå innen 2025 på de 10 indikatorene. De skal også begrunne måltallene, går det fram av brevet.
Deretter inviterer Kunnskapsdepartementet de åtte institusjonene til et dialogmøte 23. august 2019. Hensikten med dialogmøtet er å diskutere forslagene til måltall for å gi departementet innspill og grunnlag for å sette måltall for 2025 i tildelings- og tilskuddsbrevene for 2020, heter det.
Mindre publisering, mer eksterne midler
I brevet har Kunnskapsdepartementet satt opp en tabell over hvordan de åtte fusjonerte har gjort det på de 10 indikatorene i 2017, som var rett etter fusjonene, sammenlignet med 2013.
Blant annet har vitenskapelig publisering samlet sett for de åtte fusjonerte gått ned med 2 prosent fra 2013 til 2017.
Tildeling av forskningsmidler fra Forskningsrådet per faglig ansatte har økt med 30 prosent, mens tildelingen av EU-midler per faglig ansatt har økt med 88 prosent.
Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet per faglige årsverk har gått ned med 19 prosent, mens andel internasjonalt samforfatterskap har økt med 14 prosent.
Husebekk: Ufullstendig bilde
Ved UiT Norges arktiske universitet ble Høgskolen i Tromsø fusjonert inn i 2009 og Høgskolen i Finnmark i 2013. Som en del av strukturreformen ble deretter Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Harstad fusjonert inn i 2016.
2013-tallene, som er departementets nullpunkt, måler dermed tilstanden et halvt år etter UiTs andre fusjon.
— Vi skulle gjerne ha ønsket oss et tidligere nullpunkt, men når det er sagt så setter jeg generelt stor pris på at strukturreformen følges opp og at man undersøker hva fusjonene har gitt av gevinster, sier Husebekk.
— Er du fornøyd med indikatorene som departementet vil måle dere på?
— Jeg hadde ønsket meg indikatorer som ga et mer fullstendig bilde enn disse. For eksempel antall kompetente søkere per stilling etter fusjonen, og tall som måler kompetanseutviklingen hos de ansatte, sier hun og nevner videre:
Tall som viser studienes attraktivitet i form av søkertall, antall søknader om ekstern støtte til forskningsprosjekter og antall forskningsprosjekter som har skaffet seg internasjonale partnere etter fusjonen.
— Dette er tall som kunne vært med på å gi et mer fullstendig bilde av hva man har oppnådd med fusjonene, sier hun.
Skretting: Ønsker heterogenitet
Ved Høgskolen i Innlandet skal styret diskutere oppfølgingen av strukturreformen på sitt møte på Lillehammer 7. mai.
Også rektor Kathrine Skretting synes indikatorsettet de skal rapportere på er for smalt.
— Indikatorene som departementet har valgt ut ligger stort sett innenfor det vi vanligvis rapporterer på i årsrapportene våre og er slik sett greie, men jeg synes likevel at det blir litt feil at alle skal måles på det samme. Det viktige nå, når vi får flere nye universiteter, er å stimulere til heterogenitet i sektoren, sier hun.
Verdensledende i Innlandet?
Et av målene som de fusjonerte universitetene og høgskolene skal måles på er om de har verdensledende fagmiljøer. Indikatoren her er andel internasjonale samforfatterskap.
Skretting sier at indikatoren er grei, men hun stiller et stort spørsmål ved målet om at alle skal ha verdensledende miljøer.
— Vi har veldig ulike universiteter i Norge. Noen av dem har høye ambisjoner som forskningsuniversiteter, og sikter mot verdensledende forskningsmiljø. Høgskolen i Innlandet utdanner og forsker innenfor profesjonsutdanninger velferdssamfunnet trenger. Hva betyr verdensledende i denne sammenhengen? Kravet om at disse utdanningene er forskningsbaserte er av stor betydning. Det hever kvaliteten og bidrar til kontinuerlig utvikling, men å være verdensledende er noe ganske annet og treffer ikke veldig presist i mange av våre fagmiljøer, sier hun.
Ønsker å dyrke egenart
Skretting peker på at utviklingsavtalene er designet for å dyrke fram ulike profiler ved institusjonene. Det mener hun at indikatorsettet til Kunnskapsdepartementet også burde tatt høyde for.
Man på passe så ikke det vi skal måles på i denne gevinstrealiseringsplanen fører til at alle institusjonene skjæres over en kam.Det vil være et uheldig styringssignal.
— Men indikatorsettet er kanskje ikke tenkt å legge alle premissene for evalueringen av strukturreformen, sier hun.
— Man må passe på så ikke det vi skal måles på i denne gevinstrealiseringsplanen fører til at alle institusjonene skjæres over en kam. Det vil være et uheldig styringssignal, legger hun til.
Tabellen som Kunnskapsdepartementet har satt opp viser at Høgskolen i Innlandet (HINN) fikk inn 22 prosent mindre i midler fra Forskningsrådet og 67 prosent mindre EU-midler i 2017, sammenlignet med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark i 2013. På den annen side har bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økt med 20 prosent.
— Dette sier noe om HINNs egenart. Vi har relativt lave tall på eksterne forskningsmidler, men vi har gode oppdragsinntekter fra offentlige og private kunder, blant annet innen etter- og videreutdanning, sier hun og legger til:
— Det er viktig for oss å ha blikket nær bakken og passe på at det vi leverer er i tråd med behovene i en region med sine særpreg, blant annet en relativt lav andel med høyere utdanning i befolkningen.
Nord har satt opp forslag til måltall
Ved Nord universitet var forslag til måltall oppe på styremøtet 30. april.
Blant annet var forslaget fra rektor Hanne Solheim Hansen å sette et mål på 1 publikasjonspoeng per faglig ansatt i 2025. I 2013 var tallet 0,4 og i 2018 var tallet 0,6.
Andel førstekompetente blant de faglig ansatte skal opp til 70 prosent i 2025, sammenlignet med 50 prosent i 2013 og 60 prosent i 2018.
Målet er 60 doktorgrader i 2025, sammenlignet med 19 i 2013 og 30 i 2018.
Styret vedtok å gi rektor fullmakt til å ferdigstille forslag til måltall før de sendes inn til Kunnskapsdepartementet innen 15. juni.
— Gir indikatorenes om Kunnskapsdepartementet har valgt et godt bilde av hva man har oppnådd med fusjonen?
— Vi må se på dette som et første utkast, og jeg regner med at det vil være mulig for oss å påvirke hvilke indikatorer som skal brukes, sier Solheim Hansen.
I likhet med de andre fusjonerte er Nord universitet invitert til dialogmøte i Kunnskapsdepartementet 23. august.
Reformen skal evalueres
I tillegg til at departementet vil kartlegge konkrete gevinster ved fusjonen, har Forskningsrådet fått i oppdrag å lyse ut en forskningsbasert evaluering av strukturreformen.
- Les også: 15 mill til evaluering av fusjoner
Evalueringen er utlyst gjennom Finnut-ordningen (Forskning og innovasjon i utdanningssektoren), men det er ennå ikke bestemt hvem som skal gjøre den.
Forskningsrådet opplyser at bevilgningen vil bli avgjort på et styremøte i slutten av mai.
Ifølge Kunnskapsdepartementet skal evalueringen belyse resultatene av strukturreformen på en omfattende og bred måte. Et sentralt spørsmål i vil være i hvilken grad strukturreformen fører sektoren nærmere målene for reformen, og vurderinger av hva som skal til for å realisere målene.
Evalueringen skal starte opp i 2019 og pågå i en tre- til femårsperiode. Denne evalueringen vil belyse resultatene av reformen på en mer omfattende og bredere måte enn den overordnede gevinstrealiseringsplanen som de vedlagte indikatorene er knyttet opp til.
- Les også: Khronos samlesider om strukturreformen
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Gigantisk etterslep på vedlikehold i Storbritannia
Britiske universiteter må bruke rundt 5,6 milliarder pund, rundt 73 milliarder kroner etter dagens kurs, for å få forskningslaboratoriene sine tilbake i full drift.
Det skriver Times Higher Education.
I en ny rapport fra National Audit Office (NAO)pekes det blant annet på en ubalanse i investeringene, ved at det stadig bygges nye laboratorier, samtidig som vedlikeholdet av eksisterende forskningsfasiliteter henger etter. Samtidig anslås det nå at det vil koste rundt 73 milliarder kroner å bringe alle universitetseide forskningsfasiliteter tilbake til full drift.
Totalt anslås det at den britiske universitetssektoren bruker mellom 20 og 25 milliarder kroner årlig på forskningsinfrastruktur. Av dette går rundt 10 milliarder kroner til vedlikehold.
NAO-rapporten viser at universiteter fortsatt bygger nye laboratorier, selv om tilstanden til eksisterende bygg forverres. I noen tilfeller har bygg også måttet stenges på grunn av helse- og sikkerhetsrisiko, blant annet knyttet til asbest.
Britiske universiteter, her representert ved Oxford University, sliter med et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Hilde Kristin Strand Skal samarbeide med Oxford
Bransjeorganisasjonen Regnskap Norge og University of Oxford har inngått en avtale om et toårig forskningssamarbeid.
Regnskap Norge skriver følgende i en pressemelding:
Med støtte fra Regnskap Norge skal forskere fra Oxford undersøke hvordan regnskapsforetak tilpasser seg kunstig intelligens og arbeider med kompetanseutvikling blant ansatte.
— Regnskapsbransjen er både teknologi- og kompetansetung, og stiller krav til løpende kompetanseutvikling for å opprettholde statsautorisasjon. Som bransjeorganisasjon er vi opptatt av å sikre et godt grunnlag for kompetansepåfyll. I en tid med økt bruk av kunstig intelligens er det særlig viktig å forstå hvordan teknologien kan anvendes på en klok og effektiv måte, forteller Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.
Prosjektet vil tilhøre University of Oxford sitt senter for Skills, Knowledge, and Organisational Performance (SKOPE) og ledes av Olav Schewe, som er økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford.
— Jeg ser frem til å undersøke hva som faktisk driver vellykket læring og tilpasning i bransjen, sier Schewe.
Fra venstre: Robert Klassen, professor ved universitetet i Oxford, Olav Schewe, økonom og tidligere revisormedarbeider med PhD innen læring fra University of Oxford, og Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge. University of Oxford, Department of Education UiO-topp går til PST
De siste sju årene har Berit Kolberg Rossiné vært direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Universitetet i Oslo.
Nå er hun klar for nye oppgaver. I en pressemelding opplyser Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at Rossiné er ansatt som ny direktør for samfunnskommunikasjon. Hun tiltrer i juni.
Berit Kolberg Rossine har hatt ansvaret for kommunikasjon ved Universitetet i Oslo de siste sju årene. Mats Arnesen – Jeg ser frem til å jobbe med PSTs viktige samfunnsoppdrag og bidra sammen med kollegaer til at kommunikasjonsfaget inngår som et integrert virkemiddel i den utadrettede virksomheten. God dialog med ulike deler av befolkningen og ulike sektorer er helt nødvendig for å løse oppgavene, sier Rossiné ifølge pressemeldingen.
Hun har tidligere jobbet som kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for kommunikasjon med ulike målgrupper i befolkningen, og jobbet med krisekommunikasjon og krisehåndtering, blant annet i forbindelse med terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 og under koronapandemien.
Assisterende sjef i PST Inga Bejer Engh er fornøyd med å få Rossiné på laget.
– PST skal identifisere trusler, formidle dem og ikke minst hindre alvorlige hendelser. Da er vi avhengig av god dialog med ulike deler av samfunnet. Vi ønsker nå å styrke vår utadrettede kommunikasjon mot sivilsamfunnet og i justissektoren, sier Engh i pressemeldingen.
Skal drøfta høgare løn med direktøren
Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.
Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.
Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene. Hilde Kristin Strand Forskingsfartøy i hamn på Sri Lanka
Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.
«Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.
«Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet. Tor Farstad – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.
Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.
Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.
Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.
Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.
Kan miste retten til å drive fagskole
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.
Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.
Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.
Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.
Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.
Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives. Jørgen Svarstad Disse to får Fridtjof Nansens belønning
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.
Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.
Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.
I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:
— Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.
Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».
Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».
Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.
Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell. Sverige skal styrke vernet om forsking
Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.
«Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.
– Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.
– Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.
Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.
Statsråd Lotta Edholm. Kristian Pohl AB/regeringen.se
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!