Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● fem høgskole-rektorer
Særnorske universitetsregler må fjernes
— Dagens regelverk for universitetsgodkjenning er merkverdig, det er særnorsk, og det har ikke med kvalitet å gjøre.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den norske universitets- og høgskolesektoren har blitt styrt mot færre og større institusjoner. Et viktig tiltak har vært å tillate høyskoler til å utvikle seg til å bli universitet. Universitetsutviklingen har vært en viktig kvalitetsutviklingsprosess som har kommet mange høyskoler og Norge til gode. Vi har sterkere og bedre institusjoner i dag.
Men utviklingen har hatt en skjev regionseffekt.
Det er spesielt kravene til doktorgradsprogrammene som er utfordringen. De er svært kostbare, samtidig som at institusjonene med det største regionsansvaret er substansielt svakere finansiert enn andre. Kombinasjonen av dagens regelverk og finansieringsmåte belønner de store utdanningsinstitusjonene i byene.
En utvikling mot et mer fornuftig regelverk vil ikke være kostbart for den nye regjeringen. Dagens regelverk er merkverdig, det er særnorsk, og det har ikke med kvalitet å gjøre. Det setter tilfeldige og unødvendig høye krav til hvor mange doktorgradsprogrammer man skal ha og til hvor mange studenter man skal ha på hvert program. Og det godtar ikke at man samarbeider med andre institusjoner om drift av og fagmiljø på programmene.
De lange prosessene mot universitetsgodkjenning er viktige kvalitetsprosesser for institusjonene. Denne utviklingen har kommet majoriteten av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren til gode. Når vi nå skal gå den siste etappen og få flere institusjoner med i denne utviklingen, ser vi at regelverket ikke virker kvalitetsdrivende for disse. Regelverket er så omfattende at høyskolene enten ikke kan melde seg på denne kvalitetsutviklingen, eller melde seg på og bli finansielt utarmet.
Når regelverket i tillegg virker både tilfeldig, unødvendig tungt og uten en utdanningsfaglig begrunnelse, er det vår konklusjon at der er på tide å revidere det.
Regjeringen ønsker å skape et godt utdanningstilbud i hele landet. Her er et forslag som enkelt vil bidra til dette.
Norge trenger flere regionsnære og arbeidslivsnære universiteter. Vi kan bidra til en sterk utvikling i den retningen dersom vi blir vist tillit ved at regelverket gjøres mer fornuftig . En satsing på å utvikle høyskolene til å bli universitet er en kvalitets- og læringsmessig effektiv måte å nå målet om desentralisert og fleksibel utdanning på. Vi er sikre på at en slik endring vil bidra til bedre utdanning, tilpasset både nærings- og arbeidslivets behov.
Derfor har vi sammen sendt de nye regjeringspartiene tre anbefalinger om endringer i akkrediteringskriteriene for norske universiteter:
- Kravet om at hver institusjon må tilby fire doktorgradsprogrammer alene for å bli universitet må endres.
- Kravet om at hvert program må ha 15 kandidater må fjernes.
- Samarbeid om doktorgrader må ikke stå i veien for universitetsstatus.
Til sammen vil disse endringene gi et bedre og mer desentralisert utdanningstilbud i Norge, legge til rette for mer samarbeid mellom undervisningsinstitusjoner og samtidig sikre en bedre ressursutnyttelse i norsk akademia.
Kravene er signert av:
- Laila Susanne Vars, Rektor Samisk høgskole (Sámi allaskuvla).
- Steinar Kristoffersen, Rektor, Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk.
- Johann Roppen, Rektor, Høgskulen i Volda.
- Arne H. Krumsvik, Rektor, Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensen stiftelse.
- Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, Rektor, Høgskolen i Østfold.
Les flere innlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Studentprotest mot videregående skole på campus
Innlandet trekker elleve studier fra opptaket
UHR vil at forskning skal telle for å kunne bli dosent
Dårlige svar på gode spørsmål
Ber UiB vurdere ekstern gransking av opprykkssaka. — Dette er ein skandale
Mest lest
Rapport: Nord universitet skulle aldri godkjent turen som endte med dødsfall
Mangfold-forskeren skulle til Norge. Trump-administrasjonen sa nei
Foredragene til denne professoren koster tusen kroner minuttet
Opprykksaka: Nektar å opplyse kven som stod bak anonymt notat
Trekker flere studier fra høstens opptak