Debatt ● fem høgskole-rektorer
Særnorske universitetsregler må fjernes
— Dagens regelverk for universitetsgodkjenning er merkverdig, det er særnorsk, og det har ikke med kvalitet å gjøre.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den norske universitets- og høgskolesektoren har blitt styrt mot færre og større institusjoner. Et viktig tiltak har vært å tillate høyskoler til å utvikle seg til å bli universitet. Universitetsutviklingen har vært en viktig kvalitetsutviklingsprosess som har kommet mange høyskoler og Norge til gode. Vi har sterkere og bedre institusjoner i dag.
Men utviklingen har hatt en skjev regionseffekt.
Det er spesielt kravene til doktorgradsprogrammene som er utfordringen. De er svært kostbare, samtidig som at institusjonene med det største regionsansvaret er substansielt svakere finansiert enn andre. Kombinasjonen av dagens regelverk og finansieringsmåte belønner de store utdanningsinstitusjonene i byene.
En utvikling mot et mer fornuftig regelverk vil ikke være kostbart for den nye regjeringen. Dagens regelverk er merkverdig, det er særnorsk, og det har ikke med kvalitet å gjøre. Det setter tilfeldige og unødvendig høye krav til hvor mange doktorgradsprogrammer man skal ha og til hvor mange studenter man skal ha på hvert program. Og det godtar ikke at man samarbeider med andre institusjoner om drift av og fagmiljø på programmene.
De lange prosessene mot universitetsgodkjenning er viktige kvalitetsprosesser for institusjonene. Denne utviklingen har kommet majoriteten av institusjonene i universitets- og høyskolesektoren til gode. Når vi nå skal gå den siste etappen og få flere institusjoner med i denne utviklingen, ser vi at regelverket ikke virker kvalitetsdrivende for disse. Regelverket er så omfattende at høyskolene enten ikke kan melde seg på denne kvalitetsutviklingen, eller melde seg på og bli finansielt utarmet.
Når regelverket i tillegg virker både tilfeldig, unødvendig tungt og uten en utdanningsfaglig begrunnelse, er det vår konklusjon at der er på tide å revidere det.
Regjeringen ønsker å skape et godt utdanningstilbud i hele landet. Her er et forslag som enkelt vil bidra til dette.
Norge trenger flere regionsnære og arbeidslivsnære universiteter. Vi kan bidra til en sterk utvikling i den retningen dersom vi blir vist tillit ved at regelverket gjøres mer fornuftig . En satsing på å utvikle høyskolene til å bli universitet er en kvalitets- og læringsmessig effektiv måte å nå målet om desentralisert og fleksibel utdanning på. Vi er sikre på at en slik endring vil bidra til bedre utdanning, tilpasset både nærings- og arbeidslivets behov.
Derfor har vi sammen sendt de nye regjeringspartiene tre anbefalinger om endringer i akkrediteringskriteriene for norske universiteter:
- Kravet om at hver institusjon må tilby fire doktorgradsprogrammer alene for å bli universitet må endres.
- Kravet om at hvert program må ha 15 kandidater må fjernes.
- Samarbeid om doktorgrader må ikke stå i veien for universitetsstatus.
Til sammen vil disse endringene gi et bedre og mer desentralisert utdanningstilbud i Norge, legge til rette for mer samarbeid mellom undervisningsinstitusjoner og samtidig sikre en bedre ressursutnyttelse i norsk akademia.
Kravene er signert av:
- Laila Susanne Vars, Rektor Samisk høgskole (Sámi allaskuvla).
- Steinar Kristoffersen, Rektor, Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk.
- Johann Roppen, Rektor, Høgskulen i Volda.
- Arne H. Krumsvik, Rektor, Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensen stiftelse.
- Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, Rektor, Høgskolen i Østfold.
Les flere innlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Vi må tenke nytt om læring og kompetanse for fremtidens arbeidsliv
Det er pedagogikk som er limet i lærerutdanninga
Disse landene trekker størst andel av sine publiserte artikler
Reagerer på de store forskjellene i driftsmidler for stipendiater
Kathrine Sund-Henriksen (1980 — 2025)
Mest lest
Flere tusen forskere krever oppgjør med Elon Musk
Torstein kom inn på lærerstudiet med 2 i norsk, Endre kom inn med 2 i matte
Kathrine Sund-Henriksen (1980 — 2025)
Her får du mer penger om du er fagorganisert. Slik gikk det i lønnsoppgjøret
Norske forskere rammes av Trumps forskningskutt. — Helt horribelt