Debatt ● Fløtten, lian, opheim, storsul, urdal
Å motvirke utenforskap bør bli en ny norsk «mission»
Ledere ved fem forskningsinstitutter ber om et nytt samfunnsoppdrag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Norge skal de nærmeste årene gjennom store omstillinger. Vi skal ut av oljeøkonomien og gjennom en digital transformasjon med økt globalisering. Skal omstillingene være bærekraftige også i sosial forstand, må vi klare omstillingene uten økning i ulikhet og uten at grupper faller utenfor arbeidsliv og andre fellesskap.
Sterke velferdsordninger bidrar i dag til å redusere forskjeller og kombinasjonen av velferds- og kompetansepolitikk styrker omstillingsevnen. Perspektivmeldinga peker imidlertid på at offentlige utgifter vil vokse mer enn inntektene i tida framover. Dette betyr at velferdsstaten må omstilles samtidig som økonomien omstilles, og høy deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for velferdsstatens bærekraft.
Økende ulikhet antas å være en viktig årsak til økt mistillit, og ulikhet næres av utenforskap.
Fløtten, Lian, Opheim, Urdal og Storsul
Den politiske utviklingen i flere land tyder på økende mistillit mellom befolkningsgrupper. Migrasjon og globalisering øker spenning mellom befolkningsgrupper og regioner. Økende ulikhet antas å være en viktig årsak til økt mistillit, og ulikhet næres av utenforskap. Norge skiller seg ut i internasjonal sammenheng med høye tillitsnivåer. Verdien av dette har vi blant annet sett under pandemien. Norge bør derfor ha en ekstra sterk interesse i å unngå utenforskap som bidrar til økende ulikhet og lavere tillitsnivåer.
Årsakene til utenforskap er mange og ofte sammensatte. Skal man lykkes i å motvirke utenforskap kreves innsats fra myndighetene, fra velferdsstatens etater, fra aktørene i arbeidslivet, fra frivilligheten – og fra forskningen. For å finne de riktige virkemidlene for å redusere utenforskap må innsatsen være kunnskapsbasert.
Norge har sterke forskningsmiljøer med faglige forutsetninger og internasjonale nettverk som kan bidra til å møte et slikt samfunnsoppdrag. I tillegg til de nasjonale interessene knyttet til forskning for å motvirke utenforskap, er dette temaet av stor internasjonal relevans. Mange land har langt større utenforskapsproblemer enn Norge, og forskning på forutsetningene for Norges, relativt sett, gunstige posisjon er etterspurt.
Flere forskningsinstitutt har derfor foreslått «motvirke utenforskap» som et samfunnsoppdrag i den nye langtidsplanen. Å motvirke utenforskap er avgjørende for at Norge skal lykkes med de store omstillingene vi står overfor.
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Les også:
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår