Forskning og innovasjon
OECD anbefaler Norge å gjøre som EU: Satse på «missions»
OECD mener at Norge har gode forutsetninger for å lykkes med «missions» som et nytt grep for å løse store samfunnsutfordringer.
OECD trekker fram Grønn plattform som en «mission» i Norge. UiT og smelteverket Finnfjord AS har fått midler gjennom ordningen og har vist at alger kan være løsningen på lønnsom CO2-fangst og utnyttelse. Her er UiT-forskerne Nerea Johanna Aalto og Gunilla Eriksen ved algetankene på Finnfjord smelteverk.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Norge har gode forutsetninger for å kunne sette alle kluter til for å løse store samfunnsutfordringer gjennom «missions», slik som EU satser på.
Det konkluderer OECD med i rapporten «Missions-oriented Innovation Policy in Norway».
— Dere har sterke ambisjoner om å løse store samfunnsutfordringer, det er stor tiltro til myndighetene, mange sektorer er involvert i forsknings- og innovasjonspolitikk og Norge investerer mye i forskning- og utvikling i forhold til befolkningsstørrelsen, sa OECD-forskeren Philippe Larrue på et seminar som Kunnskapsdepartementet arrangerte om «missions» torsdag.
Han anbefaler Norge å å satse på større og mer transformerende missions, først gjennom en pilot, og at disse er linket til missions som EU har blinket ut: Bærekraftige hav, tilpasning til klimaendringer, klimanøytrale og smarte byer, jordhelse og mat, og kampen mot kreft.
På den annen side påpeker Larrue at forsknings- og innovasjonspolitikken i Norge er fragmentert og sektorstyrt, og at det kan gjøre det mer utfordrende å få til slike store satsinger.
Ber om innspill
Fredag 10. september går høringsfristen for Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ut. Planen revideres hvert fjerde år, og neste plan skal legges frem i oktober 2022.
Der lanserer regjeringen missions som et nytt grep for å løse store samfunnsutfordringer som pandemi og klimakrise. Et av hovedspørsmålene i høringen er hvordan slike missions bør være innrettet og på hvilke områder de skal brukes.
Tidligere har for eksempel Forskningsrådets rådgivende internasjonale utvalg fremmet et konkret forslag om at regjeringen bør lansere en første norske mission for å svare på klimakrisen.
Det siste månedene har debatten gått om i hvilken grad forskning og innovasjon bør styres for å løse slike store samfunnsutfordringer. Blant annet er professor Ola Kvaløy ved Universitetet i Stavanger bekymret for at disse store definerte samfunnsoppdragene blir for dominerende og går utover den frie, nysgjerrighetsdrevne forskningen.
Skal utredes
Kunnskapsdepartementet har nå bedt Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) om å utrede fordeler og ulemper ved å innføre missions i Norge. Analysen skal være ferdig i februar 2022 og inngå i revideringen av Langtidsplanen.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Man kan få inntrykk av at det er nytt med store satsinger, men det har vært diskutert i lang tid. Nå er det mer interesse for det og det er også politisk brennbart, sa Håkon Normann i Nifu.
Han forklarer missions som en tilnærming rettet mot å løse store sosiale og globale utfordringer som krever en omstrukturering av samfunnet og økonomien.
— Forskningsplitikken har lenge vært orientert slik, men nå gjelder det den brede innovasjonspolitikken. Her er missions et grep for å virkeliggjøre en transformativ innovasjonspolitikk. Dette krever stor grad av koordinering, involvering og politisk vilje, sa han.
Nifu skal nå kartlegge og beskrive ulike modeller og typer av slike satsinger, men de skal bygge på det som allerede er gjort på dette i Norge.
Allerede missions i Norge
OECD-forskeren Philippe Larrue har sett spesielt på to satsinger som kan kalles missions i Norge. Den ene var Pilot E, som er en ordning som skal bidra til at helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi skal bli raskere utviklet. De andre er Climit, et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.
— Jeg ble veldig imponert over disse, sa han på seminaret.
Larrue trakk også fram Grønn Plattform, som er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. I 2021 er det satt av 333 millioner kroner til ordningen.
Tidligere denne uken fikk UiT Norges arktiske universitet og smelteverket Finnfjord AS, sammen med flere samarbeidspartnere, 93,3 millioner kroner fra Grønn Plattform til et algeprosjekt. Det går ut på å dyrke alger i store tanker. Disse spiser CO2 fra industrirøyken, samtidig som det produseres fiskefor.
— Så Norge er allerede i gang med missions, men dere bør skalere opp og få dette opp på et høyere nivå, anbefaler OECD-forskeren.
