høring om langtidsplanen
Skepsis til å innføre «missions» i Norge
Noen applauderer, men høring viser at mange er bekymret for at satsingen på «missions» skal gå utover den frie forskningen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I forslaget til ny langtidsplan som har vært på høring, lanseres «missions» som et nytt grep i forsknings- og innovasjonspolitikken for å løse store samfunnsutfordringer, som for eksempel klimakrisen.
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skal revideres og ny plan være klar i oktober 2022.
Et av hovedspørsmålene i høringen er hvordan slike missions, eller på norsk samfunnsoppdrag, bør være innrettet og på hvilke områder de skal brukes.
Høringssvarene fra universitetene viser en god del skepsis til missions, og en viss frykt for at slike definerte, konkrete satsinger skal gå utover den frie forskningen. Flere påpeker også at slike satsinger må finansieres ved friske midler.
Kritikk fra Bergen
Universitetet i Bergen (UiB) er aller mest skeptisk.
I høringsuttalelsen advarer UiB om at missions kan svekke faglig autonomi, forskningsfrihet og dermed kvaliteten på norsk kunnskapsdanning.
UiB påpeker at innføring av samfunnsoppdrag eller missions innebærer konsentrasjon av forskningsinnsats på konkrete områder og mener det er en fare for at smale interesser vil få for stor innflytelse over innholdet i forskningen og utdanningen.
«UiB savner vitenskapelig belegg for at samfunnsoppdrag virkelig vil bli en mer effektiv måte å bruke de viktige ressursene på i kommende tiårsperiode», heter det.
Hagen: Uklart definert
Rektor Margareth Hagen mener at missions framstår uklart definert i forslaget til langtidsplan.
— Hvis vi skal gå i gang med slike satsinger, må det i hvert fall være klart hvordan de skal plasseres i forhold til andre virkemidler. Det ligger jo allerede langsiktige prioriteringer i langtidsplanen, for eksempel hav, så på den måten har vi allerede missions. Men hvis det er snakk om nye missions som skal legges på toppen, er vi skeptiske, sier Hagen.
Hun sier at hun håper at utredningen som Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, utdanning og forskning) skal gjøre vil bringe mer klarhet. Forskningsinstituttet har fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utrede fordeler og ulemper ved å satse på missions i Norge, og skal levere sin rapport i februar 2022.
— Etter det kan vi kanskje ta stilling til det på nytt, sier Hagen.
UHR: Må ikke svekke fri forskning
EU har blinket ut fem missions: Bærekraftige hav, tilpasning til klimaendringer, klimanøytrale og smarte byer, jordhelse og mat, og kampen mot kreft. Første utlysning vil komme i høst. Spørsmålet er om Norge skal satse på en eller flere av disse.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) mener at Norge bør henge seg på den som handler om tilpasning til klimaendringene, spesielt med vekt på omstilling fra en olje- og gassbasert økonomi til en grønn økonomi. Satsingen må få friske midler, ifølge UHR, og de ikke må organiseres slik at de svekker den frie forskningen og forskernes akademiske frihet.
Og selv om det trengs rask omstilling, må ikke dette gå på bekostning av forskningskvalitet og at forskningen må skje innenfor etisk forsvarlige rammer, påpeker UHR i sitt høringssvar.
UiO: Åpen for missions, men..
Universitetet i Oslo viser til at missions er et helt nytt virkemiddel i EU. Det finnes derfor ingen erfaringer fra EU om effekten av å introdusere slike satsinger i forskningssystemet, noe UiO hadde ønsket seg før Norge eventuelt hiver seg på.
Likevel er UiO åpen for at disse nye satsingene kan spille en rolle i kunnskapssystemet, men skriver i høringssvaret:
«Det er viktig at etableringen av en slik ordning balanseres av solide grunnforskningsbevilgninger og at det sikres at det også i disse missions blir godt rom for kritiske perspektiver.»
UiO mener finansieringen av satsingene ikke må tas fra de frie arenaene eller fra institusjonenes bevilgninger, og at man bør eksperimentere i småskala før et slikt virkemiddel rulles ut for fullt.
NTNU ser mange utfordringer
NTNU foreslår «Grønn omstilling av Nordsjøen/Omstilling av norsk olje- og gassøkonomi til en grønn økonomi innen 2035» som en mission i Norge.
I høringsvaret kan man likevel lese en betydelig skepsis mot å etablere en eller flere slike store missions eller samfunnsoppdrag.
«Vi ser at dette kan være en utfordrende arbeidsform med betydelige transaksjonskostnader sammenlignet med eksisterende virkemidler, roller og bidrag fra aktørene», skriver NTNU.
Vi ser at dette kan være en utfordrende arbeidsform med betydelige transaksjonskostnader.
Høringsuttalelse fra NTNU.
NTNU peker på flere utfordringer med å opprette, drifte og evaluere missions i Norge. Kritiske faktorer er, ifølge universitetet, koordinering på tvers av aktører, policynivåer og sektorer, å utvikle forpliktende mål, indikatorer og evalueringskriterier, finansieringen av missions og aksept i samfunnet.
Rom for nysgjerrighet
Ved Universitetet i Stavanger har professor og dekan Ola Kvaløy uttrykt bekymring for at satsingen på store definerte samfunnsoppdrag skal gå utover den frie, nysgjerrighetsdrevne forskningen.
I høringssvaret skriver UiS at en eventuell satsing på missions i Norge også må inneholde en solid satsing på grunnleggende og grensesprengende forskning.
«Om vi skal utvikle missions i Norge, bør de ha en mer tverrfaglig innretning, og i større grad innrettes på å se på virkningen av mulige løsninger enn på den spesifikke løsning per se», heter det.
UiT og OsloMet positive
UiT Norges arktiske universitet har en positiv holdning til samfunnsoppdrag og mener at tankesettet bak er godt. Universitetet påpeker at det er behov for virkemidler nasjonalt og internasjonalt som gjør det mulig å jobbe med store samfunnsutfordringer og systemperspektiver.
«Slike utfordringer krever gjerne radikal tverrfaglighet, transdisiplinær tilnærming, internasjonalt samarbeid og politisk vilje. Det krever også at alle sektorer og fagdepartementer arbeider sammen mot felles mål», skriver UiT, som mener Norge må bidra til å løe de fem missions som EU har pekt på.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
OsloMet er også mener også at samfunnsoppdrag er en god måte å organisere forsknings- og innovasjonsinnsatsen på, men mener at det trengs en annen forståelse av hva som er samfunnsutfordringer. Sosial ulikhet og sammenhengen mellom sosial ulikhet, sosial integrasjon og deltakelse i offentligheten må få større oppmerksomhet, mener OsloMet.
Krever bredt samarbeid
Både Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Universitetet i Agder (UiA) applauderer forslaget om å utvikle et samfunnsoppdrag eller en mission knyttet til omstilling av norsk olje og gassøkonomi til en grønn økonomi innen 2035.
UiA foreslår i tillegg at man vurderer et samfunnsoppdrag i Norge for økt inkludering og redusert frafall fra arbeids- og samfunnsliv.
Begge mener at metoden for å løse samfunnsoppdraget eller -oppdragene må innebære bredt samarbeid mellom fag, sektorer og samfunnsaktører.
USN understreker at den akademiske friheten og uavhengigheten i universitets- og høyskolesektoren må ivaretas.
Høgskulen på Vestlandet støtter forslaget fra Forskningsrådets rådgivende internasjonale utvalg om først å iverksette en «prøve-misson» med tanke på å utvikle et verktøy for framtidige satsinger.
Minst 5 milliarder
Forskningsrådet er den mest ambisiøse og konkrete og mener at Langtidsplanen bør omfatte et samfunnsoppdrag eller mission på minst 5 milliarder kroner i friske midler over de neste fire årene.
Dette er nødvendig for å sikre framdrift i omstillingen til tiden etter oljen, mener Forskningsrådet, som ønsker at midlene skal bidra til at det utvikles nye lønnsomme næringer innenfor rammen av nullutslipp og bærekraft. Omleggingen skal gi nye arbeidsplasser og videreutvikling av velferdssamfunnet, ifølge forslaget.
Forskningsrådet viser til at EU har definert fem missions,P og Danmark har bestemt å sette i gang fire slike satsinger innen grønn omstilling og sirkulær økonomi med budsjett på 750 millioner per år. Norge bør følge etter, mener Forskningsrådet, som påpeker at det er behov for å skape sterke forskningsmiljøer som er i samspill med privat og offentlig sektor og samfunnet forøvrig.
Regning uten vert?
Nifu definerer missions som en tilnærming rettet mot å løse store sosiale og globale utfordringer som krever en omstrukturering av samfunnet og økonomien.
Denne tilnærmingen er ikke noe nytt, ifølge Nifu, men har fått en renessanse gjennom tankegodset til økonomen Mariana Mazzucato og oppfølgingen innenfor EUs rammeprogram og i flere enkeltland.
Nifu påpeker at slike missions krever oppfølging fra flere politikkområder enn de som inngår i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.
En plan som krever oppfølging på andre politikkområder, uten å ha mekanismer og mandat for dette, risikerer å «gjøre opp regning uten vert», mener Nifu.
