Debatt ● Karen Eg Taraldrud
Misforstått om advokatutgifter i fuskesaker
NTNU foreslår advokatsalær i saker om fusk fastsatt etter en stykkprisordning. Det kan reises flere innvendinger mot forslaget, skriver Karen Eg Taraldrud.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Khrono publiserte 10. og 11. april et brev fra NTNU til
Kunnskapsdepartementet, hvor NTNU foreslår advokatsalær i saker om fusk fastsatt
etter en stykkprisordning. Det kan reises flere innvendinger mot forslaget.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Brevet fra NTNU nevner uttrykkelig fuskesaker. Studenters rett til advokatbistand gjelder imidlertid også andre saker som kan ende med terminering av studierett. En særskilt ordning for saker om mulig fusk vil derfor komplisere, heller enn forenkle praksis.
Forslaget fra NTNU ser ut til å være begrunnet i kostnadshensyn. Hvorvidt en stykkprisordning faktisk vil redusere kostnadene i fuskesaker er et åpent spørsmål.
For å illustrere viser jeg til praksis i NMBUs klagenemnd (nemnd for studentsaker), som jeg har mange års befatning med. Her innkalles studentene til fysisk møte med advokatbistand i alle saker hvor studenten kan kreve det. I koronatiden riktig nok digitale møter. I praksis møter nesten ingen studenter uten advokat. Klagenemnda finner det nødvendig å møte studentene i saker om mulig fusk, da det ellers er vanskelig å vurdere det subjektive skyldkravet som er sentralt for reaksjonen i fellende avgjørelser. Studenten har sjeldent innblikk i rettsregler og praksis på området, og trenger derfor advokatbistand.
Vi merker at advokatenes innsats bidrar til en ryddigere saksgang enn vi ellers kunne forvente. Dette innebærer spart arbeid og sparte kostnader for klagenemndas medlemmer og sekretær. Selv om arbeidsbesparelsene neppe kan tallfestes, må forholdet tas med i vurderingen av advokatkostnader i sanksjonssaker. Det har hendt at vi har måttet redusere salærkrav, og vi har ikke nølt med dette. Alt i alt har vi utviklet en praksis som er kostnadsmessig forsvarlig. Det ser ut til at dette bekreftes av oversikten over institusjonenes kostnader, slik de presenteres av Khrono i det nevnte oppslaget.
Dersom en stykkprisordning skal føre til kostnadsreduksjon, må dette ventelig høre sammen med tilpasset eller redusert innsats fra advokatenes side. NTNUs brev gir inntrykk av dårlige erfaringer med kvaliteten på advokatarbeidet. Ved NMBU har vi mest gode erfaringer med en lokal advokat som de fleste studenter har benyttet. Vi har opplevd varierende tilnærminger til sakene fra andre advokater, og vi ser ikke bort fra at advokatenes erfaring med sakstypene og kjennskap til klagenemndas arbeidsrutiner er en fordel.
Eksamen som er beheftet med fusk må annulleres ut fra gyldighetsbetraktninger, og dette er sjeldent kontroversielt. I tillegg kommer ofte utestenging av studenten for ett eller to semestre, avhengig av skyldgraden. Utestenging er en administrativ sanksjon, og omfattet av særlige regler i forvaltningsloven og universitets- og høyskoleloven. Det er derfor ikke riktig å sammenligne sakstypen med de forvaltningssaker og privatrettslige sakene som NTNU opplister i sitt brev. Studentene må gis den rettsbeskyttelse de trenger og har krav på, og dette beror ikke på vedtaksorganenes sammensetning, slik det anføres i brevet fra NTNU. Klagenemndenes vedtak skal ikke være studentpolitisk basert. Nemndene skal fatte rettslige avgjørelser. En student som er mistenkt for fusk er part i en sak, hvor motparten er læringsinstitusjonen. Dette er et skjevt styrkeforhold, som best kan kompenseres ved advokatbistand for studenten.
Dersom advokatenes innsats utgjør et problem, kan det tenkes at oppmerksomheten heller bør rettes mot arbeidsrutiner eller andre forhold ved kontakt med advokater.
