Advokatutgifter til fuskesaker har mer enn doblet seg på ett år

I 2021 skjøt antall fuskesaker i været. Det var registrert 1165 saker med fusk, men 135 av sakene endte med frifinnelse. Resten av sakene endte med ulike sanksjoner, fra et lite fåtall som kun fikk annullert eksamen, til annullering og utestengelse over ett eller to semestre.

De tallene Khrono har fått innsyn i viser at minst 400 av de 1030 som fikk den strengeste reaksjonen med utestengelse i to semestre. Hele 101 av dem har tilhold ved Universitetet i Agder. Også Høgskolen i Innlandet hadde mange studenter med strengeste straff med sine 82.

fusk

Utestengte studenter øker. Mars 2022: 407 saker

Har krav på gratis advokat

Universiteter og høgskoler må betale advokatutgiftene til studentene som blir tatt i fusk og ønsker advokat. I 2021 og ble utgiftene over dobbelt så høye som året før.

Kravet om å dekke advokatutgiftene følger av universitets- og høgskoleloven, og gjelder saker hvor det innstilles eller vedtas utestengning ved fusk. Dessuten gjelder det i politiattestsaker.

Utgiftene dekkes etter sats for offentlige salær, som fra 1. januar 2022 er på 1121 kroner per time, men det er ikke satt noe tak på hvor mange timer som kan brukes.

Khrono har samlet inn tall fra universiteter og statlige høgskoler. Så langt har 12 av 14 svart, og til sammen beløp deres utgifter seg til 8,9 millioner kroner i 2021 (mangler tall for OsloMet og Høgskolen i Volda). Det er rundt regnet 2,4 ganger så mye som året før, i 2020.

NTNU: — Vi må få et tak

Situasjonen har fått NTNU til å reagere prinsipielt. NTNU sendte fredag brev til Kunnskapsdepartementet om saken.

Det var Universitetsavisa som først omtalte brevet.

Klagenemnda ved NTNU behandlet 129 fuskesaker i 2021, mot 55 i 2020. I alt ble det dekket advokatregninger for studenter på 1,3 millioner kroner i 2020 og 2021.

Prorektor for utdanning ved NTNU, Marit Reitan, poengterer i en e-post til Khrono at det ikke er økte utgifter som har motivert NTNU til å sende henvendelsen til Kunnskapsdepartementet.

— For NTNU er dette en prinsipiell sak og ikke et spørsmål om kostnader. NTNU har et ansvar for å bidra til fornuftig forvaltning av det offentliges midler, skriver Reitan. Hun legger til at NTNU spilte inn det samme i sitt høringssvar til ny universitets- og høgskolelov i juni 2020, før økningen i antall saker og tilhørende advokatutgifter hadde kommet.

— Pandemien har aktualisert problemstillingen, og det er derfor vi løfter saken på nytt, legger Reitan til.

— Hva er årsaken til at NTNU mener det er et behov for et tak på antall timer per sak?

— Etter vår oppfatning blir det i flere saker brukt mer tid enn det som er rimelig og nødvendig. Vi ser også en tendens til at det fremmes anførsler som i realiteten har lite for seg, skier Reitan. Hun legger til:

— Terskelen for å klage blir lav når utgiftene dekkes av det offentlige og klagen ikke kan føre til strengere reaksjoner enn førsteinstansen har vedtatt. Det kan også virke som om studentene gis urealistiske forventninger til hva de kan oppnå med en klage.

Reitan trekker fram at det er vanlig i en del andre saker hvor det offentlige gir fri advokat, å ha et makstak på antall advokattimer.

— Som eksempel kan nevnes utlendingssaker, oppsigelse av arbeidsforhold eller husrom, erstatning på grunn av personskade og voldsoffersaker. Dette er saker hvor det gis et visst antall timer fri rettshjelp fordi sakene er av stor velferdsmessig betydning (rettshjelpsloven og stykkprisforskriften). Det er vanskelig å se at ordningen skal være langt bedre i fuskesaker, mener Reitan.

• Se også: Her er NTNU sitt brev til Kunnskapsdepartementet

— Har satt ned salær til advokat

— Oppfatter man det slik at advokatene bruker flere timer enn det som strengt tatt er nødvendig, når det er en helt åpen ramme?

— Klagenemnda kan sette ned salæret dersom det er brukt lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig. Dette har blitt gjort ved flere anledninger, svarer Reitan.

— Vet dere ca. hvor stor andel av studentene skaffer seg advokat?

— Vi har ikke konkrete tall på dette, men vi ser at det har blitt mer og mer vanlig at studentene benytter advokat i fuskesaker. Der det for en del år siden bare unntaksvis var studenter som benyttet adgangen, er det i dag langt flere som benytter seg av advokat i disse sakene, svarer Reitan

NSO: Viktig med rettshjelp

Leder av Norsk studentorganisasjon, Tuva Todnem Lund, påpeker at studenten blir liten i møte med et stort system.

— Vi mener at studentene må ha et system rundt seg som hjelper til med rettslig kompetanse, sier hun.

Lund mener det er bra at det går med mer penger til rettslig hjelp til studenter.

— Det betyr at flere studenter får den støtten og hjelpen de trenger.

— NTNU har foreslått å sette et tak for tiden studenter kan få gratis advokathjelp. Hva tenker dere om det?

— Det er vi veldig skeptiske til. Vi syns egentlig forslaget er både rart og merkelig. Det er snakk om studenter som ikke får den hjelpen de trenger om man setter et tak for advokatutgiftene.

Fuskesaker

Studenter bekymret for NTNUs advokatutgift-forslag

1,4 millioner ved Universitetet i Agder

Ved Universitetet i Agder (UiA) ble det brukt 1,4 millioner kroner på 84 fuskesaker der det ble benyttet advokat i 2021.

Det er ikke alle studenter som kontakter advokat, for til sammen var det rekordhøye 167 fuskesaker ved UiA i 2021.

Studentene har brukt 29 forskjellige advokatfirmaer og salærene som hvert firma har fått utbetalt varierer fra 103.000 kroner til 2700 kr for den billigste. I snitt var advokatutgiftene per sak 23.000 kroner.

101 studenter ved UiA fikk den strengeste reaksjonen på fusk i fjor, det vil si annullering av eksamen og to semestre utestenging.

— 162 av de 167 saker om fusk var i forbindelse med hjemmeeksamen, så det utgjør en betraktelig andel av det samlede antall saker. Vi har dog i 2021 gjennomført mange hjemmeeksamener på grunn av koronapandemien, så det er kanskje en naturlig sammenheng, sier fungerende utdanningsdirektør Marlene Romme Mørch til Khrono.

Tredobling ved Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo (UiO) dekket advokatutgifter for studenter på 1,2 millioner kroner i 2021, noe som var mer enn tre ganger så mye som året før.

I alt ble det meldt inn 166 fuskesaker ved UiO i 2021, og 156 av dem førte til en reaksjon. Dette sammenlignet med 63 saker året før, da alle sakene førte til reaksjon.

Høgskulen på Vestlandet kom opp i nesten én million, noe som var nesten en firedobling fra 2020. Her var det 85 fuskesaker, hvorav 44 plagiatsaker, 40 var saker som handlet om ulovlig samarbeid under eksamen og 3 av plagiatsakene handlet om selvplagiering.

høgskolen i innlandet

Har stengt ute 82 studenter i to semester etter fusk

50 fikk advokat ved Universitetet i Stavanger

Ved Universitetet i Stavanger var det 50 studenter som fikk betalt advokat av universitetet i fuskesaker i 2021. Det kostet universitetet 724.000 kroner, noe som var en økning på 80 prosent fra 2020. Her var snittet per sak 14.480 kroner.

Høgskolen i Østfold måtte ut med 533.829 kroner i advokathonorarer i fuskesaker i 2021. Av dette kan 77.306 kroner knyttes direkte til to søksmål som ble reist mot høgskolen dette året.

Saken skulle vært oppe i mars 2022 men er nå trukket av de to studentene.

Endringslogg:

14.02.2022, kl. 14.23: Fuskesaken der to studenter ved Høgskolen i Østfold gikk til sak er trukket av de to studentene

14.02.2022, kl 15.23: Mandag har vi fått korrekt tall fra UiA for advokatutgiftene knyttet til fuskesaker. Som Khrono opplyste inkluderte det første tallet alle studentsaker, også skikkethet og politivandel. Det ble utbetalt 103.000 kroner til ett advokatfirma, som den høyeste enkeltsummen, men UiA opplyser nå at utbetalingen representerer flere studenter/saker, ikke bare én sak som vi først skrev.)