Mer tekstlikhet i Kjerkols masteroppgave: Kan være fusk, sier jussprofessor

I helgen kunne VG avsløre at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols (Ap) masteroppgave fra 2021 har flere tekstlikheter med andre akademiske oppgaver.

Men omfanget av tekstlikhet viser seg å være større enn først antatt. 

Kjerkols masteroppgave har blant annet kopiert ordrett fra en fagrapport, uten at den er oppgitt som kilde i den løpende teksten.

Dagens Næringsliv har omtalt de nye eksemplene, mens det var Reddit-brukeren «linguanordica» som skrev om dem først. 

Bak Reddit-brukeren skjuler en førsteamanuensis i norsk seg. Eli Anne Eiesland jobber ved OsloMet, og forteller at det nysgjerrighet og en søvnløs natt som gjorde at hun undersøkte Kjerkols oppgave. 

— Jeg lagde et test-emne i canvas, og lastet opp masteroppgaven som ligger åpent ute på nett. På den måten fikk jeg kjørt oppgaven gjennom plagiatprogrammet vi bruker, Ouriginal. Da fikk jeg opp en likhetsrapport, og jeg fant fort de to avsnittene som har blitt mye omtalt, men jeg så også at det var en del mer. 

Tekstlikhet

Jussprofessor mener Kjerkol bør kalles inn til en «juksesamtale»

Store likheter

Hun så gjennom rapporten og sjekket også enkelte setninger opp mot Google. Funnene ønsket hun å dele og mandag morgen la hun ut en kommentar på Reddit.

— Jeg tror ikke folk flest aner hvordan en slik sensurvurdering skjer, så det var en del av motivasjonen. Jeg var nok litt tøff i trynet som kalte det venstrehåndsarbeid. Jeg fikk selv høre i min egen vurdering av mastergradsoppgaven at det var en del slurv, men i Kjerkols oppgave var det så mange formelle feil.

Et av eksemplene handler om tekstlikheten mellom Kjerkols oppgave og «Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2020» fra Helsedirektoratet. 

På side 91 i sin masteroppgave skriver Kjerkol: 

«Velferdsteknologiske løsninger kan i enkelte tilfeller være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer, men i mange tilfeller brukes velferdsteknologiske løsninger i en større sammenheng, der for eksempel signaler hjelpemiddelet sender ut, må følges opp av brukeren selv eller andre. Teknologien gir et behov for interaksjon mellom kunnskap, produkt, teknologi og organisering.»

Til sammenligning står følgende i fagrapporten på side 21: 

«Velferdsteknologiske løsninger kan i enkelte tilfeller være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer — uten behov for bistand. I svært mange tilfeller benyttes velferdsteknologiske løsninger i en større sammenheng, f.eks. der signaler hjelpemiddelet sender ut må følges opp av brukeren selv eller andre. I sin enkelthet eller sin kompleksitet gir teknologi et behov for interaksjon mellom kunnskap, produkt, teknologi og organisering.»

Se flere eksempler nederst i artikkelen. 

Debatt ● Kaia Bergeland Kjos

Høyres studenter: Åpenbart at Kjerkol må gå av

Jussprofessor: — Ikke greit 

— Hvordan ville du håndtert situasjonen hvis du fikk Kjerkols oppgave på bordet som sensor?

— På et sensurmøte ville jeg hatt det som første punkt på agendaen. Jeg ville gjort henne oppmerksom på at ting du ikke har formulert selv skal du sette i anførselstegn. Og jeg ville vurdert å rapportere det inn som fusk, sier Eiesland.

Jussprofessor Ole-Andreas Rognstad har også sett på eksemplene. Hovedproblemet her er at Kjerkol og medforfatteren har latt være å markere at de har brukt andres tekst, sier han. 

— Slik jeg får dette forelagt, ser det ut som det er i altfor stor utstrekning avskrift av andres tekst, uten at det er markert som sitat, og stort sett uten henvisninger. Og det er ikke greit, sier Rognstad, som jobber ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. 

— Hvor alvorlig synes du denne praksisen er?

— Det er for stort omfang. Det første spørsmålet er: Er det skrevet av fra andre? Er det én eller to setninger som er alminnelige setninger med alminnelige formuleringer, kan man hevde at det ikke er det. Men når det er mange tilfeller på rad med identiske formuleringer, slik det er her, er det ikke særlig tvil om at det er en form for avskrift.

Sammenligner med vitenskapelig uredelighet

Han utdyper: 

— Det er ikke greit uansett, men hvis det bare forekommer en gang eller to, så kan man være tilbakeholden med å rope plagiat. Men er det såpass mye som det ser ut som det er, er det klart at dette kan du ikke gjøre. Det er det som i forskningen blir kalt for vitenskapelig uredelighet. Man gir ikke beskjed om at man ikke har skrevet teksten selv.

— Hva hadde du gjort hvis du hadde fått dette på bordet som sensor?

— Jeg synes det virker som det er såpass stort omfang at jeg ville ment at det var problematisk, sier Rognstad, som understreker at han ikke har lest hele oppgaven.

— Så det kan være fusk?

— Ja, når det er tilfeller av plagiat, da kan det også være fusk.

politikk

Presset øker mot Kjerkol: ­— Vanskelig å bli sittende

Dette svarer Kjerkol

Dagens Næringsliv har forelagt de nye eksemplene for helse- og omsorgsministeren.

— Når det gjelder metode- og teoribeskrivelsene, så har vi brukt samme metode som tidligere oppgaver og gått til de samme primærkildene og brukt samme kildehenvisninger. Beskrivelser av metode og forskningslitteratur i vår masteroppgave er sammenfallende med beskrivelser i andre oppgaver, og er i stor grad bygget på den metodeundervisningen og de eksemplene på god metode vi ble vist under studiet. På de steder der våre metode- og teoribeskrivelser er like med tidligere oppgaver, burde det fremgått av referanselisten. KS-håndboka og rapporten som det vises til, står begge i oppgavens referanseliste, sier Kjerkol til DN.

Hun legger til at Nord Universitet undersøker på saken, og at det er naturlig å ha dialog med dem om saken.

Universitetet melder mandag kveld at saken blir håndtert som alle andre studentsaker, og derfor unntas offentlighet. 

— I saker der våre undersøkelser viser at det er grunnlag for å gå videre med en mistanke om fusk eller plagiat, vil studenter som er berørt bli informert om dette direkte og få formell mulighet til å forklare seg. Dersom denne saksbehandlingen underbygger mistanken om fusk eller plagiat, går saken videre til Nemnda for studentsaker ved Nord universitet, sier prorektor for utdanning, Levi Gårseth-Nesbakk.

Her er flere eksempler på tekstlikhet

Det ene har mangler også referanse i løpende tekst til fagrapporten fra Helsedirektoratet:

Kjerkols masteroppgave:

Innenfor helse- og omsorgssektoren anses innføring av velferdsteknologi som en tjenesteinnovasjon, siden teknologiske produkter sjelden kan stå alene (Clark & Goodwin, 2010). Gevinster ved bruk av velferdsteknologi antas å komme fra den sammenheng produktet brukes innenfor og ikke fra produktet i seg selv (Clark & Goodwin, 2010).

Fagrapporten:

«Innenfor helse- og omsorgssektoren er det avgjørende å anse velferdsteknologi som en tjenesteinnovasjon, siden teknologiske produkter sjelden kan stå alene (Clark & Goodwin 2010). De største gevinster ved bruk av velferdsteknologi antas å komme fra den sammenheng produktet brukes innenfor (f.eks. tjenestetilbudet) og ikke fra produktet i seg selv (Clark & Goodwin 2010) — men dette forutsetter at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk.»S

I dette eksempelet er et angitt kilde i løpende tekst, men kritikerne mener det også burde vært markert som sitat:

Kjerkols masteroppgave:

«Engelskspråklig forskningslitteratur får fram en viktig nyanse i begrepet samskaping ved å splitte fenomenet opp i to begreper: co-creation og co-production. De to skiller seg fra hverandre først og fremst ved at co-creation peker mot å skape noe nytt — en ny tjeneste eller service med verdi, mens co-production i større grad peker mot et produksjonsfellesskap. Co-production rammer inn samarbeidet helt fra utviklingsfasen og ut gjennom selve leveransen — det forutsetter derfor en avhengighet mellom ulike aktører over tid (KS, 2018).»

KS: Håndbok i samskapende lokal innovasjon: 

«Engelskspråklig forskningslitteratur får fram en viktig nyanse i begrepet samskaping ved å splitte fenomenet opp i to begreper: co-creation og co-production. De to skiller seg fra hverandre først og fremst ved at co-creation peker mot å skape noe nytt — en ny tjeneste/service med verdi, mens co-production i større grad peker mot et produksjonsfellesskap. Co-production rammer inn samarbeidet helt fra utviklingsfasen og ut gjennom selve leveransen — det forutsetter derfor en avhengighet mellom ulike aktører over tid. Co-production foregår både i velferdsproduksjonens utvikling, på «tegnebrettet» og i «maskinrommet»