Debatt ● Magnus Stray Vyrje
Mer sjablong-juss fra Felles klagenemnd
Den rigide praksisen hos Felles klagenemnd er ikke i samsvar med Kunnskapsdepartementets uttalelser i ny UH-lov og må legges om, skriver advokat.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Marianne Klausen, som er leder for Felles klagenemnd, «refser» institusjonenes «milde» fuskestraffer. Fast praksis fra Felles klagenemnd er at forsettlig selvplagiat skal medføre utestengelse i to semestre, skriver Klausen. Denne praksisen har vært gjeldende i flere år, og skal ifølge Klausen være veiledende for de lokale nemndene når de fatter vedtak: «Dersom vi ser at lokal nemnd ikke innretter seg, har Felles klagenemnd tilskrevet konkrete institusjoner og anmodet om at de justerer sin praksis i tråd med føringene fra oss.»
Klausens refs hadde vært forståelig dersom det hadde vært samsvar mellom praksis i Felles klagenemnd og den praksis som Kunnskapsdepartementet tar til orde for i proposisjonen til ny UH-lov. Men slik er det ikke. Realiteten er at departementet tar et kraftig oppgjør med Klausens faste praksis, som er rigid.
Det må fremover bli en mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid, skriver departementet. Uttalelsen retter seg ikke bare mot vurderingen av hva som er fusk, men også mot vurderingen av handlingens alvorlighet, studentenes skyldgrad samt reaksjonsfastsettelsen. Etter departementets syn må det i større grad vurderes konkret om gjenbruken medfører fusk. Det er ikke gitt at vurderingen kan gjøres likt for ulike eksamener og emner. Ved vurderingen må det tas hensyn til flere ulike forhold.
Det er forskjell på alvorlighetsgraden i å plagiere andres og eget arbeid, skriver departementet. Uttalelsen har Felles klagenemnd som adressat. Reaksjonen må stå i forhold til hva studenten har gjort. Rettsanvendelsen må også se hen til forskningsetiske prinsipper. Det må være et rimelig samsvar mellom de kravene studentene møter til eksamen og de forskningsetiske kravene som stilles til forskere, og som studentene skal trenes i.
Sagt på annen måte: Den faste — og rigide — praksis som har vært fulgt av Felles klagenemnd, må legges om. Som departementet skriver, kan ikke vurderingen av hvorledes selvplagiatene bør sanksjoneres, gjøres sjablongmessig. Selvplagiatsakene er som alle andre saker, forskjellige. Det er formodentlig også det de lokale nemndene har innsett når de har unnlatt å følge diktatene fra Felles klagenemnd. Nemndene har i stedet gjort det de plikter; foretatt en konkret vurdering av de fuskesaker som nemndene har hatt til behandling.
Hvorvidt nemndenes fuskestraffer er for «milde», har Klausen liten forutsetning for å vurdere. Felles klagenemnd kjenner bare de (ganske få) selvplagiat-saker som bringes inn for nemnda. Problemet er ikke at de lokale nemndene straffer for «mildt». Problemet er at Felles klagenemnd fortsatt ikke tar inn over seg at vurderingen av selvplagiatsakene må gjøres konkret.
