Felles klagenemnd refser «milde» fuskestraffer: — Lite tillits­vekkende

Khrono har avdekket at universiteter og høgskoler straffer studenter ulikt for såkalt selvplagiat, altså å gjenbruke egen tekst uten å referere.

For eksempel ble en masterstudent, som kopierte 27 prosent av en tidligere innlevering, utestengt i to semestre. En masterstudent ved et annet universitet kopierte 40 prosent av en tidligere innlevering, uten at det fikk noen konsekvenser.

Marianne Klausen, som er leder for Felles klagenemnd, reagerer på dette.

Felles klagenemnd er et nasjonalt klageorgan som blant annet behandler fuskesaker, inkludert saker om selvplagiat. 

— Jeg merker meg at Khrono har avdekket sprikende reaksjonspraksis på lokalt nivå i saker om selvplagiat. Det er lite tillitvekkende for studentene at like saker får ulik reaksjon avhengig av hvor de studerer. Dersom bakgrunnen for dette er at enkelte institusjoner velger å ikke forholde seg til praksis fra Felles klagenemnd, er det urovekkende, skriver Klausen i en kommentar.

Hun sier at praksis fra Felles klagenemnd skal være førende for institusjonene når de behandler studentsaker.

— Fast praksis fra Felles klagenemnd er at fusk i form av forsettlig selvplagiat som utgangspunkt medfører en reaksjon på to semestre utestengelse. Denne praksisen har vært gjeldende i flere år, og skal være veiledende for de lokale nemndene når de fatter vedtak, sier hun.

selvplagiat

Begge kopierte mye fra egen tekst. Den ene slapp straff, den andre ble utestengt i ett år

Ber institusjoner endre praksis 

Khrono har funnet flere eksempler på at forsettlig fusk ikke har gitt utestengelse i to semestre. NTNU har for eksempel lagt seg på en linje der selvplagiat ikke straffes med mer enn ett semester.

Klausen sier at de gjør ulike tiltak for at utdanningsinstitusjonene skal være godt kjent med deres praksis, blant annet gjennom årsmeldingene deres.

— Dersom vi mener lokal klagenemnd ikke har fulgt vår reaksjonspraksis, påpeker vi det direkte i vedtaket vi fatter. Dette er en informasjon til den lokale klagenemnda, slik at den kan innrette seg i tråd med vår praksis når nye saker skal behandles lokalt. Dersom vi ser at lokal nemnd ikke innretter seg, har Felles klagenemnd tilskrevet konkrete institusjoner og anmodet om at de justerer sin praksis i tråd med føringene fra oss, skriver hun.

Advokat: — Domstolene har blitt forledet

Advokat Magnus Stray Vyrje mener Khronos undersøkelser viser at forvaltningspraksisen i saker om selvplagiat er mer sprikende enn det staten og Felles klagenemnd har gitt inntrykk av.

Han er advokaten til en student som har gått til sak mot staten i en sak som selvplagiat.

I den mye omtalte saken ble en student ved Høgskolen i Innlandet utestengt i to semestre for fusk på en konteeksamen. Der hadde hun gjenbrukt deler av sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen.

I plagiatkontrollen ble det avdekket 10 prosent tekstlikhet mellom studentens besvarelse og den tidligere innleverte besvarelsen. 

I rettssaken anførte staten det er fast forvaltningspraksis at Felles klagenemnd utestenger i to semestre ved forsettlig fusk, «også ved selvplagiering». Anførselen ble lagt til grunn av tingretten, som «ut fra denne praksisen» ikke anså det for strengt å utestenge studenten i to semestre.

Vyrje mener at Felles klagenemnd og Kunnskapsdepartementet har medvirket til å skape et uriktig bilde av gjeldende praksis.

— På denne måten har både institusjonene og domstolene blitt forledet, hevder han.

— Når staten påberoper «fast forvaltningspraksis» som rettskilde, må domstoler og andre kunne stole på at institusjonene behandler fuskesakene slik staten hevder. Det som nå har kommet frem, viser at forvaltningspraksis er langt mer divergerende enn det som har vært kommunisert av Felles klagenemnd og Kunnskapsdepartementet. Praksisen er ikke «fast», sier han. 

selvplagiat

Student tatt for fusk to år på rad i kurs om forskningsetikk

— Saken ble godt opplyst

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø, som fører saken for Kunnskapsdepartementet, svarer: 

— Det er ikke riktig at Regjeringsadvokaten på vegne av Kunnskapsdepartementet har villedet retten om forvaltningspraksis i denne saken. Under tingrettsbehandlingen ble det vist til praksis fra Felles klagenemnd og at praksis ved institusjonene varierer. Saken ble godt opplyst for tingretten, slik den også vil bli for lagmannsretten, mener han.

Ankesaken skal opp for lagmannsretten i november.

Marianne Klausen påpeker at når et forvaltningsorgan har et overordnet organ som prøver vedtak, blir det overordnede organets praksis sterkt førende for organet under.

Regjeringen har varslet endringer 

Det ligger uansett an til endringer når det gjelder selvplagiat.

Stortinget skal behandle regjeringens forslag til ny universitets- og høgskolelov til høsten. I lovproposisjonen kommer departementet med noen presiseringer.

Blant annet understreker departementet at det er mer alvorlig å kopiere andres arbeid enn å gjenbruke sitt eget.

Selvplagering bør straffes mildere enn plagiat av andres tekster, mener det.

Og det er forskjell på selvplagiering som har gitt uttelling, for eksempel på en eksamen, og det som ikke har gitt uttelling. Dette bør også reflekteres i reaksjonene, ifølge føringene fra departementet. 

I proposisjonen står det også:

 «En særlig utfordring er at det ser ut til å være ulikheter i praksis og regulering mellom institusjonene også når det gjelder gjenbruk av eget tidligere arbeid.»

Departementet «forventer at institusjonene samarbeider om å utvikle felles forståelse og praksis knyttet til dette temaet».

— Felles klagenemnd ser frem til behandlingen av lovforslaget i Stortinget og vil tilpasse sin praksis til de vedtatte endringene som kommer som en følge av ny lov. Det må også alle institusjonene gjøre, kommenterer Marianne Klausen i Felles klagenemnd.

fusk

Minst 90 studenter ute­stengt for selvplagiat. Ett universitet skiller seg ut