Viktige føringer fra departementet om selvplagiat — hva nå?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunnskapsdepartementet gir i proposisjonen til ny UH-lov en rekke føringer for hvorledes fuskeregelverket bør praktiseres når studentene gjenbruker egne arbeider uten å opplyse om gjenbruken («selvplagiat»). Proposisjonen er alvorlig lesning for Felles klagenemnd. Realiteten er at departementet tar et kraftig oppgjør med nemndas lovforståelse og saksbehandling i slike saker.

Det må fremover bli en mer «nyansert» tilnærming til gjenbruk av eget arbeid, skriver departementet. Uttalelsen retter seg ikke bare mot vurderingen av hva som er «fusk», men også mot vurderingen av handlingens alvorlighet, studentenes skyldgrad samt reaksjonsfastsettelsen. Etter departementets syn må det i større grad vurderes «konkret» om gjenbruken medfører fusk. Det er ikke gitt at vurderingen kan gjøres likt for ulike eksamener og emner. Ved vurderingen må det ifølge departementet tas hensyn til «flere ulike forhold».

Det er forskjell på alvorlighetsgraden i å plagiere andres og eget arbeid, skriver departementet. Uttalelsen har Felles klagenemnd som adressat. «Reaksjonen i fuskesaker må stå i forhold til hva studenten har gjort.» Rettsanvendelsen må også se hen til forskningsetiske prinsipper. Det må ifølge departementet være et «rimelig samsvar» mellom de kravene studentene møter til eksamen og de forskningsetiske kravene som stilles til forskere, og som studentene skal trenes i.

Sagt på annen måte: Saksbehandlingen i saker om selvplagiat må legges om. Dette uttales riktignok ikke direkte i proposisjonen, men er åpenbart for alle som vet hvorledes saksbehandlingen i disse sakene har vært frem til i dag.

Men departementet kommer også med konkrete føringer. Dersom studenten bygger på eget arbeid «som ikke tidligere er innlevert til vurdering», medfører ikke gjenbruken fusk. Det samme gjelder dersom studenten bygger på eget arbeid som tidligere er innlevert, men som ikke har gitt «uttelling i form av oppnådde studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen». Proposisjonen underbygger på denne måten det stadig flere har pekt på; at utvisningsvedtakene i saker om selvplagiat kan være ugyldige. Om ikke helt ugyldige, så delvis, hva gjelder reaksjonsbruken.

VGs kartlegging viser at minst 77 studenter har blitt mistenkt for selvplagiat siden 2018. Fordi rettsanvendelsen har skjedd sjablongmessig og saksbehandlingen lemfeldig, kan mange av disse ha blitt urettmessig stigmatisert og utvist (jeg bistår selv en student fra Høgskolen i Innlandet, som har anket tingrettens dom inn for lagmannsretten).

Hvordan kom vi hit? Det har ikke skortet på advarsler. Både studentens advokater og professor dr. juris Bjørn Henning Østenstad, som tidligere var nestleder av Felles klagenemnd, har ropt et varsko. Professorene Gisle Selnes og Bjørn Myskja fikk i våres støtte fra mer enn 340 kollegaer i sitt tverrfaglige opprop. Kritikken har vært den samme fra universitetsjuristene. Professorene Mads Andenæs, Jan Fridthjof Bernt, Johan Giertsen og Terje Einarsen har alle vært tydelige på at Felles klagenemnd praktiserer fuskeregelverket lovstridig i visse saker om selvplagiat.

Selvplagiat

Sammenligner fuske­sakene med Nav-skandalen

Lederen for Felles klagenemnd, Marianne Klausen, har likevel holdt på sitt. «Slik loven er utformet, er det ikke tvilsomt at selvplagiat faller inn under fuskebegrepet», uttalte hun til VG i mai. «Det er viktig at studentene setter seg inn i reglene før eksamen», har vært hennes mantra.

Klausen har også vært kritisk til kostnadene ved studentenes advokatbistand i fuskesaker: «Når vi ser hvor få fuskevedtak som blir endret til gunst for studenten, også etter overprøving i domstolen, mener jeg som leder at det kan være riktig å se på om dekning av kostnader ved advokatbistand uavhengig av resultat i alle tilfeller er riktig bruk av samfunnets ressurser», uttalte hun sist sommer til Khrono.

Felles klagenemnd må nå endre praksis i saker om selvplagiat. Rettsanvendelsen må legges om, gjøres mer nyansert, konkret og i samsvar med forskningsetikken. Saksbehandlingen må styrkes, slik at man får hensyntatt alle relevante forhold. Advokatkostnadene kommer til å øke tilsvarende.

Det er vanskelig å se for seg at denne viktige snuoperasjonen bør ledes av Klausen. Dersom ikke departementet bytter henne ut, bør hun vurdere å fratre. Det samme gjelder lederne for alle lokale eksamensnemnder som ukritisk har fulgt Felles klagenemnd. Også her har rettsanvendelsen gått autopilot.

Studenter som kan ha blitt urettmessig utvist for selvplagiat, må få sine saker gjenopptatt. Rettslig sett er det intet til hinder for at utvisningsvedtakene omgjøres. Departementet skriver riktignok at det «framover» bør være en mer nyansert tilnærming til gjenbruk av eget arbeid enn det som følger av «gjeldende rett og praksis». Men proposisjonen kan likevel ikke forstås slik at departementet stiller seg bak den uheldige praksis som har vært fulgt frem til i dag.

UH-lovens fuskebegrep forblir uforandret. Departementet legger her ikke opp til noen materiell «lovendring». Når det gjelder sakene om selvplagiat, gir departementet kun føringer for hvorledes disse skulle ha vært behandlet og skal behandles. Institusjonene og Felles klagenemnd behøver derfor ikke vente til den nye UH­-loven blir vedtatt av Stortinget før de rigger om.

selvplagiat

Regjerings­advokaten: Riktig å utestenge student for selv­plagiat