Etikk-direktør mener studentene straffes for hardt

— Det ser ut som det er veldig strenge sanksjoner for studenter i saker om såkalt selvplagiat, sier Helene Ingierd til Khrono.

Hun er direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene, og hun reagerer på at studenter og forskere forskjellsbehandles. 

For det slås hardt ned på studenter som gjenbruker sine egne tekster uten å opplyse om det. Men for forskere anses ikke selvplagiat som like alvorlig. 

«Selvplagiat er ikke plagiat», fastslår Helene Ingierd og tre sekretariatsledere for forskningsetiske komiteer og utvalg i en kronikk i Khrono. 

De forskningsetiske komiteene er blant annet rådgivende organer i spørsmål om forskningsetikk og gransker saker med mulig uredelig forskning. 

 — I forskningsetikken blir det å gjenbruke eget arbeid, uten å gjøre rede for det, regnet som mindre alvorlige brudd på god vitenskapelig praksis. Det er en uforholdsmessighet der som rett og slett ikke framstår som rettferdig, sier Ingierd om reaksjonene mot studenter som blir felt for selvplagiat.

Sakene om såkalt selvplagiat har vakt mye engasjement den siste tiden etter en sak ved Høgskolen i Innlandet. En student ble utestengt i to semestre for å gjenbruke sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen.

Mange utdanningsinstitusjoner straffer gjenbruk av egen tekst uten kildehenvisning like strengt som de straffer å stjele andres tekster.

Den linja har også det nasjonale klageorganet i fuskesaker, Felles klagenemnd, lagt seg på. 

Halvparten av de som blir tatt i selvplagiat blir utestengt i to semestre, viser en kartlegging Khrono har gjort blant universiteter og høgskoler.

Se kommentarer fra leder av Felles klagenemnd Marianne Klausen nederst i saken. 

Ikke alvorlig vitenskapelig uredelighet

Men i kronikken skriver de fire forfatterne at for forskere vurderes selvplagiat som mindre alvorlig enn annet plagiat.

Å plagiere er å ta hele eller deler av andres arbeid og framstille som sitt eget. Men i forskningsetikken holdes selvplagiering adskilt fra mer alvorlige brudd, skriver de. 

— Vi mener det er uheldig at selvplagiat ser ut til å sidestilles med mer alvorlige fuskesaker som plagiat, forfalskning og fabrikkering, som er blant mest alvorlige man kan gjøre som forsker, sier Helene Ingierd.

Selvplagiat er blant forskere ikke å regne som alvorlig vitenskapelig uredelighet. Det er først og fremst være et brudd på normen om originalitet, og ikke et åpenbart brudd på sannhetsforpliktelsen, sier hun.

— Og når det gjelder studenter, mener jeg det blir rart å stille samme krav til originalitet som for forskere. Det kreves selvstendighet i arbeidet, men det er noe annet enn originalitet, utdyper Ingierd.

Hun synes det er veldig uheldig hvis studentene læres opp til at selvplagiat og plagiat skal sidestilles.

— Slike praksiser sidestilles ikke i de forskningsetiske retningslinjene, og dette rammeverket bør være en del av opplæringen i forskningsetikk. I de forskningsetiske retningslinjene til NESH er ikke selvplagiat nevnt sammen med plagiat, men omtales under «god henvisningsskikk», sier hun. 

NESH er den nasjonale forskningsetiske komitéen for samfunnsvitenskap og humaniora.

Ny lov

Borten Moe vil øke maks­straffen for studenter som fusker

— Et meningsløst begrep 

I debatten om selvplagiat er det flere som har protestert på at studenter og forskere sammenlignes. For på en eksamen er det læringsutbyttet som måles. Studenten får en fordel når hun kopierer noe hun har skrevet før, uten å opplyse om det. 

Ingierd kjøper ikke det argumentet.

— Men det er jo ikke sånn at dette er akseptable praksiser. Det er selvsagt ønskelig at man har god henvisningsskikk, også når man viser til eget arbeid. Men hovedproblemet er når det sidestilles med alvorlig uredelighet og fusk. Det mener vi ikke er riktig, og her er nasjonale forskningsetiske retningslinjer i samsvar med europeisk og internasjonalt rammeverk.

Hun mener vi egentlig bør slutte å bruke uttrykket «selvplagiering».

— Det har jo vist seg at det er et litt uheldig begrep, siden det så lett sidestilles med plagiat. Det er ikke noe godt begrep. Det skaper forvirring, sier Ingierd, som heller foreslår «duplisering» eller «gjenbruk av eget materiale».

«I forskningsetisk forstand er selvplagiering et meningsløst begrep, fordi det ikke er mulig å stjele fra seg selv», skriver hun og de andre forfatterne i kronikken. 

Forskerforbundet:— Selvplagiering er ikke fusk 

Det er mange som har reagert på hvordan institusjonene straffer selvplagiering. På tirsdag hadde tre tillitsvalgte for Forskerforbundet ved NTNU et innlegg i Universitetsavisa med tittelen «Selvplagiering er ikke fusk». 

Også de skriver om forskjellsbehandling mellom studenter og forskere. Bruk av eget upublisert arbeid er utbredt blant vitenskapelig ansatte, ifølge de tillitsvalgte. 

«En innsendt artikkel som blir avvist fra tidsskriftet jobbes gjerne videre med for å sendes til et annen tidsskrift. Skal den nye versjonen da vise til den avviste versjonen? Selvsagt ikke. Det finnes ingenting offentlig tilgjengelig kilde å henvise til», skriver de tre — Morten Welde, Patric Wallin og Victoria Alterskjær.

I andre tilfeller kan vitenskapelig ansatte unnlate å vise til tidligere egne publiserte verker. Det kan føre til at artikkelen avvises.

«Det er pinlig, men det gir ingen ytterligere konsekvenser. Det er kun studenter som risikerer utestengelse for å gjenbruke eget arbeid. Det er et klart eksempel på klassejus som rammer de svakeste», skriver de.

— Det er en enorm forskjell på studenter og forskere. Det er jo ingen som har hørt om en arbeidstaker som har blitt utestengt eller suspendert i et år for dette, sier tillitsvalgt Morten Welde til Khrono. 

Selvplagiat

Sammenligner fuske­sakene med Nav-skandalen

Han mener praksisen som Felles klagenemnd har lagt seg på er feil.

— Selvplagiat er hvis du ikke har oppgitt kilde og det er snakk om publisert materiale. Og det er heller ikke sånne teknikaliteter som manglende anførselstegn.

— Folk utenfor akademia rister bare på hodet av dette. Der er nesten pinlig for oss som faktisk jobber her, sier han.

Slik svarer Felles klagenemnd

Khrono har spurt Marianne Klausen, som er leder av Felles klagenemnd, om hvorfor de vurderer selvplagiat som like alvorlig som plagiat. Bør ikke selvplagiat straffes mildere? 

 I sin skriftlige kommentar svarer hun ikke direkte på dette, men skriver at det er utdanningsinstitusjonene som bestemmer hvilke regler som gjelder for eksamen. 

— De fleste institusjonene har regulert at gjenbruk av eget materiale uten at dette oppgis, skal regnes som fusk. Bakgrunnen for dette er at gjenbruk uten kildehenvisning medfører at studentene ikke blir testet i evnen til å levere et selvstendig arbeid i prøvingssituasjonen. Dessuten vil studenter som gjenbruker få en fordel som ikke andre studenter har i samme eksamenssituasjon, skriver hun. 

Klausen understreker at gjenbruk av egen tekst i seg selv ikke er ulovlig, men gjenbruk uten å informere sensor. Å ikke følge eksamensreglene er et tillitsbrudd, skriver hun. 

 — Et slikt tillitsbrudd kan medføre konsekvenser i form av annullering av eksamen og utestengelse. Hovedregelen ved forsettlig fusk er utestengelse i to semester.

Selvplagiat

Advokat mener leder av Felles klagenemnd bør vurdere å trekke seg