Marianne Johnsen: — Tone og stil i akademia kan være litt krass

Når styreleder Marianne Johnsen ved UiT Norges arktiske universitet setter møtene er det lite slinger i valsen. Advokaten og juristen med bakgrunn fra næringslivet liker orden i sysakene. Hun har også en master i økonomi og sender noen oppstrammende beskjeder til rektor og de økonomiansvarlige ved landets nordligste universitet. Det er nulltoleranse for å bruke mer penger enn det de stramme rammene tilsier.

Johnsen er også styremedlem i industrikonsernet Elkem. Da hun overtok styreledervervet ved UiT i 2021 refererte Khrono henne på at det å styre et universitet ikke kunne være så ulikt å styre en bedrift. Nå har vi bedt UiT-styrelederen betrakte akademia med et blikk utenfra.

— Så hvordan er inntrykket av akademia. Du er jo snart å regne som innenfor?

— Jeg har jo vært innom akademia tidligere, blant annet som vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo da jeg var student. Inntrykket er godt, men siden du spør, må jeg nevne det første intervjuet med Khrono i forbindelse med at jeg ble styreleder ved UiT Norges arktiske universitet. Der var overskriften noe sånt som at jeg trodde det var det samme å lede et universitet som en bedrift. Det ble litt feil. Jeg sa vel at mennesker er mennesker. Og det står seg. Enten de jobber i akademia eller næringslivet, privat eller offentlig sektor.

les også

Styreleder varsler harde prioriteringer ved UiT

Raus og romslig

— Hva legger du i et slikt utsagn?

— Det betyr at vi må ha respekt for hverandre. Vi skal jobbe sammen uavhengig av hvilken virksomhet det handler om. Det betyr å være rause og romslige, med respekt for det ulike mennesker bringer til bordet. Jeg fikk behov for å forklare dette. For jeg mener jo ikke at det er helt likt å lede et universitet og en eller annen privat bedrift, det være seg Elkem-konsernet eller Kilden konserthus.

— Ok, da må vi høre om forskjellene?

— Det er en del grunnleggende forskjeller. Dette handler om finansiering, økonomistyring og budsjettmodeller. Perspektivene er gjerne lengre og ting tar ofte mer tid i akademia. Operasjonalisering av beslutninger og prosesser går ikke like raskt. Men det ligger jo også i forskningens natur, dermed er ikke dette så rart.

les også

Tror mange føler seg presset til å ta høyere utdanning

— Så det å komme med tung erfaring fra næringslivet over i akademia har vært ukomplisert?

— Jeg er iallfall ikke så opptatt av ulikhetene. Det viktigste er å bringe mennesker med ulik erfaring, kunnskap og innfallsvinkler sammen for å finne gode løsninger. Å komme inn i akademia har selvfølgelig vært utfordrende og krevende på enkelte områder, men jeg tror vi har godt av å snakke sammen. På tvers av disipliner og utgangspunkt. Det er jeg opptatt av, sier Marianne Johnsen.

Ikke verdiskapende

UiT-styrelederen trekker pusten og tar en liten tenkepause. Hun har fått med seg debatten om ytringsfrihet i akademia. Og har behov for å melde fra om ståsted.

— Dette må du gjerne skrive. Vi kan alltids bli bedre på ting, og jeg tror også i akademia som ellers i samfunnet må vi være opptatt av å vise hverandre respekt. Ikke minst for at vi har ulik bakgrunn for det vi mener, noe som jeg oppfatter som fundamentalt i forskningssammenheng. Som styreleder ved UiT er jeg bevisst at vi på alle måter skal være rause og romslige i omtalen av hverandre. Det er en viktig egenskap. Og noe vi må jobbe med kontinuerlig.

— Opplever du at tonen kunne vært rausere?

— Jeg skal ikke karakterisere dette for mye i detalj. Men synes nok av og til at tone og stil kan være vel krass. Jeg finner ikke det noe særlig verdiskapende. Dette har Anine Kierulf snakket godt om og jeg skal ikke referere henne. Men for å få de langsiktige, verdiskapende løsningene og resultatene, så er det viktig at vi gir hverandre rom. Da får vi lytting og læring rundt et bord.

les også

Håper flere velger arbeidslivet som skole

Kunstig med akademisk ytringsfrihet

— Vi i media lever jo ofte litt av de mer spissformulerte og krasse utsagnene?

— Det er jeg klar over. Men som sagt synes jeg ikke det bringer verdi, og aksepterer heller ikke en slik tone i styremøtene på UiT.

— Hva tror du er årsaken til at det muligens er et tøffere diskusjonsklima i akademia?

— Jeg mener vel ikke så mye om akkurat det. For meg er det en litt kunstig variant å kalle noe akademisk ytringsfrihet. Hva er det i forhold til annen ytringsfrihet? Det er ikke noe problem å være uenig, men det handler om formen som brukes. Måten det kommuniseres og snakkes om sine medarbeidere. Det vil gjerne reflekteres over i hvordan medmennesker behandles.

les også

Splittelse ved UiT om tellekantene bør skrotes

Store egoer

— De fleste innen akademia har utdannelse, kunnskap og erfaring langt forbi det som er normalen. Noen påstår at selvbildene hos enkelte med dette vokser. Påvirker det ytringsklimaet?

— Oppblåste selvbilder gjelder jo ikke bare i akademia, men uansett hvor du beveger deg hen, i hvilket som helst miljø. Da er det ofte en sammenheng mellom store egoer og den typen oppførsel. Det synes jeg ikke noe om. Men jeg vet ikke om det er noe verre i akademia enn andre steder. Så må jeg understreke at jeg er blitt veldig godt mottatt ved UiT.

Marianne Johnsen er opptatt av at akademia bør samarbeide med næringslivet i større grad. Selv om hun også mener dette fungerer godt på flere felt.

— Det er viktig at akademia er levende og dynamiske i forhold til omverdenen. Ikke minst når det gjelder samarbeid med kommersielle aktører i næringslivet eller helsevesenet når vi snakker om medisinutdanning. Jeg vil si potensialet er stort her, og noe vi må jobbe med over lang tid.

les også

— Ikke anta at motparten har dårlige hensikter

Tonen fra toppen

— Dersom du skulle endret på noe, hva ville du tatt tak i?

— Jeg greier ikke å peke på noe helt konkret. Vi driver kontinuerlig forbedring gjennom styrearbeidet. God ledelse gjennom alle ledd, en kulturbygging for godt lederskap som består av byggesteinene jeg allerede har snakket om, det må vi jobbe med på lang sikt. Dette handler som jeg har sagt mye om tonen fra toppen, fra styreleder og toppledelse for øvrig. Jeg opplever ikke at det er noe å sette fingeren på her, men vi kan alltid bli bedre.

— Du understreker at du er blitt godt mottatt. Kan du utdype?

— Ja, jeg føler jeg er blitt møtt som den jeg er med mine personlige egenskaper. Med respekt for at jeg kan bringe noe til torgs innenfor områder der min kunnskap er større enn andres. Det er muligens derfor jeg ble forespurt om jobben. De som lurte litt på hvem jeg var opplever jeg ikke er så opptatt av det lengre.