Mener språket forskerne bruker ikke er til å forstå

Maja Sojtaric er meningssterk kommentator i Nordlys og i debattportalen Nordnorsk debatt.

I løpet av kort tid har hun sagt akkurat hva hun mener om aktuelle tema. Hun har kommentert reaksjonene da den finske statsministeren Sanna Marin danset, den nye boka til det nordnorske ikonet Ottar Brox og hans synspunkter om kystkultur og fiskeripolitikk. Debatt ble det da hun slo fast at barnehagene godt kan styre unna påskens kristne fortelling.

Med andre ord: Sojtaric har meninger om alt mellom himmel og jord.

Nå skal hun mene noe om akademia. I Khronos serie Akademia sett utenfra.

les også:

Tror mange føler seg presset til å ta høyere utdanning

Få kraftfulle stemmer

— Vi har nesten ingen kraftfulle stemmer lenger, som er villige til å diskutere faglige uenigheter for en offentlig mikrofon. Jeg ser en mye lavere aktivitet blant forskerne enn jeg trodde, og inntrykket mitt er at aktiviteten har dabbet av, sier Sojtaric.

Kommentatoren trekker fram Cecilie Hellestveit og Anine Kierulf som to forskere som ikke er redde for meningsbrytning.

Selv har Sojtaric i mange år hatt føttene solid plantet innenfor akademia. Hun har en mastergrad i litteratur, og har jobbet med forskningsformidling ved UiT Norges arktiske universitet (UiT). Hun ble fast ansatt som kommentator i Nordlys i 2021 etter 17 år ved universitetet.

Hun kom som flyktning fra Bosnia da hun var 13 år. De første årene bodde hun i Finnmark, men har nå i mange år bodd og arbeidet i Tromsø.

Fra selv å ha drevet med forskningsformidling, ser hun nå som aviskommentator at forskerne deltar for lite i den offentlige debatten. De har heller ikke et språk som er begripelig for folk flest, hevder hun.

les også:

Håper flere velger arbeidslivet som skole

— Foruroligende

— Det er foruroligende at man ikke har faglige debatter som folk flest kan delta i innenfor fag som statsvitenskap, sosiologi, naturvitenskap, arkeologi, ramser hun opp.

— Sannsynligvis er det krevende for forskere å finne tid til å bidra til slike debatter. Og det er krevende å finne plattformer hvor de kan bidra.

Nordlys-kommentatoren finner det forstemmende at så fort man har tilløp til debatt om betente tema, for eksempel om urfolksrettigheter, så havner man i skyttergravene. Da blir en god akademisk evne til å polemisere på en ryddig måte satt til side.

I en del andre debatter ser hun at mye kan debatteres: Helsekutt i Helse Nord, studieplasser og bruken av kunstig intelligens.

— Vi finner det vanskelig å få fagfolk til å mene noe om det offentlig og i Nordnorsk debatt, som er en kjempestor flate for debatt. Jeg ser heller ikke så mange andre steder at forskere fra UiT deltar aktivt.

Trist, kaller hun utviklinga.

— Dette undergraver rollen UiT har hatt i mange år som en meningsbærer for store debatter med fagfolk som uhemmet har bidratt i både radikal og konservativ retning.

Selv om hun her nevner UiTs forskere, er kritikken rettet mot norske forskere generelt.

les også:

Høy tillit til forskerne selv om den synker etter pandemien

Akademisering av språket

Sojtaric ser mange forklaringer på hvorfor forskernes deltakelse i offentlig debatt har vært dalende. De har fått vanskeligere kår etter hvert som administrasjonsreformene har redusert støttefunksjonene kraftig. Det har ført til sentralisering av tjenester og at formidlere jobber fagspesifikt.

— Vi får dermed mye reklame og rekrutteringsformidling ut fra universitetene og liten debatt og folk som ønsker å gå mothårs. Dette tror jeg går på akkord med det oppdraget de har fra Universitets- og høgskoleloven, der formidling er en av de store pilarene.

Ifølge Sojtaric må formidling i denne sammenhengen bety at universiteter og høgskoler tar en aktiv del i den offentlige debatten.

En annen forklaring er at mange synes det er vanskelig å forholde seg til jungelen der ute. Hvor skal de bidra med kronikker? Hvem tar de kontakt med for å komme til orde?

— Jeg har også sett at forskernes tid blir brukt til å skru på et språk som passer til søknadsregimet i Forskningsrådet og i EU. I tillegg til å ha en akademisering av fagspråk, har vi fått en akademisering av formidlingsspråk som er rettet mot et byråkrati. Da blir det vanskelig å snakke til folk flest.

les også:

Tror de ble skyteskiver fordi ønsket om ensretting var så stort

— Moe vil ha klar tale

Khrono omtalte nylig moteordene som dominerer i akademi: Missions, innovasjon, endringskompetanse, prosess, synergi, robust og portefølje — for å nevne noen.

— Det er mye stammespråk med mange floskler, og innholdet er ikke nødvendigvis klart og tilgjengelig for alle, sa førsteamanuensis Marita Kristiansen ved Universitetet i Bergen.

Maja Sojtaric påpeker at det er folk flest som betaler for at folk skal sitte på et universitet. Disse skattebetalerne skal også kunne forstå og bli opplyst i en debatt.

— Derfor tror jeg det er konflikt mellom Ola Borten Moe og sektoren. Han vil ha klar tale og utfordrer alle strukturer. Om han har rett eller ikke, skal ikke jeg ta stilling til, men det er ikke til forskningens fordel på noen som helst måte å ikke snakke til folk. Min erfaring er at det går an, og med veldig stor suksess.

Sojtaric har selv jobbet som formidler ved UiT ved et senter for fremragende forskning som drev grunnforskning på klima og miljø. De fikk til gode utspill i media fordi senteret hadde formidlere som satt tett på fagmiljøet. Det er noe som har forsvunnet fra veldig mange fagmiljø.

les også:

Ordet «robust» ble brukt 13.000 ganger på ett år. Motespråk som ender som klisjeer, sier forsker

— Midlertidiges stemme må bli hørt

Videre mener Sojtaric midlertidigheten i akademia er en trussel mot demokratiet. Stipendiater kvier seg for å delta i samfunnsdebatten siden de ikke er fast ansatt.

— Er de synlige i offentlig debatt, kan de risikere at de ikke får fast stilling. Viktige stemmer er utestengt, som ikke får komme ut med viktig informasjon og bidra med egen budskap.

Her har universitets- og høgskolesektoren et kjempestort ansvar for å oppfordre til dissens blant midlertidige, mener kommentatoren.

— Det er et konformitetsjag uten like.

Slik hun ser det, trenger de unge forskerne støtte fra en person og å få råd om hvordan de forholder seg til media, hvordan skrive en kronikk, hva som er innenfor din ytringsfrihet på jobb og få vite at du har lov til å ytre deg.

— Dette er arbeidsplasser hvor ytringsfrihet må stå ekstremt høyt i kurs, understreker Nordlys-kommentator Maja Sojtaric.