Finansiering

Splittelse ved UiT om tellekantene bør skrotes

UiT må skrive om høringsuttalelsen om endringer i finansieringssystemet. Styret er splittet i synet på om tellekantene bør avskaffes, slik Hatlen-utvalget foreslår.

Rektor Dag Rune Olsen ved UiT må endre høringsuttalelsen om finansieringssystemet, etter at det viste seg at styret er splittet i synet på tellekantene. Her er han sammen med prorektor for forskning, Camilla Brekke.
Rektor Dag Rune Olsen ved UiT må endre høringsuttalelsen om finansieringssystemet, etter at det viste seg at styret er splittet i synet på tellekantene. Her er han sammen med prorektor for forskning, Camilla Brekke.
Publisert Oppdatert

I høringsuttalelsen om Hatlen-utvalgets rapport er UiT Norges arktiske universitet tydelig på at tellekantene har utspilt sin rolle som grunnlag for finansiering av universiteter og høgskoler og derfor kan skrotes.

Uttalelsen er publisert på regjeringens nettsider etter høringsfristen 10. juni, men var ikke behandlet i styret på det tidspunktet.

Fakta

Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler

Dagens bevilgningssystem for universiteter og høgskoler ble fastlagt i 2002. Deretter har det kommet små endringer til., og nå er et nytt utvalg ledet av Siri Hatlen igjen i gang med å se på om det skal og kan gjøres endringer.

I dag består budsjettet til hver enkelt statlige universiteter og høgskoler av tre deler:

  1. Basisbevilgning
  2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme
  3. Resultatbasert del gjennom lukket ramme

1. Basisbevilgning, utgjør i budsjettene for 2022 65,6 prosent *

  • Denne delen ble beregnet i 2003 basert på historiske faktorer. Av høgskoler og nye universiteter noen ganger kalt for den «svarte boksen». En boks de gjerne skulle ha åpnet fordi de mener denne basisbevilgningen premierte de gamle universitetene. I basis ligger eksempelvis også innkalkulert 60 prosent av den bevilgningen institusjonene får til studieplasser. Resten av disse pengene kommer i punkt 2, den åpne rammen.

2. Resultatbasert del gjennom åpen ramme, utgjør totalt sett 29,8 prosent*

  • Åpen ramme betyr at universiteter og høgskoler ikke konkurrer med andre om disse midlene. Presterer de bedre på faktorene her får de mer penger, uavhengig av hvordan de andre gjør det. I åpen ramme teller avlagte studiepoeng fra studentene, antall kandidater som fullfører på normert tid, antall utveksling studenter (både inn og ut) og doktorgradskandidater. Studiepoengdelen er den langt største i den åpne rammen.

3. Resultatbasert del gjennom lukket ramme, utgjør i snitt 4,6 prosent* av hele budsjettet.

  • Her er rammen lukket og det betyr at universiteter og høgskoler slåss med hverandre om midlene avsatt til dette . De som relativt sett øker mest får mest, rett og slett. Faktorene som teller her er tildeling fra EUs rammeprogram for forskning, tildeling fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond, inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet og vitenskapelig publisering.

*Det er viktig å merke seg at dette er bevilgningen til alle universiteter og høgskoler sett under ett. Fordelingen prosentvis varierer ganske mye mellom de enkelte universiteter og høgskoler, og også over år.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

— Evaluering av forskning og forskere er i endring og UiT har for flere år siden undertegnet DORA som forplikter oss til å vurdere forskere og forskningen på langt flere områder enn innen publisering, skrev rektor Dag Rune Olsen i høringsuttalelsen .

UiT var dermed på linje med blant annet NTNU, som mener at tellekanter ikke er nødvendig for å stimulere til publisering og dessuten at økt publisering ikke nødvendigvis øker kvaliteten. Andre ønsket å bevare tellekantsystemet, blant dem OsloMet og Universitetet i Bergen.

Tellekanter er den populære betegnelsen på systemet for registrering av vitenskapelig publisering, målt ved publiseringsindikatoren som gir økonomisk uttelling innen en lukket ramme.

Høringsuttalelsen fra UiT var sendt inn med forbehold om styrets godkjenning, og etter at UiT-styret behandlet saken fredag 17. juni, er ikke synet på tellekantene så entydig som uttalelsen som ble publisert på regjeringens nettsider uttrykker. Tvert imot, i likhet med sektoren ellers, er UiT splittet i sitt syn på om tellekantene bør beholdes.

Pustes i nakken av Bodø

Styremedlem Jonas Stein var blant dem som er uenige med Hatlen-utvalget i at publiseringsindikatoren som dokumenterer vitenskapelig produksjon bør avskaffes.

Styremedlem ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein
Styremedlem ved UiT Norges arktiske universitet, Jonas Stein

— Selv om publiseringsindikatoren har sine svakheter, har den vært en av de viktigste faktorene for å heve norsk forskning. Vi ser jo her på UiT nå at alarmen går når Bodø puster oss i nakken, sa han.

Stein viser da til at Nord universitet oppnådde 1,02 publiseringspoeng per faglig ansatt i 2021, mens UiT bare lå såvidt foran med 1,03.

Styremedlem Ketil Zachariassen derimot, viste til problemer med tellekantsystemet og at det ikke nødvendigvis teller riktig, at det har bidratt til å få opp forskningen, men at det nå har utspilt sin rolle.

— Vi vet at systemet ikke er perfekt, men det har hatt stor betydning. I Sverige anses det norske tellekantsystemet som den beste måten å sammenligne publisering på, påpekte Anders Malmberg, som var fungerende styreleder i Marianne Johnsens sykefravær.

Endrer uttalelsen

Dag Rune Olsen begrunnet hvorfor han mener at Hatlen-utvalgets forslag om å avskaffe publiseringsindikatoren er godt.

— Tellekantene har tjent Norge godt. Hvis vi går 20-25 år tilbake i tid lå Norge lå veldig langt bak på publisering i forhold til Norden, Skandinavia og resten av Europa. Så ble publiseringsindikatoren iverksatt, og den har gjort underverker. Spørsmålet er om denne tradisjonen har satt seg i tilstrekkelig grad nå, slik at man i større grad skal belønne det som er eksellent og at man betrakter det å publisere som en helt ordinær del av virksomheten, sa han.

Uenigheten i styret endte med at UiT skal sende inn en revidert høringsuttalelse, der det går fram at styret er splittet i synet på saken.

Både Olsen og direktør Jørgen Fossland påpekte likevel at selv om publiseringsindikatoren avskaffes nasjonalt, så står UiT og universitetsstyret fritt til å bestemme hva UiT skal vektlegge når midler skal fordeles ut til de enkelte enhetene.

Powered by Labrador CMS