Splittelse ved UiT om tellekantene bør skrotes

I høringsuttalelsen om Hatlen-utvalgets rapport er UiT Norges arktiske universitet tydelig på at tellekantene har utspilt sin rolle som grunnlag for finansiering av universiteter og høgskoler og derfor kan skrotes.

Uttalelsen er publisert på regjeringens nettsider etter høringsfristen 10. juni, men var ikke behandlet i styret på det tidspunktet.

— Evaluering av forskning og forskere er i endring og UiT har for flere år siden undertegnet DORA som forplikter oss til å vurdere forskere og forskningen på langt flere områder enn innen publisering, skrev rektor Dag Rune Olsen i høringsuttalelsen .

UiT var dermed på linje med blant annet NTNU, som mener at tellekanter ikke er nødvendig for å stimulere til publisering og dessuten at økt publisering ikke nødvendigvis øker kvaliteten. Andre ønsket å bevare tellekantsystemet, blant dem OsloMet og Universitetet i Bergen.

Tellekanter er den populære betegnelsen på systemet for registrering av vitenskapelig publisering, målt ved publiseringsindikatoren som gir økonomisk uttelling innen en lukket ramme.

Høringsuttalelsen fra UiT var sendt inn med forbehold om styrets godkjenning, og etter at UiT-styret behandlet saken fredag 17. juni, er ikke synet på tellekantene så entydig som uttalelsen som ble publisert på regjeringens nettsider uttrykker. Tvert imot, i likhet med sektoren ellers, er UiT splittet i sitt syn på om tellekantene bør beholdes.

Finansiering

Mye motbør mot Hatlen-utvalgets forslag i høring

Pustes i nakken av Bodø

Styremedlem Jonas Stein var blant dem som er uenige med Hatlen-utvalget i at publiseringsindikatoren som dokumenterer vitenskapelig produksjon bør avskaffes.

— Selv om publiseringsindikatoren har sine svakheter, har den vært en av de viktigste faktorene for å heve norsk forskning. Vi ser jo her på UiT nå at alarmen går når Bodø puster oss i nakken, sa han.

Stein viser da til at Nord universitet oppnådde 1,02 publiseringspoeng per faglig ansatt i 2021, mens UiT bare lå såvidt foran med 1,03.

Styremedlem Ketil Zachariassen derimot, viste til problemer med tellekantsystemet og at det ikke nødvendigvis teller riktig, at det har bidratt til å få opp forskningen, men at det nå har utspilt sin rolle.

— Vi vet at systemet ikke er perfekt, men det har hatt stor betydning. I Sverige anses det norske tellekantsystemet som den beste måten å sammenligne publisering på, påpekte Anders Malmberg, som var fungerende styreleder i Marianne Johnsens sykefravær.

Endrer uttalelsen

Dag Rune Olsen begrunnet hvorfor han mener at Hatlen-utvalgets forslag om å avskaffe publiseringsindikatoren er godt.

— Tellekantene har tjent Norge godt. Hvis vi går 20-25 år tilbake i tid lå Norge lå veldig langt bak på publisering i forhold til Norden, Skandinavia og resten av Europa. Så ble publiseringsindikatoren iverksatt, og den har gjort underverker. Spørsmålet er om denne tradisjonen har satt seg i tilstrekkelig grad nå, slik at man i større grad skal belønne det som er eksellent og at man betrakter det å publisere som en helt ordinær del av virksomheten, sa han.

Uenigheten i styret endte med at UiT skal sende inn en revidert høringsuttalelse, der det går fram at styret er splittet i synet på saken.

Både Olsen og direktør Jørgen Fossland påpekte likevel at selv om publiseringsindikatoren avskaffes nasjonalt, så står UiT og universitetsstyret fritt til å bestemme hva UiT skal vektlegge når midler skal fordeles ut til de enkelte enhetene.

Finansiering

Hatlenutvalget foreslår store endringer. Dette er på høy tid, sier Ola Borten Moe