— Ikke anta at motparten har dårlige hensikter

— Dette skal man kanskje ikke si høyt når man sitter på et juridisk fakultet. Men jo mer man jobber med lover og regler, jo mer skjønner man av hva de ikke kan brukes til, sier Anine Kierulf.

Det er uansett høyt under taket på kontoret til ytringsfrihetseksperten i Domus Bibliotheca ved Karl Johans gate. Både billedlig og bokstavelig talt. Rundt fire meter, anslår hun selv.

Kierulf ledet ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet, bedre kjent som Kierulf-utvalget, som kom med sin offentlige utredning tidligere i år. For det arbeidet er utvalget en av tre finalister til Årets navn i akademia i Khronos kåring (se begrunnelse i faktaboks).

Sist helg presenterte Khrono den første av finalistene, Ingrid Eftedal ved NTNU. Den tredje og siste finalisten vil bli offentliggjort i begynnelsen av uka som kommer, og torsdag 15. desember kåres vinneren.

• Les også: Her er de nominerte til Årets navn i akademia 2022

Trusler mot akademisk ytringsfrihet

— Jeg synes det er helt fantastisk, og jeg er veldig glad! For det bidrar jo til oppmerksomhet om utvalgets arbeid. Dessuten er det en honnør til utvalget og sekretariatet som vi er utrolig takknemlige for, stråler utvalgets leder Anine Kierulf.

Hun legger ut om at «god ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag», som det også heter i undertittelen til utredningen.

— Lover og regler kan gjøre noe, for de lager et rammeverk. Men det er ofte på implementeringen det skorter. Så vi brukte mye tid og krefter på den delen av ytringsutfordringene i akademia som beror på kultur, sier hun.

I utredningen er det en lang liste med trusler mot den akademiske ytringsfriheten. Alt fra ekstern finansiering og midlertidighet, til kanselleringskultur og reaksjoner fra kolleger.

Vi klarte ikke å samle alle utvalgets medlemmer til dette intervjuet. Men nederst i artikkelen kan du lese kommentarer fra de andre medlemmene av utvalget.

• Les også: Professorens vits om tyske turister skapte rabalder. Dette er tyskervits-saken.

— Kan det hende at de har et poeng?

Selv trekker Kierulf fram dette:

— Min personlige mening er at veldig ville blitt mye bedre hvis vi hadde bestrebet oss på å tolke våre meningsmotstandere på best mulig måte for dem, sier hun.

— Hvis noe springer oss i øynene som rart eller dumt eller feil, kan vi prøve å skjønne hvorfor de sa det? Kan det hende at de har et poeng? Ofte så har de ikke det, fordi det som skurrer bare er dårlig tenkt. Men det er jo ikke gitt – kanskje det er vi som har noe å lære?

Kierulf viser til noe som heter «Hanlon's razor», som lyder slik:

— «Never ever attribute to malice that which is adequately explained by ignorance.» Altså ikke anta at motparten har dårlige hensikter. Stort sett handler dumme, feil eller rare utsagn om at folk ikke har tenkt langt nok. Fremfor å sable dem ned, går det an å komme dem i møte og si: «Ja, det skjønner jeg at du sier, men har du tenkt på dette?»

Forslag som fikk mye kritikk

Kierulf-utvalget foreslo blant annet lovendringer for å sikre ansattes ytringsfrihet. De ville også lovfeste opplæring i akademisk ytringsfrihet. Et forslag om at formidling skulle belønnes økonomisk, møtte mye kritikk i sektoren.

— Det som måles, det teller. Når du måler to av tre arbeidsoppgaver, altså forskning og undervisning, da er det som teller. Det vi sier er at også det siste oppdraget, altså formidling, bør telle, og dette var en måte å vise det på, sier Kierulf.

Hun legger til at hun personlig egentlig ikke er noen tilhenger av slike økonomiske indikatorer.

— Det beste hadde vært om institusjonene og akademikerne selv kom på måter å fremelske formidling på en måte som viser at det faktisk teller. Det vi sier med dette forslaget, er at i og med at dere ikke klarer det, synes vi at politikerne burde pålegge dere det på denne måten. En kan jo håpe at det da kanskje blir litt sånn «ok, kanskje vi må skjerpe oss, hvis ikke kommer det et eller annet politisk virkemiddel».

— Hva synes du om debatten i etterkant av utredningen?

— Den var overveldende positiv, både det som var ris og ros. Det aller beste var at det ble såpass mye oppmerksomhet rundt den. Det er ikke noe mål at alle skal være enige. Men det er absolutt et mål at flere begynner å tenke på disse spørsmålene. For den eneste måten vi kan bygge den kulturen nedenfra hver dag, er at alle tenker litt mer på at velfungerende akademisk ytringsfrihet er en forutsetning for samfunnsoppdraget vårt.

«Å endre syn er ingen skam»

Utvalget kom også med forslag til ti ytringsfrihetsregler, inspirert av fjellvettreglene. For eksempel: «Vend i tide. Å endre syn er ingen skam, det er en akademisk dyd.»

— Tror du at de blir brukt? Henger de på kontorer rundt omkring?

— Jeg vet ikke. Bruker du fjellvettreglene? I noen grad, som en påminnelse, kanskje. Jeg har registrert at noen prøver å bruke dem til å kjefte på andre, som en slags moralsk pekefinger. Det skal de ikke brukes til, de er en huskeliste for deg selv.

Hun registrerer ellers at regjeringen har et helt kapittel viet til akademisk ytringsfrihet i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

— Det er fint å se at regjeringen stiller seg bak vår særlige vektlegging av formidlingsoppdraget, som jo var vår tolkning av mandatet. Når den i tillegg vil følge opp en rekke av forslagene våre, er jo det et tegn på at vi har levert noe som kan brukes, sier Kierulf.

I langtidsplanen står det blant annet at regjeringen vil «vurdere Kierulf-utvalgets lovforslag i forbindelse med regjeringens forslag til en ny universitets- og høyskolelov». Men Kierulf tenker også utredningen deres må få leve sitt eget liv.

— Jeg har aldri skrevet en roman, men jeg føler at på et eller annet tidspunkt må man slippe den babyen man har satt ut i livet og la den leve sitt eget liv videre. Jeg har selvfølgelig fulgt med på høringsinnspillene og oppfølgingen i langtidsplanen. Men nå tenker jeg vår jobb er gjort. Jeg er ikke sånn at jeg går og sparker småstein hvis noe ikke blir fulgt opp, dette er jo bare ett grunnlag for den videre demokratiske prosessen.

• Les også: Hun ble Årets navn i akademia i 2021

Tar pause fra offentligheten etter klimadebatt

Dagen før dette intervjuet, har den profilerte biologiprofessoren Dag O. Hessen kunngjort at han tar en pause fra å ytre seg i klimadebatten, etter reaksjonene han fikk etter at han deltok i Debatten på NRK.

— Det er veldig, veldig synd. Jeg vet ikke hva slags kritikk han har fått. Men jeg tror han er ganske vant til å bli kritisert av klimaskeptikere. Men det gjør så mye vondere når den kritikken kommer, kanskje til og med i en usaklig form, fra «ens egne». Det er i hvert fall sånn mange av oss opplever det, sier Kierulf.

Hun roser at Universitetet i Oslo har laget nye rutiner for trusselhåndtering. Men slike rutiner fanger bare en liten del av det ubehaget det medfører for en akademiker å stå for noe offentlig, påpeker hun.

— Inntil universitetene får på plass rutiner for å «tåletrene» sine studenter og ansatte i å håndtere den type motbør i offentligheten, og skape betryggende nettverk rundt dem, tror jeg vi vil se mer av det. At selv så erfarne, flinke, saklige og imøtekommende folk som Hessen vegrer seg for å delta i debatten. Jeg tør ikke tenke på alle de andre vegrende, kunnskapsrike stemmene vi aldri hører, sier hun.

• Les også: Dette vil ikke forskerne uttale seg om

Borten Moe uønsket: — Ikke urovekkende

Og hva med studentene som sier at statsråd Ola Borten Moe ikke er velkommen på campus? Er det amerikansk kanselleringskultur som har kommet til Norge?

— Nei, er det ikke sånn studenter har opptrådt bestandig? Jeg vet ikke om det var jusstudentene her som tipset om det folkerettslige uttrykket «persona non grata», jeg. Men det er jo akkurat det man gjør hvis man er misfornøyde med en annen stat. Man markerer dette formelt, og så fortsetter man å samhandle med dem på andre måter, sier hun.

— Nei, dette et synes jeg ikke var så urovekkende. «Hernes må fjernes» het det da jeg var liten. Det gikk fint det også. Men det er lettere å rime på Hernes enn på Borten Moe, ler hun.

Spørsmål til de andre medlemmene av utvalget:

1. Hva er den største trusselen mot akademisk ytringsfrihet i dag?

2.Hva er det viktigste utvalget har oppnådd?

Bla deg gjennom bildene og se svarene i billedtekstene (Magnus Dybdahl hadde ikke anledning til å svare).