Is, ambivalens, prinsipper og starten på en streik

— Vi er i streik! 

Forhandlingsleder Roar Fosse stiger opp på talerstolen i Tabernaklet i Bergen, normalt forbeholdt pastoren i pinsemenigheten. 

— Er vi glade for det? spør han videre, noe som må tolkes som et retorisk spørsmål, selv om det finnes folk i forsamlingen som er tilbøyelige til å kjenne etter. 

Konflikten i konflikten tegner til å bli en ikke helt ubetydelig dimensjon. Er dette en streik for «enda større ulikhet», slik forfatteren bak en kronikk i Khrono  formulerte det, fra den «konkurrerende» fagforeningen NTL (Norsk Tjenestemannslag)?

Debatt ● Katharina Sass

En streik for enda større lønnsulikhet

Fosse parerer to tilløp til kritiske spørsmål fra salen. Lydmannen bak miksebordet i Tabernaklet, stort nok til at Rolling Stones kunne tatt det med på veien, finstiller balansen mellom bass og diskant. 

— Vi opplever at våre medlemmer er er opprørte over statens maktmisbruk! slår han fast, uten hørbar mellomtone.

— Vi har til mat

I god tid før mobiliseringen i Tabernaklet er to professorer allerede på plass utenfor SV-fakultetet, mer presist, Kafe Blom, også kjent som et hovedkvarter for førende krefter innen Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen. 

Kaffen er god, det er fortsatt påfallende opplett. Stemningen er gemyttlig, avventende. 

Streiken

Her er det streik i dag

Et par kollegaer fra fakultetet stanser opp og fyller på med avventende stemning, for ikke å si ambivalent.

— Akademikere er vel alltid ambivalente, er vi ikke det da? sier Julie Riise.

— Vi forstår oss ikke så godt på penger, selv om vi er økonomer, legger hun til, liksom for å dempe forventningene. 

Rett nok sitter hun i regjeringens lavlønnsutvalg, hvis oppdrag er «å fremskaffe et bredt kunnskapsgrunnlag som kan danne en felles virkelighetsforståelse av omfang og utvikling av lavlønn i Norge.»

De pakker sammen og spaserer gjennom festspillstemte Bergen i retning pinemenighetens lokaler. 

Har professorer lav lønn? 

Både ja og nei, men denne konflikten handler ikke primært om lønn, i alle fall ikke på kort sikt, mest om prinsipper, rettigheter, forhandlingsstruktur — der den nevnte kimen til konflikt i konflikten ligger. 

— Vi har til mat og greier, slår Steinar Vagstad, leder for Forskerforbundet ved UiB fast, da han slipper til på preikestolen. 

Samtidig får Julie Riise en sms. Lavlønnsutvalget settes på vent på grunn av streik. 

Debatt ● Belinda Eikås Skjøstad

En streik for at utdanning skal lønne seg

Is, solskinn og låtskriving 

— Vi har kommet godt i gang her! Vi har nesten laget ferdig streikesangen, smeller det fra Elisabeth Høidal, erfaren streikevakt ansatt ved NTNUs lærerutdanning, og stasjonert utenfor campus Kalvskinnet, mandag formiddag. 

Skjønt nesten laget ferdig streikesangen viser seg å være en overdrivelse. En strofe eller to er på plass, men streiken er fortsatt ung.

— Det er de som har ment at dere er usolidariske om vil ha en egen tariffavtale. Hva tenker dere om det?

— Med den utjevningspolitikken vi har her i landet er det jo forståelig, men samtidig må utdanning lønne seg i staten også. Vi mister mye kompetanse, og sliter med rekrutteringen, sier streikevakt Marthe Lønnum.

— Jeg gikk jo ned 100.000 i årslønn da jeg sluttet i skolen for å jobbe her, legger Høidal til.

— Dere står fint nå i solsteiken, men hvordan blir det når den trønderske sommeren kommer med 12 grader og regn?

— Vestene er store nok til at vi får regnjakkene under, svarer Camilla Bergh før Lønnum skyter inn:

— Vi står her til vi får gjennomslag for kravene.

Forbi noen bygårder og over en elv står det nok et Unio-bord med en håndfull signalgule vester rundt. Og også ved NTNUs sykepleierutdanning på Øya er det god stemning, om enn ingen planer om å skrive noen sang.

Det at det er ved de to utdanningene som må nedbemanne størsteparten av uttaket er gjort, gis heller ikke stor oppmerksomhet.

— Dette er jo en streik vi forstår, og et prinsipp vi støtter, sier Hanne Torbergsen og får støtte av Mary-Elizabeth Eilertsen og Anja Botngård.

— Lønnsoppgjøret må jo gagne oss med utdanning også. Det må lønne seg å bruke flere år av livet på å studere, og å dra på seg studielån, sier Botngård.

Men er det så galt da, det som ligger på bordet? Staten vil kanskje ta fra dem tariffavtalen de har i dag, med 100 prosent lokal lønnsdannelse, men det de tilbyr er jo fortsatt at 75 prosent skal forhandles lokalt.

— Det handler om prinsipper, skyter Geir-Tore Stensvik inn når han smetter innom streikevaktene foran kunnskapens høyborg, NTNUs hovedbygning, med is.

Eller som streikevakt Karl Asmund Olson, til daglig ansatt ved universitetets kommunikasjonsavdeling, sier det:

— Det er jo greit med et ålreit tilbud nå, men vi har jo ingen garanti for at det neste blir like bra. 

— Staten sliter med å rekruttere høyt utdannede folk, og den hovedtariffavtalen Unio gikk inn i for to år siden prøver å fikse det. Da synes jeg vi kan prøve litt til.

Guro Lind: — Vi skal vinne denne kampen! 

Rundt 300 streikende fra Oslo tok plass i salen på studenthuset Chateau Neuf til det første streikemøtet mandag formiddag.

— Kjære alle streikende. Det er godt å se dere. Det er godt å høre dere. Det vi trenger nå er et stort og sterkt Unio-fellesskap, akkurat som dette, begynner Guro Lind, som er forhandlingsleder for Unio stat og leder av Forskerforbundet.

Hun avslutter:

— Vi er veldig, veldig stolte av jobben dere gjør. Denne streiken er i de beste hender. Vi skal vinne denne kampen!

«Hunden har spist opp leksene»

— Large og XL er der borte, peker kvinnen som deler ut Unio T-skjorter litt senere.

Førsteamanuensis Anders Martinsen trekker sin over hodet.

Martinsen, som jobber ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet, fikk en SMS fredag morgen om at han var tatt ut i streik.

Egentlig hadde lovt å levere en vitenskapelig artikkel på fredag. Nå må han sende en melding redaktøren om at dét får han ikke til.

— Jeg har allerede bedt om en utsatt deadline, så er det enda en forsinkelse. Det er litt sånn «hunden har spist opp leksene». Neste gang er barna syke, ler han.

Debatt ● Henrik van der Hoeven

En streik for rettferdighet

— Hvordan vil de merke på jobben din at du er borte?

— Jeg har ingen undervisning, ingen sensur, ingen begrunnelser og ingen møter denne uka. Så det eneste de merker er at jeg ikke er til stede på onsdagslunsj. Men det var min tid til forskning denne uka.

Om streikegrunnlaget sier han:

— Tariffavtalen ble inngått for to år siden. Å ta en omkamp om den, synes jeg er litt meningsløst fra statens side. Det er for tidlig. Det gir ikke mye mening å inngå en avtale, som man så vil gå bort fra. Da har man egentlig et forklaringsproblem.

— Planlegger kraftig opptrapping 

— Det er sterkt å være her. Det er sterkt å kjenne på engasjementet i salen. Det gir styrke til saken, sier Guro Lind til Khrono etter å ha holdt appell. 

— Streikeviljen er stor. Dette engasjerer mye. Det staten har gjort har provosert, fortsetter hun.

Fra talerstolen sa Ørjan Hjortland, som er Unios leder for streikeberedskapen:

— Vit det at vi planlegger en kraftig opptrapping. Det er nødvendig. 

— Når kommer neste opptrapping?

— Det har vi ikke diskutert ennå, sier Guro Lind.

— Hvordan ser du på muligheten for å finne en løsning her? Det kan jo virke litt fastlåst.

— Det har jo blitt fastlåst fra starten av, på grunn av statens inngang. Det å gå bort fra å finne gode løsninger gjennom dialog, o isteden bruke makt for å brekke på plass en løsning som man vet er dårlig for utdanningsgruppene i staten. Det gjør at sjansen for å bli enige synker.

Hun sier at det ikke er planlagt noen nye møter, men at de har hverandres telefonnumre.

— Tror du streiken blir langvarig?

— Det er vanskelig å si nå. Men vi kjemper en viktig kamp her, så vi har ikke råd til å gi oss. Vi kommer til å gjøre det som må til.