Kommentar: Tove Lie

Statlig arroganse, trynefaktor, solidaritet og streik i staten

Streik i staten tilhører sjeldenhetene. Men nå er de i gang og temperaturen er allerede høy. Det handler om prinsipper.

Unio og Akedemikerne i staten er i streik fra og med fredag. Stor opptrapping fra mandag.
Tove Lie
Kommentar:
Publisert Sist oppdatert

Unio, hovedorganisasjonen for ansatte med høy utdanning i staten, har gitt flere hundre av sine medlemmer marsjordre ut i streik fra og med førstkommende mandag. 

Sammen med Akademikerne, som ifølge sin egen hjemmeside er opptatt av en tariffavtale som «sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen», brøt Unio fredag forhandlinger med staten, og gikk ut i streik. 

Mandag kan så mange som 3500 statsansatte være i streik, og rundt 1000 av dem på ulike universiteter og høgskoler. Flest streikende i universitets- og høgskolesektoren vil det være ved NTNU, etterfulgt av Universitetet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge. 

Digitaliserings og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) som arbeidsgivere statens representant, prøvde i sitt første lønnsoppgjør å få motpartene til å fravike prinsippene sine, og da er det vanskeligere å komme i havn enn når det handler om kroner og øre. Riksmekleren klarte heller ikke finne et kompromiss mellom partene etter sju timer på overtid. 

Staten og statsråd Tung ønsket seg tilbake til situasjonen fra før 2016 da det kun var én tariffavtale i staten. Den gang ga Solberg-regjeringen etter for kravet fra hovedsammenslutningen Akademikerne som ville ha sin egen tariffavtale, og i 2022 brøt også Unio ut fra LO- og YS-avtalen og gikk sammen med Akademikerne. Enkelte kommentatorer mener det er Erna Solberg som er skyld i årets streik. 

Andre igjen mener at Akademikerne og Unio nå streiker for større lønnsforskjeller, en individualisering av lønnsoppgjøret, og mer «trynetillegg» som noen kaller det, på bekostning av solidaritet og fellesskap som er de historiske prinsippene fagbevegelsen er tuftet på.

Forskjellene mellom prinsippene og praktiseringen av de to tariffavtalene i staten er store. Akademikerne og Unio ønsker at helst alt, i hvert fall mest mulig av den årlige lønnspotten skal forhandles lokalt og med prosenttillegg på de enkelte institusjonene. LO- og YS-Stat vil ha mest mulig av potten avklart som kronetillegg sentralt. 

LO og YS er ofte opptatt av en lavlønnsprofil på sine oppgjør, og her mener Akademikerne og Unio at deres medlemsgrupper med høy utdanning og høyere lønn sjelden blir tilgodesett i felles sentrale oppgjør. Derfor ønsker de å spesifikt forhandle for sine egne. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er sterkt kritisk til Akademikernes og Unios streik for økte lønnsforskjeller og LO-sjefen er imot at lønn skal brukes som virkemiddel i konkurransen om arbeidskraften.

— Dette vil undergrave hele den norske lønnsdannelsen og den norske modellen, så en kan si at dette er en streik mot hele frontfagsmodellen, uttaler hun til Fri fagbevegelse.

Guro Lind som er leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio minner i en pressemelding om at Unio og Akademikerne er størst i staten, men sier at regjeringen likevel velger å overkjøre flertallet. 

— Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.

Digitaliseringsminister Tung var ansatt som rådgiver for NTNUs ledelse 2018 — 2020 og burde kjenne debatten og motsetningene ved universitetene godt. Men flere anklager nå ministeren og regjeringa for å la seg styre av LO. Tung argumenterer med at det bør være lik lønn for likt arbeid i staten, og at kolleger som sitter vegg i vegg på universitetene for eksempel, ikke skal få ulik størrelse på lønnstilleggene sine avhengige av hvilken fagforening og sammenslutning man er medlem i. 

Det er langt imellom streikene i staten. Streik som våpen egner seg strengt tatt dårlig i offentlig sektor, enten det er stat eller kommune. Sist streik var i 2012 og nest siste i 1984.

Streik er i første rekke ment å ramme arbeidsgiver. Men i staten — og kommunen — rammer en streik ofte tredjepart, brukerne av de offentlige tjenestene eller tilbudene. En streik ved universitetene kan gå mer ut over studentene enn arbeidsgiveren for eksempel. Arbeidsgiver kan kvittere ut sparte lønnskostnader på en langvarig streik. Selv om streik ikke er en ønsket situasjon, så kan det komme godt med i nedskjæringstider. 

Selv om Akademikerne og Unio nå får pepper fra LO og NTL for å gå ut i en lite solidarisk streik, så ligger det an til at LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) også kan komme til å streike om noen uker. 

NTL er sterkt uenig med innretningen til avtalen som LO-Stat og YS-Stat har inngått med staten og oppfordrer medlemmene sine til å stemme nei til avtalen. Hovedgrunnen er at så mye som 75 prosent av den økonomiske rammen på 5,2 prosent i oppgjøret er satt av til lokale forhandlinger og bare 25 prosent til sentrale tillegg. 

Det kan bli langvarige streiker som kan forsinke både eksamen og sensur i år. Øvrige konsekvenser jobber arbeidsgiverne med å finne ut av. Fjorårets lærerstreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd etter 15 uker. Det er altfor tidlig å spekulere i om det kan bli utfallet i 2024. Det er dokumentert gjennom flere undersøkelser at mange studenter opplever en krevende studiehverdag, og hvordan de takler en langvarig streik vet man ennå ikke. 

tove lie tariffavtale streik staten peggy hessen følsvik lo guro lind debatt akademikerne unio
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS