Kommentar: Tove Lie
Statlig arroganse, trynefaktor, solidaritet og streik i staten
Streik i staten tilhører sjeldenhetene. Men nå er de i gang og temperaturen er allerede høy. Det handler om prinsipper.
Publisert
Sist oppdatert
Unio, hovedorganisasjonen for ansatte med høy utdanning i staten, har gitt flere hundre av sine medlemmer marsjordre ut i streik fra og med førstkommende mandag.
Sammen med Akademikerne, som ifølge sin egen hjemmeside er opptatt av en tariffavtale som «sikrer at utdanning gir uttelling på lønnsslippen», brøt Unio fredag forhandlinger med staten, og gikk ut i streik.
Mandag kan så mange som 3500 statsansatte være i streik, og rundt 1000 av dem på ulike universiteter og høgskoler. Flest streikende i universitets- og høgskolesektoren vil det være ved NTNU, etterfulgt av Universitetet i Bergen og Universitetet i Sørøst-Norge.
Digitaliserings og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) som arbeidsgivere statens representant, prøvde i sitt første lønnsoppgjør å få motpartene til å fravike prinsippene sine, og da er det vanskeligere å komme i havn enn når det handler om kroner og øre. Riksmekleren klarte heller ikke finne et kompromiss mellom partene etter sju timer på overtid.
Staten og statsråd Tung ønsket seg tilbake til situasjonen fra før 2016 da det kun var én tariffavtale i staten. Den gang ga Solberg-regjeringen etter for kravet fra hovedsammenslutningen Akademikerne som ville ha sin egen tariffavtale, og i 2022 brøt også Unio ut fra LO- og YS-avtalen og gikk sammen med Akademikerne. Enkelte kommentatorer mener det er Erna Solberg som er skyld i årets streik.
Andre igjen mener at Akademikerne og Unio nå streiker for større lønnsforskjeller, en individualisering av lønnsoppgjøret, og mer «trynetillegg» som noen kaller det, på bekostning av solidaritet og fellesskap som er de historiske prinsippene fagbevegelsen er tuftet på.
Forskjellene mellom prinsippene og praktiseringen av de to tariffavtalene i staten er store. Akademikerne og Unio ønsker at helst alt, i hvert fall mest mulig av den årlige lønnspotten skal forhandles lokalt og med prosenttillegg på de enkelte institusjonene. LO- og YS-Stat vil ha mest mulig av potten avklart som kronetillegg sentralt.
LO og YS er ofte opptatt av en lavlønnsprofil på sine oppgjør, og her mener Akademikerne og Unio at deres medlemsgrupper med høy utdanning og høyere lønn sjelden blir tilgodesett i felles sentrale oppgjør. Derfor ønsker de å spesifikt forhandle for sine egne. LO-leder Peggy Hessen Følsvik er sterkt kritisk til Akademikernes og Unios streik for økte lønnsforskjeller og LO-sjefen er imot at lønn skal brukes som virkemiddel i konkurransen om arbeidskraften.
— Dette vil undergrave hele den norske lønnsdannelsen og den norske modellen, så en kan si at dette er en streik mot hele frontfagsmodellen, uttaler hun til Fri fagbevegelse.
Guro Lind som er leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio minner i en pressemelding om at Unio og Akademikerne er størst i staten, men sier at regjeringen likevel velger å overkjøre flertallet.
— Det vitner om maktarroganse, og er en politisering av lønnsforhandlinger som er svært problematisk og undergraver partssamarbeidet i staten, sier Lind.
Digitaliseringsminister Tung var ansatt som rådgiver for NTNUs ledelse 2018 — 2020 og burde kjenne debatten og motsetningene ved universitetene godt. Men flere anklager nå ministeren og regjeringa for å la seg styre av LO. Tung argumenterer med at det bør være lik lønn for likt arbeid i staten, og at kolleger som sitter vegg i vegg på universitetene for eksempel, ikke skal få ulik størrelse på lønnstilleggene sine avhengige av hvilken fagforening og sammenslutning man er medlem i.
Det er langt imellom streikene i staten. Streik som våpen egner seg strengt tatt dårlig i offentlig sektor, enten det er stat eller kommune. Sist streik var i 2012 og nest siste i 1984.
Streik er i første rekke ment å ramme arbeidsgiver. Men i staten — og kommunen — rammer en streik ofte tredjepart, brukerne av de offentlige tjenestene eller tilbudene. En streik ved universitetene kan gå mer ut over studentene enn arbeidsgiveren for eksempel. Arbeidsgiver kan kvittere ut sparte lønnskostnader på en langvarig streik. Selv om streik ikke er en ønsket situasjon, så kan det komme godt med i nedskjæringstider.
Selv om Akademikerne og Unio nå får pepper fra LO og NTL for å gå ut i en lite solidarisk streik, så ligger det an til at LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag (NTL) også kan komme til å streike om noen uker.
NTL er sterkt uenig med innretningen til avtalen som LO-Stat og YS-Stat har inngått med staten og oppfordrer medlemmene sine til å stemme nei til avtalen. Hovedgrunnen er at så mye som 75 prosent av den økonomiske rammen på 5,2 prosent i oppgjøret er satt av til lokale forhandlinger og bare 25 prosent til sentrale tillegg.
Det kan bli langvarige streiker som kan forsinke både eksamen og sensur i år. Øvrige konsekvenser jobber arbeidsgiverne med å finne ut av. Fjorårets lærerstreik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd etter 15 uker. Det er altfor tidlig å spekulere i om det kan bli utfallet i 2024. Det er dokumentert gjennom flere undersøkelser at mange studenter opplever en krevende studiehverdag, og hvordan de takler en langvarig streik vet man ennå ikke.
