Debatt ● Kristin Vinje

Lærerutdanningene trenger tid til utvikling, ikke nye reformer

Økt kvalitet i lærerutdanningen alene vil ikke løse rekrutteringsproblemet, det må også være attraktivt å jobbe i skolen.

For at unge mennesker skal få lyst til å søke seg til lærerutdanningene må det også friste å sikte seg inn på en karriere som lærer, skriver Nokut-direktør Kristin Vinje.
Kristin Vinje
Administrerende direktør Kristin Vinje
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Med synkende søkertall og tomme studieplasser over hele landet, er lærerutdanningene nok en gang gjenstand for mye oppmerksomhet. I år har bare rett over halvparten av landets 204 lærerutdanninger fylt opp plassene, og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel har kalt det for en åpenbar krise. Det er i alle fall en stor utfordring.

Lærerutdanningene skal sørge for at vi får gode lærere i klasserommene, samtidig skal de også bidra til at det utdannes nok lærere. Men, for at unge mennesker skal få lyst til å søke seg til lærerutdanningene må det også friste å sikte seg inn på en karriere som lærer.

Det blir stadig lansert nye tiltak og forslag for å øke rekrutteringen. Tidligere i år la regjeringen frem en godt forankret strategi for å få opp søkertallene. Med jevne mellomrom blir det også foreslått mer omfattende endringer av utdanningen, i håp om at det vil føre til flere søkere.

Det er mye bra med grunnskolelærerutdanningene i dag, og med de erfaringene man nå gjør seg kan den bli enda bedre.

Kristin Vinje

Dagens femårige grunnskolelærerutdanning ble en realitet i 2017, og det første kullet gikk ut i 2022. Det innebærer at også lærerstudenter som skal undervise i barne- og ungdomsskolen må ta en mastergrad, slik at alle lærere nå får tittel som lektor. Samtidig ble det også stilt krav til karakterer i matte og norsk for å komme inn på utdanningene. Disse kravene har siden blitt justert, og i år er det mulig å komme inn på grunnskolelærerutdanninger med kun generell studiekompetanse. Dette gjøres for å fylle tomme studieplasser og bidra til at det blir utdannet flere lærere.

Det har også blitt tatt til orde for å gå vekk fra mastergradskravet, senest av SVs Mona Fagerås. Det ser imidlertid ut til å få liten støtte. Blant annet har Marit Strand fra Senterpartiet uttalt til VG at man fremfor å sette i gang med nok en omfattende endring av grunnskolelærerutdanningene, heller burde gi ro og tid til å la reformen og endringene i den nylig fremlagte profesjonsmeldingen få virke.

Dette er i tråd med Nokuts tidligere anbefalinger basert på råd fra en internasjonal ekspertgruppe. Det internasjonale panelet, som bestod av ledende utdanningsforskere og lærerutdannere, trakk frem at utdanningene i mindre grad bør detaljstyres av nasjonale myndigheter, og at institusjoner og studieprogrammer må gis mer tillit til å utvikle seg videre. De anbefalte også at masterreformen må få tid til å sette seg skikkelig før det settes i gang nye reformer. Her er det verdt å minne om at det kun er tre kull som har fullført utdanningen siden den ble endret i 2017. Med denne tilnærmingen kan man fokusere på å videreutvikling, snarere enn nye omfattende endringer.

Nokut skal i løpet av inneværende år sluttføre en evaluering for å bedømme kvaliteten i grunnskolelærerutdanningene (trinn 1-7 og 5-10). I den forbindelse har vi gjennomført flere store spørreundersøkelser, blant annet der vi har sett nærmere på spørsmål knyttet til masteroppgaven og praksis. De fleste studentene opplever å være godt forberedt til arbeidet med masteroppgaven, men trekker også frem at det kan skorte på egen motivasjon og selvdisiplin for å gjennomføre oppgaven. Når det gjelder praksis sier de fleste studentene at det er lærerikt og at det fungerer bra. Samtidig sier de at de ønsker seg mer og lengre praksisperioder.

Evalueringen vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget om lærerutdanningene, i likhet med Nokuts evaluering av lektorutdanningene og kartleggingen av praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette er viktige kilder når utdanningene skal utvikles videre.

Det er mye bra med grunnskolelærerutdanningene i dag, og med de erfaringene man nå gjør seg kan den bli enda bedre. Det vil kunne bidra til at flere ønsker å søke seg inn på utdanningene. Men, økt kvalitet i utdanningen alene vil ikke løse problemet, det må også være attraktivt å jobbe i skolen.

Like viktig som å styrke utdanningen vil det fremover være å gjøre arbeidsforholdene i den norske skolen så gode at mange flere unge mennesker får lyst til å velge seg en yrkeskarriere i skoleverket. Jeg håper kombinasjonen av gode utdanninger og regjeringens nye strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket vil bidra til dette.

studieplasser lærerutdanning utdanningspolitikk meninger debatt rekruttering utdanningskvalitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vant prestisje­fylt kunstig liv-pris

    Sveinung Engeland

    Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold ble tildelt en prestisjefylt pris på årskonferansen til den internasjonale organisasjonen for kunstig liv (ISAL) i København i juli.

    Organisasjonens Distinguished Early-Career Investigator Award går til forskere som er tidlig i karrieren, men som allerede har gitt fremragende bidrag til fagfeltet kunstig liv.

    Kunstig liv er et fagfelt som studerer prinsipper og simulering av levende systemer, inkludert deres forskjellige aspekter som kunstig intelligens, kunstig evolusjon og kunstig utvikling.

    Nicheles doktorgrad handler om evolusjon og kompleksitet i kunstig liv-systemer.

    Stefano Nichele mottar pris
    Stefano Nichele mottar prisen i København.

  • Høy strykprosent på forkurs

    Hege Larsen

    Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.

    — Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.

    OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.

    40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.

    — Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.

  • Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett

    Sveinung Engeland

    Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.

    Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.

    Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.

    Les mer om Propuls sin rakett her.

  • Postdoktorer får stipend

    Elise Lystad

    To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.

    — Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.

    Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.

    — Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Clareboudt.

    Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.

    Ribbemaneten Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata, og lever mesopelagisk i alle verdenshav.

  • Hotell­høgskole bytter navn

    Elise Lystad

    «Norsk hotellhøgskole» blir «NHS – Institutt for ledelse og tjenesteutvikling», skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

    – Norsk hotellhøgskole har siden 1912 utdannet studenter innen service, ledelse, hotell og reiseliv. Vi har 112 års erfaring med ledelse og tjenesteutvikling – derfor er det naturlig at også dette får en plass i navnet vårt, sier instituttleder Trude Furunes.

    Navneendringen ble vedtatt av Universitetsstyret ved UiS 6. juni 2024.

  • Norsk forsker vant pris

    Elise Lystad

    Førsteamanuensis Nina Holden vant i forrige uke pris på den niende Europeiske kongressen for matematikk, skriver Den europeiske matematiske forening på nettsiden sin.

    Hun er en av 14 forskere som vant prisen for fremragende forskning under konferansen. Vinnere må være under 35 år gamle, og får et diplom og pengebeløp, som i år er på rett i underkant av 60.000 kroner.

    Holden vinner prisen for hennes vesentlige bidrag til forskning på sannsynlighetsteori og hvordan den kan brukes på statistisk fysikk. Holden er førsteamanuensis ved Universitetet i New York, ved Courant Institute of Matematical Sciences.

  • Seks drepne. Vil stenge alle universitet

    Njord Svendsen

    Styresmaktene i Bangladesh har oppmoda alle universiteta i landet om å stenge, etter at minst seks menneske døde i valdelege samanstøyt, melder nyheitsbyrået AP.

    Bakgrunnen for uroa er motstand mot ei kvoteordning som reserverer jobbar i det offentlege for bestemte grupper. Oppstanden har utspring ved universitetet i hovudstaden Dhaka, men har spreidd seg til fleire stader i landet.

    Samanstøyten har stått mellom studentdemonstrantar som er imot kvoteordninga og regjeringsvennlege studentar og politiet. Politiet skal også ha gjennomført ein razzia i hovudkvarteret til det største opposisjonspartiet, ifølgje AP.

Powered by Labrador CMS