Samordna opptak
Mener karakterkravene har vært meningsløse
Den store interessen for lokale læreropptak viser hvor meningsløse karakterkravene på lærerutdanningene har vært, mener Oddmund Hoel.
Årets opptakstall viser fremdeles en samlet nedgang i tallet på søkere som har fått tilbud om studieplass på en lærerutdanning. I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud enn i 2023.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) er bekymret.
— Vi har en nedgang i opptaket som tilsvarer nedgangen i søkertallene. Det er en viktig grunn til at vi har åpnet for dispensasjon fra karakterkravene, som mange institusjoner har benyttet seg av, sier han, og er ikke i tvil om at det var riktig å lempe på kravene.
— Den store interessen rundt å søke på disse plassene, viser hvor meningsløst det har vært å holde topp motiverte folk, som brenner for å bli lærer, fra å ha muligheten til å begynne på lærerstudiet, sier han.
— En av de største utfordringene
Som Khrono omtalte tidligere denne uka, har 700 så langt søkt plass på lærerutdanninger der karakterkravene er borte. Hoel understreker at vi må vente til de lokale opptakene er gjennomført, for å se hvordan de endelige tallene blir.
Også stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) er bekymret etter å ha sett tallene fra Samordna opptak.
— Mangelen på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene vi står overfor i norsk skole de kommende årene. Nå haster det med å ta grep for å avhjelpe den alvorlige lærermangelen i skolen og sikre at elevene våre møter en kvalifisert lærer i klasserommet, sier hun.
Kaspara Halkjelsvik, leder for Lærerstudentene i Utdanningsforbundet, pekte i Khrono tidligere i dag på at det fortsatt er nedgang for de fleste lærerutdanningene, på tross av at regjeringen har gitt dispensasjon fra karakterkravet ved en rekke læresteder.
— Vi er bekymret for at regjeringen forsøker å løse problemet med et plaster, når vi trenger sterkere medisiner. Tiltakene svekker utdanningene på sikt for å få litt flere søkere i år, sa hun.
— Må jobbe mer for mindre lønn
Stephan Lindås er en av årets nye lærerstudenter, på grunnskolelærerutdanning trinn 5—10 med engelsk som fordypning på OsloMet.
Han tenker at lønnen lærere får kan påvirke at folk ikke søker på lærerstudier.
— Det er masterstudier som ikke har så bra lønn. Lærere jobber jo også 10 timer mer i uka, så de må jobbe mer for mindre lønn, sier han.
Han innrømmer at deler av motivasjonen for å bli lærer er den lange ferien han vil få.
— Jeg valgte studiet fordi begge foreldrene mine er lærere og fordi jeg ikke har jobbet så mye med skole. Så da kunne jeg komme inn med de karakterene jeg har, sier han.
Gleder seg
Oddmund Hoel gleder seg over at mange unge mennesker i årets opptak har fått oppfylt drømmen sin om å ta høyere utdanning.
— Ser vi bort fra det uvanlige pandemiåret 2021, har det aldri vært sendt ut flere tilbud enn i år, og flere har fått oppfylt førstevalget sitt, sier han til Khrono.
Han har ingen åpenbar forklaring på hvorfor flere har kommet inn på førstevalget sitt.
— Det kan ha sammenheng med at dimensjoneringen på utdanningene er mer i tråd med hva studentene ønsker, sier statsråden.
Oppgang for helsefag
Hoel trekker også fram den økende interessen for helse- og sosialfag som en gledelig utvikling. I alt 20.187 søkere har fått tilbud om en studieplass på en slik utdanning i årets opptak, en økning på 5,2 prosent fra i fjor.
— Det har vært en prioritet for oss. Vi er også veldig fornøyd med en økning på fem prosent innenfor IKT. Der har vi store behov fremover. Vi ser at det går i riktig retning og at vi bygger kapasitet på de feltene der behovene er størst.
Mads Edvart Myklebust har kommet inn på sykepleiestudiet på OsloMet.
— Jeg valgte sykepleiestudier fordi jeg har innsett jeg liker å hjelpe folk. Jeg får mye glede av å se folk sette pris på det jeg gjør, og å føle at jeg gjør en forskjell i andre menneskers liv, sier han.
Moren hans er sykepleier, og det er mange helsearbeidere i familien.
— Jeg har fått et inntrykk av yrket fra mamma. Hun er veldig fornøyd med at jeg skal bli sykepleier. Det føles betryggende at jeg kan spørre henne om råd i studiene, sier Myklebust.
Lavere snitt på toppstudier
En annen overraskende utvikling i årets opptakstall er lavere poenggrenser.
Av de 20 enkeltstudiene med høyeste poenggrense for ordinær kvote i år, har alle, med unntak for fotojournalistikk ved OsloMet, gått ned. Høstopptaket ved medisinstudiet til Universitetet i Oslo krevde i fjor 70,2 poeng. I år er poenggrensen 69,7.
— Mange av studiene på topplisten er medisinstudier, der vi har 21 prosent flere studieplasser i år sammenlignet med i fjor. Det er også satset på desentraliserte medisinutdanninger. Da er det rimelig at flere får plass og at konkurransen er mindre. Det er bare positivt at det er mindre konkurranse om plassene på studier som er det er altfor mange søkere til, sier Hoel.
Studiene med høyest poenggrense (ordinær kvote):
Studienavn | Lærersted | 2023 | 2024 |
Medisin, høst | UIO | 70,2 | 69,7 |
Medisin, Trondheim | NTNU | 69,6 | 69,4 |
Medisin Oslo/Kristiansand høst | UIO | - | 68,7 |
Medisin, vår | UIO | 69,2 | 68,4 |
Medisin Oslo/Kristiansand vår | UIO | - | 68,3 |
"Medisin, Trondheim/Ålesund | NTNU | 68,5 | 68,2 |
Psykologi, høst | UIO | 68,5 | 68,1 |
Industriell økonomi og teknologiledelse | NTNU | 68,4 | 68 |
Medisin, Bergen | UIB | 68,6 | 67,8 |
Medisin, Trondheim/Levanger | NTNU | 68,8 | 67,5 |
Kilde: Samordna opptak