læreropptaket

— Vi må slutte å spille ping­pong om lærerrekruttering

Mangelen på kompetente lærere er ikke en krise, men et stort samfunnsproblem, mener Kari-Anne Jønnes (H).

Kari-Anne Jønnes vil ha en bredere og mer omfattende debatt rundt læreropptak og rekruttering.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Kari-Anne Jønnes (Høyre) har sendt spørsmål i form av interpellasjoner til begge statsrådene i Kunnskapsdepartementet. Det handler om manglende rekruttering til lærerutdanningene.

— Jeg mener at vi nå må løfte denne debatten ut av de etablerte skyttergravene. Vi må slutte å spille pingpong om lærerrekruttering. Svikten i lærerrekrutteringen er et stort samfunnsproblem, og derfor er det nødvendig med en større debatt, som handler om mer enn karakterkrav eller ikke, sier Jønnes til Khrono.

FAKTA

Læreropptaket 2024

I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud enn i 2023 på alle lærerutdanningene. Her er barnehagelærer, lektor, grunnskolelærer og yrkesfaglærer inkludert.

Oppgang og nedgang i utsendte tilbud i hovedopptaket sammenlignet med 2023 (antall utsendte tilbud og studieplasser i parentes)

  • Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7: -14,3% (1334/1555)
  • Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10: -20,5% (1018/1480)
  • Lektorutdanning for trinn 8-13: -6,4% (1413/1169)
  • Barnehagelærerutdanning: -0,2% (2823/2657)
  • Yrkesfaglærer: +28,6% (337/315)
  • Lærer i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13 (LUPE 1-13): +1,8% (403/307)

Kilde: Samordna opptak

Årets opptakstall viser en samlet nedgang i tallet på søkere som har fått tilbud om studieplass på en lærerutdanning. I år er det 6,8 prosent færre som har fått tilbud enn i 2023.

Samtidig har en rekke grunnskolelærerutdanninger åpnet for at alle med studiekompetanse kan komme inn. Det opptaket skjer lokalt, og startet opp 20. juli etter at tilbudene i hovedopptaket var sendt ut. I løpet av de første 4—5 dagene hadde over 700 søkere vist interesse for denne muligheten.

— Må klare å øke status og attraktivitet

— Det er ingen hemmelighet at vi mener at svaret på dagens problemer ikke ligger i å fjerne karakterkrav og åpne dørene for alle som har studiekompetanse. Årets opptakstall viser jo at problemet er mer omfattende enn som så. De unge søker seg ikke til utdanninger der de får yrker som handler om å jobbe med barn og unge, sier Jønnes.

I en av interpellasjonene hun har fremmet på Stortinget, spør hun forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel om følgende:

«Søkertallene til læreryrket er dramatisk lave. Dersom ikke flere søker seg til lærerstudiene i årene som kommer får vi et stort samfunnsproblem. Kompetente lærere er grunnleggende viktig for framtidens kunnskapssamfunn. Hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å øke attraktiviteten til læreryrket og rekrutteringen til lærerstudiene?»

— Det må altså bli like attraktivt å søke seg utdanninger der du skal jobbe med barn og unge, som det i dag er med juss og økonomi og ledelse. Hvis vi ikke klarer det så vil vi ikke lykkes, karakterkrav eller ikke, sier Jønnes.

— Et stort samfunnsproblem

— Dagens barn og unge er vår felles framtid. Vi er nødt til å lykkes med deres utdanning, helt fra barnehagen til fullført og bestått videregående opplæring. Når vi vet at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for barns læring, er det åpenbart at vi må løse lærerkrisen i fellesskap, sier Jønnes.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, utfordres med følgende spørsmål fra Høyres utdanningspolitiske talsperson: 

«Mangel på kompetente lærere er ikke en krise men et stort samfunnsproblem. Attraktiviteten og statusen til yrket er viktig for at unge mennesker skal ønske å tilbringe yrkeslivet i klasserommet. Kompetente og motiverte lærere er helt grunnleggende for at barn og unge skal få utdanning, og for det norske samfunnet. Hva vil statsråden gjøre for å bedre lærernes arbeidshverdag og gjøre yrket mer attraktivt?»

Jønnes trekker fram at mangel på synlige karriereveier kan være sentralt med tanke på rekrutteringssvikten. 

— Vi synes det var veldig synd at regjeringen fjernet ordningen med lærerspesialister, fordi det var en karrierevei i klasserommet for de som ønsket seg flere muligheter og spesialisering. For Høyre er målet å beholde de gode lærerne i klasserommet og sørge for at de har karriereveier og utviklingsmuligheter, sier Jønnes.

Myter om lønn

I tillegg er Jønnes opptatt av at lærene selv må bidra til å framsnakke yrket sitt.

— Det har en stor betydning hvordan lærerne selv og deres organisasjoner snakker om jobben og læreryrket. I tillegg: Kanskje den viktigste rekrutteringsarenaen er jo skolen selv. Hvis elevene møter engasjerte og motiverte lærere, så vil de jo selv se at det kan være et morsomt yrke å søke seg til senere, sier Jønnes.

Jønnes trekker også fram at det er en utfordring at mange unge fortsatt tror at læreryrket er dårlig betalt. 

— Det er mange yrker som har langt lavere begynnerlønn enn det en lærer får. Det er synd at mytene om den dårlig betalte læreren er så seiglivet, sier Jønnes.

— Det er et politisk ansvar på alle nivåer å bidra til løsninger. Storting og regjering må på banen, og det samme gjelder skoleeierne i kommunene og fylkene. Skolen, utdanningene og lærerne blir kastet ut i nye løsninger hver fjerde år, nå må vi finne omforente løsninger for dette samfunnsproblemet som står seg over tid.

— Vi må sikre lærerne og rektorene en fornuftig arbeidshverdag. Da vil vi også kunne hente tilbake de mange lærerne som i dag jobber andre steder enn i skolen, sier Jønnes.

Vil revurdere master — får ikke støtte

I kjølvannet av årets læreropptak har Mona Fagerås i SV tatt til ordet for at man må revurdere lærermasteren. 

— Vi er villige til å vurdere om vi skal gå bort fra kravet om mastergrad i lærerutdannelsen, sier Fagerås til VG. Til Khrono sier hun at hun mener regjeringens siste tiltak — et tilleggsopptak hvor karakterkravene er lempet på — er for lite, for seint.

— Vi er nødt til å snu hver eneste stein for å sørge for at elevene våre møter kvalifiserte lærere i klasserommet, sier Fagerås.

Kari-Anne Jønnes støtter ikke SV og Fagerås.

— Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring. Skal vi lykkes med å rekruttere flere unge til læreryrket, er videre satsing på og utvikling av masterutdanningene viktig og riktig, samtidig som vi har et krafttak for etter- og videreutdanning, sier Jønnes om utspillet fra Fagerås.

Hun legger til at Lærerutdanningene er forskningsbaserte, akademiske utdanninger.

— Det vil Høyre ta vare på. SVs forslag handler om mindre kunnskap, mindre forskning og mindre status. Det vil vi ikke være med på. Det er en kortsiktig løsning, akkurat som regjeringens åpning av dørene. Her er Høyre og jeg helt uenig med SV. Vi økter ikke attraktiviteten og hever ikke statusen ved å senke kravene. Tvert imot, sier Jønnes og legger til:

— Skal vi lykkes med å rekruttere flere unge til disse samfunnskritiske yrkene, må statusen heves og utviklingsmuligheter, altså karriereveier i klasserommet, være på plass.

Mener karakter­kravene har vært menings­løse

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) sa da opptakstallene var klare at han er bekymret for situasjonen.

— Vi har en nedgang i opptaket som tilsvarer nedgangen i søkertallene. Det er en viktig grunn til at vi har åpnet for dispensasjon fra karakterkravene, som mange institusjoner har benyttet seg av, sier han, og er ikke i tvil om at det var riktig å lempe på kravene.

— Den store interessen rundt å søke på disse plassene, viser hvor meningsløst det har vært å holde topp motiverte folk, som brenner for å bli lærer, fra å ha muligheten til å begynne på lærerstudiet, sier han.

rekruttering utdanningspolitikk kari-anne jønnes lærerutdanning kunnskapsdepartementet nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS