Debatt ● Maja Henriette jensvoll

Nei, Mona Fagerås, den stenen kan du la ligge

Å revurdere masterutdanningen for lærere hjelper ingenting på rekrutteringskrisen for lærere - det er som å pisse i buksa for å holde varmen.

Maja Henriette Jensvoll, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, kritiserer masterutspill fra SVs Mona Fagerås.
Maja Henriette Jensvoll
Sentralstyremedlem Maja Henriette Jensvoll
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi har ingen tall som tyder på at masterutdanningen for lærere er årsaken til lavere søkning, snarere så vi at søkningen gikk litt opp da man gikk fra fireåring grunnskolelærerutdanning til femårig mastergrads utdanning. 

Dagens og fremtidens elever fortjener kompetente lærere som har solid kunnskap om de fagene de skal undervise i, om undervisning og om elevenes læring. I dagens kunnskapssamfunn er det ikke nok med litt utdanning, og å kunne «litt om alt». Lærere er selv klare på hvor viktig det er å ha gode kunnskaper i de fagene de underviser i.

Kompetanse i fagene de skal undervise i er avgjørende for å få til god undervisning som både kan være praktisk, relevant, variert og motiverende. Det er dette som er lærerjobben. Å mestre yrket - og så se at elever mestrer gir status og yrkesstolthet. Masteren bidrar til det. Utfordringene vi opplever i skolen i dag handler om mange flere ting som lærerne ikke kan løse alene.

SV burde heller fokusere på hva som skal til for å få fellesskolen til å fungere godt for både elever og lærere.

Maja Henriette Jensvoll

Det finnes ikke et emne vi kan innføre i lærerutdanningene som gjør framtidens lærere i stand til ALENE å takle dagens mange utfordringer. Det være seg foreldre eller politikeres innblanding i undervisningen, manglende lærebøker, økonomisk sultefôring av skolene slik at svært mange elever ikke får det tilbudet de har krav på, vold og trusler og emosjonelle belastninger.

Det finnes ingen gratis quick fix som politikerne bare kan vedta for å endre på dette. I Norge er fellesskolen svært viktig og er med på å definere hvem vi er som folk og nasjon. Men vi vet også at klasserom med en stadig mer mangfoldig sammensetning av elever er mer krevende å jobbe med. Om vi fortsatt vil ha denne skolen, må vi investere i den. Det krever mange flere lærerutdannede lærere, helsearbeidere, spesialpedagoger med mer, for å ivareta alle elever og skape rom for læring, mestring og trivsel.

Lærerne, ledere og andre som jobber i skolen må oppleve at skolen er en god arbeidsplass der de får mulighet til å gjøre jobben sin til beste for elevene, samtidig som de selv opplever seg ivaretatt, at arbeidsplassen er trygg og at de får den hjelpen og støtten som er nødvendig. Da vil også flere ønske å bli lærere.

SV burde heller fokusere på hva som skal til for å få fellesskolen til å fungere godt for både elever og lærere. Da er ikke å redusere kompetansen til lærerne en sten vi behøver å snu på.

utdanning skolepolitikk mona fagerås mastergrad maja henriette jensvoll lærere fellesskolen debatt utdanningsforbundet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Vant prestisje­fylt kunstig liv-pris

    Sveinung Engeland

    Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold ble tildelt en prestisjefylt pris på årskonferansen til den internasjonale organisasjonen for kunstig liv (ISAL) i København i juli.

    Organisasjonens Distinguished Early-Career Investigator Award går til forskere som er tidlig i karrieren, men som allerede har gitt fremragende bidrag til fagfeltet kunstig liv.

    Kunstig liv er et fagfelt som studerer prinsipper og simulering av levende systemer, inkludert deres forskjellige aspekter som kunstig intelligens, kunstig evolusjon og kunstig utvikling.

    Nicheles doktorgrad handler om evolusjon og kompleksitet i kunstig liv-systemer.

    Stefano Nichele mottar pris
    Stefano Nichele mottar prisen i København.

  • Høy strykprosent på forkurs

    Hege Larsen

    Strykprosenten ved matematikkeksamen på OsloMet sitt forkurs til ingeniørstudier er på 40 prosent, skriver Klassekampen.

    — Det var bekymringsverdig mange som klarte overraskende lite på eksamen, sier professor i beregningsvitenskap og instituttleder André Brodtkorb ved OsloMet til Klassekampen.

    OsloMet tilbyr ettårig forkurs for ingeniører som kvalifiserer til bachelor- og mastergrad i ingeniørfag. Det er høyt snitt på årsstudiumet, hvor ordinær poengsum er 55,7.

    40 prosent strøk altså på matematikkeksamen som var den 31. mai i år. Tidligere år har strykandelen vært rundt 20 prosent.

    — Det er noen naturlige svingninger mellom årskull. Noen kull er sterke, og andre er mindre sterke. Årets resultater var oppsiktsvekkende svake, sier Brodtkorb.

  • Avbrøt oppskyting av NTNU-rakett

    Sveinung Engeland

    Studentorganisasjonen Propulse NTNU måtte avbryte en planlagt oppskyting av raketten Valemon fra Haltdalen, melder NRK.

    Raketten, som er seks meter lang og veier 120 kilo, skulle vært skutt opp i slutten av juli, men under en test av motoren ble det avdekket «utfordringer». Det blir dermed ingen oppskyting, i hvert fall ikke i år, opplyser statskanalen, som siterer avisa Fjell-Ljom.

    Propulse NTNU utvikler raketter og rakettmotorer og har tidligere skutt opp fem raketter. Valemon er den første raketten deres som skulle bli skutt opp fra norsk jord.

    Les mer om Propuls sin rakett her.

  • Postdoktorer får stipend

    Elise Lystad

    To postdoktorer ved Michael Sars-senteret på Universitetet i Bergen (UiB) får hvert sitt prestisjestipend, melder universitetet på sin nettside.

    — Vi er ekstremt stolte av Emily og Ruth som har vunnet disse prisene. De er et sterkt bevis på den fremragende forskningen og utdanningen som vi står for på Sars, og på de mange mulighetene som kommer ut av det, sier Lionel Christiaen, direktør ved Michael Sars-senteret.

    Emily Claereboudt mottar et Marie Sklodowska-Curie Postdoctoral Fellowship, som hun vil bruke på forskning om skal gjennomføre et prosjekt om sjøpølsers kjemiske økologi.

    — Jeg er veldig glad for at jeg skal få jobbe med sjøpølsene mine igjen, som jeg elsker og forguder. Men jeg er også glad for at jeg endelig får den anerkjennelsen for forskningen min som jeg har ønsket meg en stund, sier Clareboudt.

    Ruth Styfhals får et EMBO Postdoctorial fellowhip for å studere nerveutvikling hos ribbemaneter.

    Ribbemaneten Bathocyroe fosteri tilhører ordenen Lobata, og lever mesopelagisk i alle verdenshav.

  • Hotell­høgskole bytter navn

    Elise Lystad

    «Norsk hotellhøgskole» blir «NHS – Institutt for ledelse og tjenesteutvikling», skriver Universitetet i Stavanger i en pressemelding.

    – Norsk hotellhøgskole har siden 1912 utdannet studenter innen service, ledelse, hotell og reiseliv. Vi har 112 års erfaring med ledelse og tjenesteutvikling – derfor er det naturlig at også dette får en plass i navnet vårt, sier instituttleder Trude Furunes.

    Navneendringen ble vedtatt av Universitetsstyret ved UiS 6. juni 2024.

  • Norsk forsker vant pris

    Elise Lystad

    Førsteamanuensis Nina Holden vant i forrige uke pris på den niende Europeiske kongressen for matematikk, skriver Den europeiske matematiske forening på nettsiden sin.

    Hun er en av 14 forskere som vant prisen for fremragende forskning under konferansen. Vinnere må være under 35 år gamle, og får et diplom og pengebeløp, som i år er på rett i underkant av 60.000 kroner.

    Holden vinner prisen for hennes vesentlige bidrag til forskning på sannsynlighetsteori og hvordan den kan brukes på statistisk fysikk. Holden er førsteamanuensis ved Universitetet i New York, ved Courant Institute of Matematical Sciences.

  • Seks drepne. Vil stenge alle universitet

    Njord Svendsen

    Styresmaktene i Bangladesh har oppmoda alle universiteta i landet om å stenge, etter at minst seks menneske døde i valdelege samanstøyt, melder nyheitsbyrået AP.

    Bakgrunnen for uroa er motstand mot ei kvoteordning som reserverer jobbar i det offentlege for bestemte grupper. Oppstanden har utspring ved universitetet i hovudstaden Dhaka, men har spreidd seg til fleire stader i landet.

    Samanstøyten har stått mellom studentdemonstrantar som er imot kvoteordninga og regjeringsvennlege studentar og politiet. Politiet skal også ha gjennomført ein razzia i hovudkvarteret til det største opposisjonspartiet, ifølgje AP.

Powered by Labrador CMS