Debatt ● Bjarnø, Aarsæther, Federici og Krogh
Lærerutdanning som førstevalg: Tre råd til Tonje Brenna og Ola Borten Moe
Søkertallene viser at det kan bli krise i rekruttering til lærerutdanningene. Dette er først og fremst et politisk ansvar, skriver innleggsforfatterne, som legger fram en liste med råd til politisk ledelse.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
15. april var fristen for å søke høyere utdanning. Nå har tallene fra Samordna opptak kommet. De viser at det kan bli krise i rekruttering til lærerutdanningene. Dette er først og fremst et politisk ansvar. Her gir vi tre råd til Tonje Brenna som har sektoransvar for skole og lærere, og Ola Borten Moe som er ansvarlig for institusjonene som utdanner lærere:
- Jobb med omdømmet til læreryrket
- Sørg for at lærerutdanningene er fullt finansiert – det koster ikke så mye
- Husk at utdanning i hele landet også gjelder de områdene der det bor mye folk
På nasjonalt nivå var søker- og opptakstallene til lærerutdanning dårlige også i fjor. De holdt seg imidlertid noenlunde stabile på de største institusjonene som OsloMet og NTNU. I år peker pilen i negativ retning også der. Det er ulike og sammensatte årsaker til dette. Her peker vi på tre utfordringer og gir samtidig råd til de to ministrene som har det politiske ansvaret.
Det første rådet er at ministerne må jobbe enda mer systematisk med omdømmet til læreryrket. Det er mye som tyder på at Statistisk sentralbyrås jevnlige analyser av tilbud og etterspørsel i lærerutdanningen ofte misforstås. I fjor var det også en lærerstreik som ikke ga særlige resultater for lærerne. Det etterlatte inntrykket er at læreryrket er usikkert og at lærernes kår er dårlige. Statistisk sentralbyrås rapport fra i år presiserer «Et overskudd betyr med andre ord ikke at vi utdanner for mange lærere, men at lærermangelen i dag trolig kan *reduseres* på sikt» (forfatternes utheving).
Dette fikk imidlertid liten oppmerksomhet i media. Samtidig er det ikke allment kjent at med femårig lærerutdanning får nye lærere lektorlønn i grunnskolen. En del av omdømmebyggingen kan derfor skje ved informasjonsarbeid. Men det er også viktig å gjøre forutsetningene for omdømmet bedre. Flere tilfeller av vold mot lærere i skolen viser hvor viktig det er å sette mer trykk på arbeidet med lærernes arbeidsmiljø, gjennom å styrke det forebyggende psykososiale arbeidet i skolen. Skolene trenger for eksempel miljøteam med barne- og ungdomsfaglig kompetanse som kan bidra til å trygge både elever og lærere. Vi kunne derfor ønsket oss at det i Utsynsmeldingen ikke bare nevnes en satsing på å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere, men at det også ble vist til konkrete tiltak.
Råd nummer to til ministerne er å sørge for at det er god nok finansiering av lærerutdanningene. Manglende finansiering omsettes direkte til lavere kvalitet, svakere læringsutbytte og dårligere trivsel for studentene. Dette får i neste omgang konsekvenser for elevene i skolen. Ved etableringen av femårige lærerutdanninger er det gjennomført tøffe interne prioriteringer som har resultert i et faglig løft for miljøene som utdanner lærere. En femårig utdanning gir studentene bedre forutsetninger for å opparbeide seg nødvendig kompetanse for å møte alle kravene som ligger til yrket. Endringen er imidlertid ikke fulgt opp med en tilstrekkelig finansiering, og spesielt ikke der det er mange studenter. Det er ikke store ytterligere ressurser som skal til for at finansieringen kommer opp på samme nivå som tidligere.
Vårt tredje råd til ministerne er at når de prioriterer utdanning i hele landet, må de også huske på de områdene der det bor mye folk. Lærerutdanning er politikk, og politiske regimer har ulike prioriteringer, slik det selvfølgelig må være. Den nåværende politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet prioriterer for eksempel utdanning i hele landet, noe vi støtter på prinsipielt grunnlag. Men det er viktig å huske på at hele landet betyr alle distrikter. Omlandet til universitetet OsloMet karakteriseres ved at det vokser kraftig. Ifølge SSB vil for eksempel befolkningen på Romerike øke med 40 prosent fram mot 2050. Videre har flere områder i Oslo særegne utfordringer knyttet til demografi, som for eksempel bydel Søndre Nordstrand. Dette fører til et økt behov for mange nyutdannede lærere i årene som kommer, samt en tidlig innsats på utdanning der kompetente barne- og ungdomsskolelærere er helt avgjørende.
Årets søkertall viser at det går mot krise i rekrutteringen til lærerutdanningene – igjen – og nå også i sentrale strøk. Vi gir med dette Tonje Brenna og Ola Borten Moe tre råd. For det første bør de ta initiativ til ytterligere tiltak for at omdømmet til læreryrket bedres. Dette bør gjøres i samarbeid med skoleeierne, lærerorganisasjonene og universiteter og høyskoler. Dernest bør de sørge for god nok finansiering til lærerutdanningene - det koster ikke så mye. Og til sist bør det sørges for at det politiske målet om høyere utdanning i hele landet også inkluderer områder med allerede høy befolkningstetthet og fremskrevet vekst. Et langsiktig mål må være en bærekraftig lærerutdanning i Norge.
Et kortsiktig mål bør være at noen av søkerne til høyere utdanning i år omprioriterer slik at lærerutdanning blir førstevalget. Vi har fram til 1. juli å få til dette, og det er ingen tid å miste.
