Debatt ● Bjarnø, Aarsæther, Federici og Krogh

Lærerutdanning som førstevalg: Tre råd til Tonje Brenna og Ola Borten Moe

Søkertallene viser at det kan bli krise i rekruttering til lærerutdanningene. Dette er først og fremst et politisk ansvar, skriver innleggsforfatterne, som legger fram en liste med råd til politisk ledelse.

Christen Krogh og Ola Borten Moe sittende i samtale
Ola Borten Moe får tre råd fra OsloMet for å hindre krise i lærerutdanningen. Her sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh.
Vibeke Bjarnø
Instituttleder, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Vibeke Bjarnø
Finn Aarsæther
Prodekan, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Finn Aarsæther
Roger André Federici
Dekan, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Roger André Federici
Christen Krogh
Rektor Christen Krogh
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

15. april var fristen for å søke høyere utdanning. Nå har tallene fra Samordna opptak kommet. De viser at det kan bli krise i rekruttering til lærerutdanningene. Dette er først og fremst et politisk ansvar. Her gir vi tre råd til Tonje Brenna som har sektoransvar for skole og lærere, og Ola Borten Moe som er ansvarlig for institusjonene som utdanner lærere:

  1. Jobb med omdømmet til læreryrket
  2. Sørg for at lærerutdanningene er fullt finansiert – det koster ikke så mye
  3. Husk at utdanning i hele landet også gjelder de områdene der det bor mye folk

På nasjonalt nivå var søker- og opptakstallene til lærerutdanning dårlige også i fjor. De holdt seg imidlertid noenlunde stabile på de største institusjonene som OsloMet og NTNU. I år peker pilen i negativ retning også der. Det er ulike og sammensatte årsaker til dette. Her peker vi på tre utfordringer og gir samtidig råd til de to ministrene som har det politiske ansvaret.

Det første rådet er at ministerne må jobbe enda mer systematisk med omdømmet til læreryrket. Det er mye som tyder på at Statistisk sentralbyrås jevnlige analyser av tilbud og etterspørsel i lærerutdanningen ofte misforstås. I fjor var det også en lærerstreik som ikke ga særlige resultater for lærerne. Det etterlatte inntrykket er at læreryrket er usikkert og at lærernes kår er dårlige. Statistisk sentralbyrås rapport fra i år presiserer «Et overskudd betyr med andre ord ikke at vi utdanner for mange lærere, men at lærermangelen i dag trolig kan *reduseres* på sikt» (forfatternes utheving).

Dette fikk imidlertid liten oppmerksomhet i media. Samtidig er det ikke allment kjent at med femårig lærerutdanning får nye lærere lektorlønn i grunnskolen. En del av omdømmebyggingen kan derfor skje ved informasjonsarbeid. Men det er også viktig å gjøre forutsetningene for omdømmet bedre. Flere tilfeller av vold mot lærere i skolen viser hvor viktig det er å sette mer trykk på arbeidet med lærernes arbeidsmiljø, gjennom å styrke det forebyggende psykososiale arbeidet i skolen. Skolene trenger for eksempel miljøteam med barne- og ungdomsfaglig kompetanse som kan bidra til å trygge både elever og lærere. Vi kunne derfor ønsket oss at det i Utsynsmeldingen ikke bare nevnes en satsing på å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere, men at det også ble vist til konkrete tiltak.

Råd nummer to til ministerne er å sørge for at det er god nok finansiering av lærerutdanningene. Manglende finansiering omsettes direkte til lavere kvalitet, svakere læringsutbytte og dårligere trivsel for studentene. Dette får i neste omgang konsekvenser for elevene i skolen. Ved etableringen av femårige lærerutdanninger er det gjennomført tøffe interne prioriteringer som har resultert i et faglig løft for miljøene som utdanner lærere. En femårig utdanning gir studentene bedre forutsetninger for å opparbeide seg nødvendig kompetanse for å møte alle kravene som ligger til yrket. Endringen er imidlertid ikke fulgt opp med en tilstrekkelig finansiering, og spesielt ikke der det er mange studenter. Det er ikke store ytterligere ressurser som skal til for at finansieringen kommer opp på samme nivå som tidligere.

Vårt tredje råd til ministerne er at når de prioriterer utdanning i hele landet, må de også huske på de områdene der det bor mye folk. Lærerutdanning er politikk, og politiske regimer har ulike prioriteringer, slik det selvfølgelig må være. Den nåværende politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet prioriterer for eksempel utdanning i hele landet, noe vi støtter på prinsipielt grunnlag. Men det er viktig å huske på at hele landet betyr alle distrikter. Omlandet til universitetet OsloMet karakteriseres ved at det vokser kraftig. Ifølge SSB vil for eksempel befolkningen på Romerike øke med 40 prosent fram mot 2050. Videre har flere områder i Oslo særegne utfordringer knyttet til demografi, som for eksempel bydel Søndre Nordstrand. Dette fører til et økt behov for mange nyutdannede lærere i årene som kommer, samt en tidlig innsats på utdanning der kompetente barne- og ungdomsskolelærere er helt avgjørende.

Årets søkertall viser at det går mot krise i rekrutteringen til lærerutdanningene – igjen – og nå også i sentrale strøk. Vi gir med dette Tonje Brenna og Ola Borten Moe tre råd. For det første bør de ta initiativ til ytterligere tiltak for at omdømmet til læreryrket bedres. Dette bør gjøres i samarbeid med skoleeierne, lærerorganisasjonene og universiteter og høyskoler. Dernest bør de sørge for god nok finansiering til lærerutdanningene - det koster ikke så mye. Og til sist bør det sørges for at det politiske målet om høyere utdanning i hele landet også inkluderer områder med allerede høy befolkningstetthet og fremskrevet vekst. Et langsiktig mål må være en bærekraftig lærerutdanning i Norge.

Et kortsiktig mål bør være at noen av søkerne til høyere utdanning i år omprioriterer slik at lærerutdanning blir førstevalget. Vi har fram til 1. juli å få til dette, og det er ingen tid å miste.

finn aarsæther oslomet opptak ola borten moe meninger tonje brenna samordna opptak lærerutdanning roger andre federici debatt christen krogh vibeke bjarnø
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS