vårens søkertall

Går mot historisk lavmål i søkere til lærerutdanning

Svikt i søkertall til lærerutdanninger i distriktene. I år svikter søkerne også i flere av de største byene.

Jeg bekymrer meg veldig for at veldig mange barn ikke møter lærere med tilstrekkelig kompetanse, sier Lise Selnes (Ap).
Publisert Oppdatert

Flere av landets lærerutdanninger rapporterer uoffisielt om nedgang i antall søkere ved årets studentopptak, viser en rundspørring.

Khrono har vært i kontakt med 10 av 14 høyere utdanningsinstitusjoner som tilbyr lærerutdanning. Et flertall av dem bekrefter at årets søkertall for lærerutdanningene viser nedgang, og man frykter et historisk lavmål.

I 2022 startet 600 færre studenter på lærerutdanningene enn i 2019. Hele nedgangen, som tilsvarer 40 prosent, har kommet utenfor de største byene.

Men etter det Khrono kjenner til, svikter studentene i år også enkelte av lærerutdanningene i de største byene.

En av dem Khrono har snakket med, sier at tallene er så dårlige at politikerne nå bør komme på banen.

Fakta

Oppmøtetall for lærerutdanninger

  • I 2022 møtte det opp 600 færre førsteårsstudenter på utdanningene for trinn 1-7 og trinn 5-10, totalt møtte det 2416 i 2022.
  • I 2019 var tallet 3036.
  • For tinn 1-7 møtte det 174 færre i 2022 sammenlignet med 2019.
  • For trinn 5-10 var fallet større, 446 færre studenter møtte i 2022 sammenlignet med 2019.
    • De fem byene Stavanger, Bergen, Oslo, Kristiansand og Trondheim har ikke så langt hatt nedgang i oppmøtetall, mens de 16 andre stedene hvor det er lærerutdanning til sammen har hatt en nedgang på 40 prosent, viser tall satt sammen av Høgskolen i Innlandet.

      Tallene ble presentert for Ola Borten Moe på innspillsmøte i januar.
  • De foreløpige rapportene om årets søkertall tyder på at nedgangen også nå har nådd flere av de største byene.

Kilde: Samordna opptak

Foreløpig er det ingen som kan kommentere tallene offentlig. Først mandag 24. april kommer de første offisielle tallene fra Samordna opptak.

— Jeg forholder meg selvsagt til de offisielle tallene, men blir svært bekymret hvis tallene er lave også i år, sier Lise Selnes til Khrono. Hun er Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson på Stortinget.

— Det viser at vi må gjøre grep både politisk, på institusjonene og i kommunene. Vi vet også at søkertallene også er lave i andre land, og jeg mener vi må til bunns i hvorfor lærerstudiet og læreryrket har blitt mindre attraktivt. Ved å få bedre kjennskap til årsakene til at det er blitt slik, kan vi lage mer treffsikre strukturelle tiltak. Uansett er vi nødt til å løfte dette problemet og løse det – så fort som mulig, legger Selnes til.

Vekst ble til nedgang

Våren 2022 opplevde man i vekst i søkertallene for lærerutdanningene på trinn 1-7 på 6,5 prosent. Våren 2021 hadde tilsvarende utdanning en nedgang på 8,9 prosent. Tallene for trinn 5-10 utdanningene var svakere. Her var det i snitt en nedgang i søkertallene på 3,7 prosent fra 2021 til 2022, dog en mindre nedgang enn snittet for alle utdanninger.

Nedgang i søkertall for alle utdanninger var 12,4 prosent våren 2022.

Opptaksreglene til grunnskolelærerutdanningene ble endret våren 2022, og mange studenter hadde ikke oppfattet at selv om de ikke behøvde 4 i matte, måtte de som et alternativ ha 40 skolepoeng. Da tallene for opptaket kom i juli viste det seg at mange av søkerne faktisk ikke var kvalifisert til studieplass, og opptaket på trinn 1-7 viste ingen bedring fra tidligere.S

Enda tydeligere ble det da møtt-tallene var klare. Khrono skrev noen få uker etter studiestart i fjor at en fjerdedel av studieplassene for lærerstudenter sto tomme.

Det med dette som bakteppe at mange er bekymret når de foreløpige rapportene om søkertallene våren 2023 viser nedgang.

— Alle verktøy

Lise Selnes fra Arbeiderpartiet er sterkt bekymret.

— Jeg er sterkt bekymret for at veldig mange barn ikke møter lærere med tilstrekkelig kompetanse. Man skal ha et likeverdig velferdstilbud i hele landet, sier Lise Selnes.

Arbeidspartiets medlem i utdannings- og forskningskomiteen er selv utdannet lærer, men har som mange andre lærere skiftet yrkesvei. Nå har hun konkrete forslag til hvordan lærerutdanningen bør endres for å få flere til å velge nettopp denne utdanningen.

— Det finnes allerede ordninger som er bra, som at man kan få redusert studielånet. Men hvis tallene til årets opptak blir som Khrono nå har fått vite, må man bruke alle verktøy man har i skuffen, sier Selnes.

Hun understreker at hun uttaler seg på egne vegne når hun sier at det er på tide å se på hvordan lærerutdanningen er bygget opp.

— Jeg mener man bør vurdere om man kan ha et felles førsteår for alle som søker grunnskolelærerutdanning. Det bør også være enklere å kunne få innpasset fag man har tatt fra før, som en årsenhet, sier Selnes.

I dag er det krav om mastergrad før man kan søke opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Selnes stiller spørsmål ved om dette oppfattes som en for lang utdanning, og foreslår at man bør vurdere å åpne opp for at kandidater med bachelorgrad kan ta PPU.

— I tillegg mener jeg at man bør vurdere å gi studenter som studerer ved institusjoner som sliter med å fylle studieplassene sine lønn under praksis, sier Ap-politikeren.

Vil gi praksis på egen skole

Det gjøres tiltak for å få flere til å velge læreryrket. Tidligere i vår fikk Selnes og resten av Arbeiderpartiets stortingsgruppe besøk av Hanne Gravrok og hennes kollegaer fra Nord universitet.

Som Khrono har skrevet har Nord universitet et prosjekt, sammen med kommuner og fylkeskommuner, der de arbeider for å få flere til å velge lærerutdanning.

Mange kommuner, særlig i nord, sliter med å fylle lærerstillingene med ansatte som har lærerutdanning.

Khrono har også skrevet om desentrale utdanningstilbud for lærere andre steder i landet.

— Er det en utfordring at man skal utdanne lærere både på campus men også gjennom desentrale og kanskje digitale løp?

— Lærerutdanningen skal tiltrekke seg voksne som kanskje allerede er i arbeidslivet, men også unge som skal bli studenter for første gang. Prosjekt som LæreriNord er nyttig i rekrutteringen til lærerstudiene. De peker også på at man må legge bedre til rette for at folk som allerede er i arbeid i skolen skal kunne ta formell utdanning — de må for eksempel kunne ha praksis på egen skole, sier Selnes.

Kan jobbe hvor som helst

Med Arbeidparti- og Senterpartiregjeringen forsvant det absolutte kravet om karakteren 4 i matte for å kunne komme inn på lærerutdanning. I dag er kravet enten tre i norsk, fire i matte og minst 35 skolepoeng, eller tre i norsk, tre i matte og minst 40 skolepoeng.

— I motsetning til Høyre, som høynet terskelen for å komme inn og som ville avskilte lærere, gjør vi det lettere å komme inn, sier Selnes.

— Lærerutdanningen er mor til alle utdanninger. Lærerne skal møte våre barn, og gi dem grunnlag for å velge sin utdanning.

Selnes sier at hun selv trivdes som lærer — til politikken tok henne. Hun er opptatt av å øke prestisjen for læreryrket, og sier ja til masterutdanning, så lenge den er funksjonell.

— En fordel med læreryrket er at man kan få jobb uansett hvor man bor. Men uansett hvor man bor skal man også kunne møte lærere med utdanning. Alle vi som er foreldre ønsker at barna våre skal møte gode, varme mennesker med masse kunnskap når de begynner på skolen.

Powered by Labrador CMS