styring
Lærerutdannere ønsker friere tøyler, men møtes med krav om nye utredninger
Kriserammede lærerutdanninger ønsker friere tøyler for å kunne forbedre kvaliteten på utdanningene. Et regjeringsoppnevnt utvalg går på langt nær så langt som lærerutdanningene selv ønsker.
Regjeringen vil ha mer overordnet styring av lærerutdanningene og ønsker at de skal ha større frihet og fleksibilitet.
Dette for å kunne utvikle kvaliteten på utdanningene i en tid med sviktende rekruttering, og der Studiebarometeret viser at grunnskolelærerutdanningene har de minst fornøyde studentene, målt etter utdanningsområder.
Lærerutdannerne selv mener at rammeplaner er en foreldet måte å styre utdanningene på og at det strider mot institusjonenes autonomi. Det går det fram av innspill fra UHR Lærerutdanning, en fagstrategisk enhet i Universitets- og høgskolerådet (UHR) med representanter på ledernivå fra alle utdanningsinstitusjoner som har lærerutdanning.
Fikk fem uker
Et rammeplanutvalg ble nedsatt i begynnelsen av februar og fikk fem uker på seg til å komme med forslag til hvordan rammeplanene til alle typer lærerutdanninger kan forenkles. I første fase var det bare moderate endringer og «strukturelle hindringer for kvalitet» som skulle foreslås, mens i en fase to skal Kunnskapsdepartementet vurdere å sette i gang et større arbeid for å utrede hva det vil si å styre lærerutdanningene mer overordnet.
Utvalget, med studieleder Kari-Anne Sæther ved UiT Norges arktiske universitet i spissen, skulle ta utgangspunkt i innspill fra Universitets- og høgskolerådet (UHR), der det foreslås større endringer spesielt for grunnskolelærerutdanningene. Blant annet foreslår UHR at disse utdanningene selv skal kunne bestemme når i utdanningsløpet de vil legge praksis og når i studiet de vil ha vitenskapsteori og metode.
— Vårt mandat var å foreslå moderate forenklinger, påpeker Sæther.
— Mange av forslagene som UHR kom med var mye mer enn en «moderat forenkling», og konsekvensene av endringene er uklare og må utredes nærmere. Det er grunnen til at vi ikke kunne anbefale dem, men vi foreslår at punktene tas med i det videre arbeid med rammeplanene, sier hun.
Et av forslagene til UHR var å fjerne kravet om at praksis skal fordeles over minst fire år med minst 80 dager de første tre årene og 30 dager i løpet av de siste to årene.
— Utvalgets vurdering er at endringene potensielt kan svekke føringer om praksisnærhet og relevans, og anbefaler å beholde krav til fordeling av praksis gjennom utdanningsløpet, heter det i anbefalingene fra utvalget, som foreslår å beholde kravet om progresjon i praksisstudiet, men fjerne detaljer som beskriver progresjonen.
— Hvilke forenklinger er det da utvalget mener kan gjøres?
— Vi foreslår å redusere detaljeringsgraden i rammeplanene, blant annet knyttet til beskrivelse av progresjon i praksis og fleksibilitet rundt FoU-oppgaven i de femårige utdanningene. Videre foreslår vi noen mindre harmoniseringer på tvers av rammeplanene, sier Sæther.
FoU-oppgaven skal i følge rammeplanen gjennomføres i løpet av de tre første årene av studiet, men utvalget forslår større fleksibilitet både om når den skal skrives og om hvilke fag som skal være involvert.
Ville gjerne gått lenger
UHR Lærerutdanning sendte inn sine innspill til forenkling av rammeplanene i januar.
— I sine anbefalinger skyter regjeringens rammeplanutvalg ned forslagene som UHR kommer med?
— De skyter ikke egentlig ned noen av forslagene, men sier at de ligger utenfor mandatet om at utvalget kun skulle se på moderate forenklinger. Og det var dette man klarte innenfor den korte tiden, sier Asle Holthe, leder av UHR Lærerutdanning og dekan ved Høgskulen på Vestlandet.
Han påpeker at lærerutdanningene har vært tydelige gjennom flere år på at de ønsker forenkling av rammeplanene og mindre detaljstyring.
— Burde det kommet mer omfattende grep i første fase av dette forenklingsarbeidet?
— Vi mener at man burde klart å fått til større grep for å gi institusjonene mer handlingsfrihet allerede i første fase. Det viktige nå er fase 2 av revisjonsarbeidet, og jeg opplever at vi har en felles ambisjon om mer overordnet styring, slik det blant annet kom fram i styringsmeldingen, sier Holthe.
Nå skal rammeplanutvalgets anbefalinger ut på høring, og planen er å sette i verk noen forenklinger i rammeplanene fra høsten 2023.
Deretter vil det bli vurdert om man skal sette i gang en utredning av hva det vil si å styre lærerutdanningene mer overordnet, kalt fase 2 i prosessen. Dette arbeidet skal blant annet bygge på evalueringen av de nye femårige lærerutdanningene som Nokut er i gang med og arbeidet med stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene. Begge disse skal være verdig i 2024, heter det.