Debatt ● Mariel Aguilar-Støen

Kutt i klimagasser inngår i universitetenes kjerneoppgaver

Skal vi lykkes med å kutte i klimagasser kan ikke svaret på hvem, hva og hvordan komme ovenfra og ned.

Spørsmål om bærekraft kan ikke reduseres til kun et individuelt ansvar for verken flyreiser eller andre aktiviteter, det er et institusjonelt ansvar og et sektoransvar, skriver innleggsforfatter.
Mariel Aguilar- Støen
Professor, Senter for utvikling og miljø Mariel Aguilar- Støen
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi kan ikke lenger snu oss vekk fra vårt ansvar for bærekraft. Den nye universitets og høgskoleloven som ble vedtatt i stortinget 28. mai 2021, spesifiserer at et av formålene med norske universiteter og høyskoler, på lik linje med utdanning, forskning og formidling, er å bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling (§1-1 d). Dette ansvaret innbefatter forskning og utdanning, men også alle aktivitetene som resulterer i utslipp av klimagasser.

En vesentlig kilde til klimagassutslipp ved universitetene verden over er utslipp i kategorien reise og transport. Ved Universitetet i Oslo (UiO) utgjør denne kategorien 31 prosent av utslippene, hvorav flyreiser bidrar med 65 prosent. Tallene er mer eller mindre like for andre universiteter. Men mens UiO har en sjekkliste for å hjelpe hver forsker å bestemme over egne reiser selv og Universitetet i Bergens (UiB) reisepolicy ble vedtatt av styret, var OsloMets reisepolicy behandlet i rektors ledermøte og fastsatt av rektor.

Den nye reisepolicyen ved OsloMet har skapt debatt. OsloMets Svenn-Erik Mamelund mener at nye byråkratiske regler infantiliserer forskere, en gruppe forskere ved flere universiteter mener at reisepolicyen vil kunne redusere forskningskvalitet, Helge Jordheim og Dag Hessen ved UiO mener at universitetene og universitetsansatte må ta et større ansvar for å få ned klimagassutslippene, mens UiOs Kristian Gundersen mener at vi ikke er ansatt for å drive grønn symbolpolitikk og er lei av at universitetene er opptatt av alle mulige andre ting enn kjerneaktiviteten. Imidlertid tydeliggjør den nye UH-loven at å kutte ned klimagassutslipp er en del av vår kjerneaktivitet.

(les videre under AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Pandemien har gjort at mange er ivrige på å utforske nye muligheter for å redusere klimagassutslipp, for eksempel ved bruk av digitale løsninger for konferanser, eller ved å innføre digital utveksling for studenter. I kjent New Public Management-stil ville myndighetene få universitetene til å konkurrere om å fly minst før pandemien, men forslaget ble møtt med protester og ble avlyst i september 2020.

Det er stor enighet i sektoren om at noe må gjøres med våre klimagassutslipp. Spørsmålet er av hvem, samt hva, hvordan og hvem som bestemmer. Jeg tror at om vi skal lykkes kan ikke svaret på disse spørsmålene komme ovenfra og ned. Det sterke signalet den nye UH-loven sender er at spørsmål om bærekraft kan ikke reduseres til kun et individuelt ansvar for verken flyreiser eller andre aktiviteter, det er et institusjonelt ansvar og et sektoransvar.

Man kan heller ikke forvente at alle universiteter i Norge har samme reisepolicy, det blir for eksempel nesten umulig for de ansatte ved UiT å reise med tog innenlands, for ikke å snakke om utenlands. Det blir også feil å kreve at alle de vitenskapelig ansatte på tvers av alder, kjønn, disiplin og forskningsfelt reiser like mye eller like lite. Studentene er utålmodige og krever at vi handler raskt, men svaret kan heller ikke komme uten demokratiske prosesser, uansett hvor mye det haster.

Omstilling som skal muliggjøre at vi oppnår formålet med å bidra til en miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftig utvikling må bygge på rettferdighetshensyn, samarbeid og medbestemmelse. Selv om vi alle er opptatt av bærekraft, har universitetene som arbeidsgiver og de ansatte som arbeidstakere ulike interesser. Nye regler må ta hensyn til at de ulike grupper arbeidstakere innad universitetene ikke kan forholde seg til tiltakene på samme måte. Arbeidet med bærekraft bør bygge på prinsippet om et felles men differensiert ansvar, ostehøvelprinsippet blir i den sammenheng en dårlig ide.

mariel aguilar-støen klimagasser utslippskutt grønt universitet debatt bærekraftig utvikling reiseregler meninger reisepolicy uh-lov
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS