Færre flyreiser

Forsker provosert over nye reiseregler ved OsloMet.
— Jeg føler meg behandlet som et lite barn

— Jeg kan ikke forholde meg til dette, sier den internasjonalt anerkjente pandemiforskeren, Svenn-Erik Mamelund, om OsloMets nye reisepolicy.

Myndighetenes ambisjon er at Norge skal bli verdensledende, OsloMet vil gjerne gjøre seg gjeldende på forskningsfronten. — Selv vil jeg gjerne bli best i verden på mitt område, og da kan vi ikke lage regler som er hemmende for å nå disse målene. Det provoserer meg, sier pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund om OsloMets nye reisepolicy.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Rektors ledergruppe ved OsloMet har vedtatt ny reisepolicy. Det ble kjent kort tid før langhelgen vi nå er i slutten av, begynte.

Kun strengt nødvendige flyreiser vil bli tillatt.

«OsloMets reisepolicy gjelder for alle reiser i inn- og utland som foretas i tilknytning til OsloMets virksomhet for universitetets regning eller gjennom eksterne midler som OsloMet disponerer. Dette omfatter også eksempelvis reiser i forbindelse med rekruttering, sensorarbeid, PhD kandidaters arbeid, internasjonale samarbeidsprosjekt og forskermobilitet/gjesteforelesere.», heter det i de nye retningslinjene i 12 punkter som ble lagt ut på hjemmesiden til rundt 2000 OsloMet-ansatte onsdag.

En av dem som reagerer på de nye reisereglene er en av OsloMets mest profilerte forskere, pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund.

Mamelund vil ikke spørre om lov

Dette skrev han i en åpen facebookpost 16.mai:

«Hva? 12 punkts laaaaang liste som må følges om jeg som forsker på OsloMet skal kunne få lov til å dra på konferanse? Og jeg må først spørre en overordnet om lov, ellers kan det hende jeg må betale av egen lomme? Vel, vi på PANSOC har erfart at internasjonale seminarer kan gjøres på ZOOM, jeg vil gjerne bidra til å redusere utslipp, men kommer neppe til å spørre om lov til å foreta en reise. Og mon tro om «internasjonaliseringen», forskningen, nettverk og publiseringer vil lide i kjølvannet av dette.»

— Jeg har ikke tenkt å spørre noen om å få lov til å dra på konferanse, presiserer Mamelund i en twittermelding og mener at han ikke kan forholde seg til de nye reisereglene ved storbyuniversitetet.

— Du bestemmer som forsker, ikke et nytt regelverk, skrev han også på Twitter søndag.

Til Khrono utdyper han søndag kveld:

— Dette kom veldig overraskende, og at OsloMet-ledelsen «over natta» skal innføre et slikt regelverk, uten å ha snakket med forskerne sine på forhånd, er merkelig. Jeg har ihvertfall ikke vært med i noen diskusjon om dette, sier Mamelund.

Han er forsker 1 ved Arbeidsforskningsinstituttet på Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) ved OsloMet. Mamelund er epidemiekspert med doktorgrad i demografi og har vært mye brukt som pandemiekspert både i mediene og andre sammenhenger under covid-krisen.

— Føler meg behandlet som et lite barn

Han skal også igang med å lede et stort internasjonalt forskningsprosjekt gjennom CAS (Centre for Advanced Studies) som fremmer nysgjerrighetsdrevet, fremragende grunnforskning. I prosjektet skal opptil 15 forskere fra ulike land, blant annet Australia og New Zealand, til Norge i perioder for å delta i prosjektet,

— Jeg er helt for at vi skal tenke bærekraft, og tenke oss om før vi drar på konferanser og bestiller flybilletter. Men jeg føler meg behandlet som et lite barn hvis jeg skal måtte spørre om lov til å delta på internasjonale konferanser eller møter jeg blir invitert til, dersom jeg selv mener det er viktig og nødvendig, sier han.

...at OsloMet-ledelsen «over natta» skal innføre et slikt regelverk, uten å ha snakket med forskerne sine på forhånd, er merkelig.

Svenn-Erik Mamelund, forsker 1, AFI/OsloMet

Mamelund sier på den andre siden at det muligens er akkurat nå, når pandemien forhåpentligvis går mot slutten at det kan være rett tidspunkt å tenke på nye reisevaner og arbeidsmåter.

— Jeg har nettopp gjennomført en veldig vellykket internasjonal webinarrekke med deltakere fra nettverket mitt over hele verden, og det hadde ikke blitt gjort hadde det ikke vært for covid. Og slike ting kommer vi selvfølgelig til å fortsette med, men vi er også nødt til å få lov til å reise uten mye byråkrati og tidsbruk på å finne ut om vi får lov eller hvordan vi skal reise. Byråkratiseringen her er jeg sterkt skeptisk til, sier han.

«Ovenfra og ned-bestemmelse»

— De nye OsloMet-reglene kommer som en ovenfra og ned-bestemmelse, og det er ikke akkurat en gladsak for oss forskere, mener Mamelund.

Han er også bekymret for unge postdoc'er og PhD-kandidater som allerede har hatt over et år uten å kunne bygge seg opp det internasjonale nettverket som er så viktig i slike perioder i livet.

— For meg var et seks måneders opphold i USA under Ph.D-tiden min en av mine viktigste erfaringer. Unge forskere, og også alle vi andre, må ut og treffe andre, hvis ikke vil vi bli sittende fast i våre ekko-kamre her hjemme.

— Og Norge har som ambisjon å bli verdensledende på forskning?

— Ja, det er intensjonen og OsloMet vil gjerne gjøre seg gjeldende på forskningsfronten. Selv vil jeg gjerne bli best i verden på mitt område, og da kan vi ikke lage regler som er hemmende for å nå disse målene. Det provoserer meg, sier Mamelund.

Han understreker at nettopp i disse dager er ikke reise noen problemstilling, så lenge pandemien varer.

Før pandemien deltok han på 3-4 internasjonale konferanser i året, og han blir også invitert til å delta i ulike fora verden over.

Flere er enige med Mamelund i kritikken hans, men ikke alle vil gjøre som han, å reise uten lov.

En av Mamelunds kolleger ved AFI, Bengt Andersen, skriver på Twitter at han ikke våger, «for da kan man vel risikere ikke å få refundert utgiftene».

Tidligere kritikk av strenge regler

Andersen viser også til tidligere rigide regler ved den tidligere høgskolen HiO(A) (nå OsloMet), og den såkalte Slagstad/Veiden-saken hvor man reagerte på strenge og nye regler for innkjøp av bøker blant annet - og annet byråkrati.

I oktober 2009 skrev Rune Slagstad, daværende professor ved Senter for profesjonsstudier, en kronikk i Aftenposten under tittelen «Akademisk båndtvang».

«Frihet under ansvar … er blitt til «ansvarsfrihet under byråkratisk kontroll».

«Gjennomgangsmelodien er kontroll, kontroll, kontroll. Vi skal bli best i verden også på det akademiske feltet, men underlagt et provinsialiserende kontrollregime.» skrev Slagstad den gangen.

Førsteamanuensis Pål Veiden ved OsloMet kritiserte også daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet) i 2017 for rigide regler i forbindelse med inngåelsen av en avtale med nytt reisebyrå. En avtale han mente var absurd.

«Brave & strong»

Clare Shelley-Egan, forsker II ved Arbeidsforskningsinstituttet er mer positiv til de nye reglene fra OsloMet 2021:

«OsloMet are certainly "walking the walk" & not just "talking the talk". Agree that it's a brave & strong move».

Mens seniorforsker ved Frichsenteret skriver i facebooktråden til Mamelund:

«Pass deg så du ikke blir stemplet som endringsuvillig».

Seniorrådgiver ved HR-avdelingen på OsloMet, Monica Knutsen De Figueroa skriver på Facebook til pandemiforskeren:

«Forskning er per definisjon global og reising vil være nødvendig og viktig for samarbeid også fremover, men med bærekrafthensyn ønskes det en ekstra vurdering på om eks møtet eller seminaret kan gjennomføres digitalt like godt, og slike vurderinger har i mindre grad vært gjort før. Den nye policy prøver å finne en bedre balansegang for å ta sterkere miljøhensyn ref FN's bærekraftmål. Ser for meg en god kombi fremover med både fysiske og digitale seminarer.»

Klimakonkurranse avlyst

Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), ønsket i juni 2019 å innføre en konkurranse mellom landets universiteter og høgskoler om hvem som kunne fly minst. Da konkurransen i november samme år, ble konkretisert og forslaget fra regjeringen ble lagt fram med 98 ulike grønne indikatorer universiteter og høgskoler skulle rapportere på, protesterte nesten samtlige av landets høyere utdanningsinstitusjoner.

I september 2020 avblåste statsråd Henrik Asheim (H) hele konkurransen, «sannsynligvis» for godt.

(Khrono gjør for ordens skyld oppmerksom på at vel halve redaksjonen i avisen er ansatt ved OsloMet - de resterende ved Universitetet i Bergen. Redaktøren, som har skrevet denne saken, er ansatt ved OsloMet. Red.mrk.)

Powered by Labrador CMS