Debatt ● waaler, rice
Mer bærekraftig internasjonalisering
Pandemien har kastet nytt lys på behovet for mer digital samhandling på tvers av landegrenser, og virtuell utveksling er både bærekraftig og inkluderende, skriver Nina Waaler og Curt Rice.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det er bred enighet om at internasjonal erfaring er viktig for studenter. De får verdifulle perspektiver og impulser som ruster dem for et flerkulturelt samfunn og et stadig mer globalt arbeids- og næringsliv.
Virtuell utveksling er mer inkluderende. Det vil være lettere å gi alle studenter et internasjonaliseringstilbud ved at det kan gjennomføres hjemmefra.
Nina Waaler og Curt Rice, henholdsvis prorektor for utdanning og rektor ved OsloMet
Regjeringen har i dag et mål om at halvparten av landets studenter skal ha et studieopphold i utlandet i løpet av utdanningen. I en tid preget av pandemi og stort behov for bærekraftig utvikling, er det underlig at de fleste initiativer, forventninger og tiltak fra regjeringen retter seg mot fysisk mobilitet, heller enn å stimulere til digitale løsninger. Vi mener studentmobiliteten fremover må baseres mye mer på digitale løsninger som supplement til ordinær utveksling av to åpenbare årsaker.
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
For det første er virtuell utveksling mer inkluderende. Det vil være lettere å gi alle studenter et internasjonaliseringstilbud ved at det kan gjennomføres hjemmefra. Vi bør ikke slå oss til ro med at kun halvparten av studentene våre får viktig kompetanse fra arbeid i læringsmiljøer med mennesker med ulik bakgrunn og erfaring. Dessuten har mange verken anledning eller ønske om lengre utenlandsopphold som følge av sin livssituasjon.
For det andre er det ingen bærekraftig løsning at internasjonal erfaring hovedsakelig skal opparbeides gjennom fysisk reising og utvekslingsopphold i utlandet. Klimakrisen krever at vi reiser mindre, og pandemien har satt en midlertidig stopper for reisingen vår. Mye tyder på at reisevanene og -valgene vi gjør fremover vil endres betydelig. Vi har også erfart at teknologi og digitaliseringen av samfunnet fint lar oss fortsette internasjonalt samarbeid, samtidig som vi sparer tid, penger og utslipp ved å ikke reise.
Og vi har gode verktøy som utdanningsinstitusjonene må satse på, ved å stimulere og legge til rette for at flere fagmiljøer og utdanninger tar dem i bruk.
Det mest nærliggende eksempelet er COIL (Collaborative Online International Learning) som er en forskningsbasert pedagogisk metode for nettbasert utveksling som en del av undervisningen.
COIL-metoden går ut på at undervisningskollegaer ved universiteter fra ulike land sammen utformer og gjennomfører en modul som en del av et emne, innenfor samme fagfelt eller på tvers av fag. Gjennom modulen skal studentene samarbeide om å løse en oppgave, og alle bidrag skal være nødvendig for å gjennomføre. Undervisningen og samhandlingen skjer ved hjelp av nettbaserte kommunikasjonsverktøy, og COIL-aktiviteten tilpasses kultur, emne og læringsutbytter ved den enkelte utdanning og institusjon. Både vurdering og studiepoeng gis ved hjemmeinstitusjonen.
Ved OsloMet har vi en god stund hatt kursing og støtte i COIL-utvikling for undervisere tilgjengelig, og ønsker nå å stimulere flere av våre utdanninger til å utarbeide slike utvekslingsaktiviteter. Sykepleieutdanningen ved OsloMet har nylig startet virtuell utveksling der en gruppe andreårsstudenter samarbeider med studenter fra USA, Australia og Irland om temaet “Comparing Health Care Systems In An Intercultural Context - Covid-19”.
Tegnspråkutdanningen og produktdesignutdanningen har allerede gode erfaringer med COIL-samarbeid, med henholdsvis Gallaudet University i USA og UNESP i Brasil. De fremhever at i tillegg til godt utbytte for studentene, har samarbeidet også vært fruktbart for underviserne. De lærer andre universitetskulturer å kjenne på en ny måte, og får rom til å utvikle ny undervisningspraksis.
Pandemien har kastet nytt lys på behovet for mer digital samhandling på tvers av landegrenser, og virtuell utveksling er både bærekraftig og inkluderende.
Vi håper derfor regjeringen vil justere sine målsettinger om internasjonal studentmobilitet i tråd med utviklingen, slik at en samlet høyere utdanningssektor kan gjøre et krafttak for å etablere digitale arenaer for global læring for alle studenter.
