færre flyreiser

Skarp uenighet om krav om færre flyreiser

— Vi må være litt veivisere og tenke nytt om hva vi kan gjøre, mener Dag O. Hessen, som ønsker å fly mindre. — Vi er ikke ansatt for å være moralske- eller økologiske dydsmønstre, sier professor Kristian Gundersen.

— Det lille jeg reiser er stort sett innenlands. Jeg er selektiv med hvilke konferanser jeg drar på, sier professor ved Universitetet i Oslo, Dag O. Hessen.
Publisert Oppdatert

— Dette er micromanagement. Jeg ser det først og fremst som min oppgave å fungere som professor, forsker og lærer. Det kan ikke være andre regler for oss, enn for andre i samfunnet, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo til Khrono.

På linje med pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund reagerer han mot nye og strengere reiseregler for forskere og universitetsansatte. OsloMet vedtok nylig en ny og streng reisepolicy, der kun strengt nødvendige flyreiser vil bli tillatt. Universitetet i Oslo legger også vekt på en grønnere reisepolitikk.

Gundersens kollega, biologiprofessor, Dag O. Hessen har litt andre holdninger til dette temaet. Han mener at universiteter og universitetsansatte har et ekstra moralsk ansvar her og bør gå foran.

— Det er ikke bare et moralsk ansvar, men en del av universitetets rolle som en fri institusjon. Vi må være litt veivisere, og tenke nytt om hva vi kan gjøre. Det er viktig at dette ikke bare blir snakket om i festtaler, men at det også fører til handling. Her tror jeg universitetene har en svært viktig rolle, sier Hessen til Khrono.

Grønne reisetips

UiO har en liste med grønne reisetips. Universitetet ber blant annet de ansatte om å tenke over om reisen er nødvendig og om det er mulig å bruke et mer miljøvennlig transportmiddel enn fly.

Hver reise skal vurderes svært nøye; om den er nødvendig eller kan erstattes med digitale alternativer. I vurderingen skal miljø- og bærekraft tillegges særlig vekt, heter det i de nye reisereglene til OsloMet.

Ansatte kan risikere å ikke få reiseutgifter refundert hvis de ikke følger reisepolicyen.

En av dem som har reagert sterkt på dette er pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund.

— Jeg føler meg behandlet som et lite barn hvis jeg skal måtte spørre om lov til å delta på internasjonale konferanser, sa han nylig til Khrono.

— Vi er ikke ansatt for å være moralske- eller økologiske dydsmønstre, sier professor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen.

Grønt er lite praktisk

Kristian Gundersen sier at han gjerne reiser grønt, men at det ofte er lite praktisk.

— Det tar ni timer til Stockholm og ti timer til København med tog. Vitenskapelig ansatte jobber allerede ca. 50 timer i uken. Skal vi da tilbringe så mye tid på tog? Hvis arbeidsgiver vil at vi skal bruke så mye tid på reising, skal de ansette flere undervisere da? Vil de tåle at forskningen blir dårligere?

Gundersen mener en svært viktig del av jobben er å møte ande forskere, og er imot at alle møter og konferanser skal foregå på Zoom heretter.

— Vi er ikke ansatt for å drive grønn symbolpolitikk, sier han.

Gundersen sier han er lei av at universitetene er opptatt av alle mulige andre ting enn kjerneaktiviteten.

— Det preger hele virksomheten. Det vi bør være opptatt av er hvordan jobben kan gjøres best mulig. Andre ting burde komme i andre rekke. Vi er ikke ansatt for å være moralske- eller økologiske dydsmønstre, sier han.

Mener vi må la være å fly

Dag O. Hessen forteller at han lenge før korona var opptatt av å reise minst mulig.

— Jeg har ikke sluttet helt å fly, men er veldig bevisst på det. Jeg har et personlig regnskap over dette. Det lille jeg reiser er stort sett innenlands. Jeg er selektiv med hvilke konferanser jeg drar på. Mange konferanser har vært digitale i år, og jeg tror nok det blir permanent. Det er viktig at vi ikke løser dette ved å betale en CO2-avgift for en flyvning, men at vi rett og slett lar være å fly, sier han.

Hessen er med i en Unesco-komité som skal se på hvordan universitetene kan fremme FNs bærekraftsmål, både internt og utad i samfunnet.

— Da er egen reiseaktivitet en viktig del av det, sier han.

Forståelige innvendinger

Han forteller at man er opptatt av at bærekraftsmålene ikke skal komme i konflikt med grunnforskning og forskningsfrihet.

— Jeg skjønner at det kan oppfattes som enda et ovenfra og ned-mål som dyttes på forskning. Det er for så vidt en forståelig innvending. Det er åpenbart at frihet skal stå sentralt ved universitetene, og ingen ønsker å rokke ved det, men det er samtidig viktig å være bevisst på ens eget klimaansvar, sier han.

Hessen mener det er åpenbart at det må være ganske klare forventinger ved universitetene, hvis klimamålene skal ha noen nytte.

— Det kan ikke bare være vage antydninger. Det må være en betydelig bevisstgjøring rundt medarbeidernes reiser, selv om dette i prinsippet skal være opp til den enkelte, sier han.

Powered by Labrador CMS