tilsetting

Kritisk til «hemmelege» intervju: — Vi må sjå på regelverket på nytt

Det må setjast ei grense for kor bestemmande jobbintervjuet skal vere for tilsettingar på universitet og høgskolar, meiner fagforeiningsleiar. 

Kjell Erik Lommerud, hovudtillitsvald i Forskerforbundet, Universitetet i Bergen.
Hovden-saka kan få rettslege etterspel, trur Kjell Erik Lommerud, hovudtillitsvald i Forskerforbundet, Universitetet i Bergen.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert

FAKTA

Tilsettingsstriden ved UiB

  •  Eirik Hovden vart rangert som nummer ein av den sakkunnige komiteen til jobb som førsteamanuensis ved UiB. Stillinga er delt mellom Institutt for arkeologi, historie, kultur og religionsvitskap og Institutt for framandspråk.
  • Etter gjennomført prøveforelesing utan spesielle merknader blei Hovden ikkje tatt med i innstillinga frå instituttleiarane, etter intervju. I staden vart søkaren rangert på andreplass av fagekspertane innstilt som den einaste aktuelle til jobben.
  • Hovden hadde fire år bak seg som leiar for Cancode, ei forskargruppe ved Universitetet i Bergen (UiB) som har undersøkt endringsprosessar i islamsk lov. Prosjektet er delfinansiert av Trond Mohn forskningsstiftelse. Fakultetet har forplikta seg til å opprette ei stilling i same fagfelt som prosjektet. Det var denne Hovden søkte på.
  • Det er styret ved Humanistisk fakultet som får innstillinga frå instituttleiarane og som bestemmer kven som skal få jobben. Eit ekstraordinært møte er  sett opp til 3. oktober.

— Kandidaten blir ståande rettslaus når dei viktigaste delane av rapporten etter intervjuet er sladda, seier Kjell Erik Lommerud, som er hovudtillitsvald i Forskerforbundet ved Universitet i Bergen (UiB).

Han meiner saka der ein topprangert søkar til ei stilling som førsteamanuensis i Bergen vart tatt ut av innstillinga etter intervjuet, gjer at det er grunn til å vurdere om regelverket er godt nok for å sikre forsvarlege tilsettingsprosessar i akademia.

— Når ein blir tatt heilt ut av rangeringa på grunnlag av eit intervju, er det i realiteten det same som å bli erklært personleg ueigna. Sivilombodet har slått fast at det i slike tilfelle er svært viktig at det er høve til kontradiksjon og sakleg, skriftleg grunngiving. Her sviktar det i dagens system, seier Lommerud.

— Må vere ei grense

I den omtalte saka ved UiB vart søkaren til ei stilling som førsteamanuensis i arabisk og Midtausten-studiar, Eirik Hovden, rangert som den fagleg sett beste kandidaten. Men etter intervjuet, den siste delen av tilsettingsprosessen, blei han fjerna av instituttleiarane. I staden var kandidaten som var rangert som nest best, den einaste som blei innstilt til stillinga.

Det er fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultet som får innstillinga og bestemmer kven som skal få jobben.

Lommerud legg til at han ikkje er imot at intervju skal vere ein del av tilsettingsprosessen.

— Men å setje den faglege kompetansen og 10—20 års akademisk produksjon heilt til side, som det er gjort i dette tilfellet, er ikkje haldbart. Det kan medføre ei svekking av den akademiske kvaliteten. Det må vere ei grense for kva eit intervju kan bestemme i forhold til den akademiske produksjonen og faglege kompetansen. Eg meiner derfor det er grunn til å sjå på regelverket på nytt, sidan dette har uheldige sider.

Eirik Hovden, har ikkje fått innsyn i kva instituttleiarane og intervjukomiteen meiner gjer han ueigna til stillinga.

— Dette set arbeidssøkaren i ein veldig svak posisjon, seier Lommerud. 

Mohn-avtale

Stillinga vart oppretta i kjølvatnet av eit forskingsprosjekt støtta av Trond Mohn forskingsstiftelse. Hovden var leiar for dette prosjektet i fire år. I avtalen med stiftinga forplikta universitetet seg til å opprette stillinga.

— Avtalen er at det skal lysast ut ei stilling tilpassa fagområdet. Her er det arabisk og historia til den islamske lovgivingstradisjonen. I staden blir ein person som er spesialisert i persisk og austasiatiske handelsforhold innstilt. Dersom ikkje Hovden blir tilsett, bør dette følgast opp rettsleg, seier Lommerud.

Tidlegare artiklar om saka

eirik hovden

Kritikken mot manglande innsyn og transparens i tilsettingsprosessar i akademia er ikkje ny. Hilde Gunn Slottemo, professor ved Nord universitet, har ved fleire høve tatt til orde for å presisere regelverket.

Portrett av Hilde Gunn Slottemo
Hilde Gunn Slottemo meiner tillit er avhengi av innsyn.

— Eg meiner søkarane må bli gitt innsyn i vurderingar som blir gjort i alle delar av prosessen. I dag er innstillinga frå den sakkunnige komitéen den einaste delen av prosessen søkarane har innsyn i, seier ho.

Slottemo meiner søkarane må få fullt innsyn i grunngivingane for innstillingane.

— Det er viktig for alle partar at det er tillit til prosessen og den endelege tilsettinga, seier ho.

Ekstraordinært møte

Jussprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Jan Fridthjof Bernt, har i Khrono kravd at vurderingane som vart lagt til grunn for å fjerne Hovden frå innstillinga må fram i lyset.

— Dette er blitt ei prinsippsak, som dreier seg om rettstryggleiken til søkaren og tilliten til tilsettingsprosedyren og universitetet som institusjon, sa Bernt.

Tilsettingssaka skal opp i ekstraordinært møte i fakultetsstyret 3. oktober. Saka vart trekt frå sakslista kort tid før det ordinære møtet 10. september. Ifølgje direktør ved Humanistisk fakultet, Kim Ove Hommen, vil saksliste og dokument i saka bli klart for utsending til fakultetsstyret fredag 27. september.

Det er tre veker etter at fakultetet trekte saka, ifølgje dekan Camilla Brautaset fordi dei ikkje rakk å få «ferdigstilt sakspapira tidsnok til at det vart vurdert som foreinleg med forsvarleg saksførebuing».

kjell erik lommerud forskerforbundet tilsetting eirik hovden universitetet i bergen ansettelse nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS