Ber om at Eirik Hovden blir kallet til en stilling

Førsteamanuensen som er ansatt ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB) i en delt stilling mellom arabisk og historie, mangler undervisningserfaring i arabisk. Dette gjør at programstyret i arabisk ved universitetet nå er bekymret.

— Arabiskfaget opplever å ha blitt overkjørt av innstillende myndighet, skriver programstyret i et brev til fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet.

Det var fakultetsstyret som i slutten av oktober med knappest mulig margin ikke ansatte Eirik Hovden i den utlyste stillingen. Hovden har de siste årene hatt et stipend fra Trond Mohn stiftelse knyttet til et prosjekt som har vært delt mellom disse to fagene og mellom Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) og Institutt for framandspråk (IF). Når Hovden nå ikke får jobben, frykter programstyret for fagets framtid.

— Vi er svært bekymret for studiekvaliteten og for sammensetningen i fagmiljøet, skriver det i brevet.

Tilsetjing

Toppkandidat dumpa etter hemmeleg vurdering. — Det verste eg har sett

Vil ha Hovden som fagkoordinator

Programstyret har tre forslag: Enten at Hovden bli kallet til en stilling med arbeidsoppgaver som de han har hatt de siste årene, eller å kalle han til en stilling der planen er at han skal ta over ansvaret som fagkoordinator. Det tredje alternativet er å lyse ut en nyopprettet stilling i arabisk.

— Vi har gått gjennom det Eirik Hovden har gjort for faget, sier fagkoordinator og førsteamanuensis Ludmila Torlakova.

— Han har undervist, veiledet og har vært sensor på alle nivå. Sammen med meg har han også redesignet bachelorprogrammet i arabisk. Jeg skal være ærlig: Hans bidrag her er større enn mitt. Han er den nye generasjonen som kommer, og som blant annet har bedre kontakt med Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap.

Den nye bachelorgraden i arabisk har obligatoriske emner både i arabisk språk og litteratur og i Midtøsten-historie. Torlakova er opptatt av at faget er langt mer enn en språkskole.

I brevet fra programstyret blir det pekt på at det er sagt om kandidaten som er ansatt at han snakker flytende arabisk.

— Jeg snakker flytende norsk, men jeg kan ikke undervise i nordisk likevel, sier Torlakova.

— Og det hadde vært en stor fordel for faget om Hovden kunne bli ansatt. Han har norsk som førstespråk og kan i enda større grad enn oss som jobber der i dag dra paralleller mellom norsk og arabisk.

Om kandidaten som er ansatt, sier Torlakova at programstyret har sett på hans arbeid, og synes det er interessant.

— Hadde vi vært et større fagmiljø, skulle jeg gjerne ansatt han, sier hun.

Mister en stilling

Arabisk har i dag 2,5 stillinger. Den halve er knyttet til den mye omtalte, delte stillingen. En av de to andre stillingene blir inndratt i 2025. I den faglige bemanningsplanen som skal opp i fakultetsstyrets møte 10. desember, heter det at Torlakovas stilling skal erstattes når hun går av for aldersgrensen i 2028.

— Men hvordan skal vi klare å drive faget dersom det bare er jeg som har erfaring, spør hun. 

I brevet peker programstyret på flere ting de mener er problematisk knyttet til den siste ansettelsen:

— Valg av tema for prøveforelesning, en aktiv nedjustering av krav til kompetanse til undervisning i arabisk i utlysningsteksten og manglende fagkompetanse i intervjukomiteen har alle vært med å redusere den faglige tilstedeværelsen for arabiskfaget i sin helhet gjennom ansettelsesprosessen, skriver de, og sier også at temaet for prøveforelesningen var lagt til fagdisiplinen midtøstenhistorie.

Tidligere instituttleder Åse Johnsen skrev i et innlegg i Khrono i oktober at historiefaget hadde overkjørt arabisk.

Årets namn i akademia

Eirik Hovden med en finaleplass til Årets navn i akademia

Ni småfag

Med sine 2,5 stillinger er arabisk det minste faget ved Institutt for framandspråk. Men faget er likevel ikke omfattet av den nye småfagmodellen som nylig er vedtatt ved Universitetet i Bergen. Universitetsstyret vedtok ordningen i vår, med en konkretisering i budsjettvedtaket i oktober.

Bakgrunnen for ordningen er at et lite fag vil ikke kunne leve på studentgjennomstrømming alene. Derfor skal det få tilført midler. For et par år siden ble de små fagenes utfordringer konkretisert gjennom saken med faglig bemanningsplan og teatervitenskap. 

Nå er teatervitenskap definert som et småfag: Et fag som tilbyr bachelorgrad samt har en klar vei for å ta master- og doktorgrad, og som drives av et faglig kollegium på fire førstestillinger. Bemanningsnormen skal være tre, noe som betyr at teatervitenskap får oppbemanne med en stilling. Det samme får italiensk og norrøn filologi.

De ni fagene som er omfattet ved Det humanistiske fakultetet får to millioner kroner hver over de neste fire årene.

Fagene er fransk, italiensk, japansk, kinesisk, norrøn filologi, russisk, tysk, teatervitenskap og lingvistikk.

Arabiskfaget har ikke eget masterprogram, og programstyret skriver i brevet til fakultetsstyret at det ikke møter kriteriene for å bli tatt opp i småfagsordningen. De ønsker seg et tverrfaglig masterprogram sammen med AHKR, der det skal være to kursemner i arabisk.

— Vi deler disse planene med fakultetsstyret for å motvirke en holdning til faget som «døende».

Må kutte femten millioner

Camilla Brautaset, dekan ved Det humanistiske fakultetet, sier at det er krevende å legge fram budsjett og bemanningsplan i nedgangstider.

— Derfor er det viktig at vi nå kan legge fram et avtaleutkast om tilleggsfinansiering av småfag ved Det humanistiske fakultetet. Det er et kriterium at fagene som inngår i småfagordningen tilbyr en tydelig vei til mastergrad og doktorgrad innenfor det samme faget, skriver hun i en e-post til Khrono.

Fakultetsstyret skal i tillegg til småfag også drøfte en ny faglig bemanningsplan i sitt møte 10. desember. I saksframstillingen kommer det tydelig fram at de økonomiske utsiktene ikke er veldig gode for fakultetet: Utgiftene vil overstige inntektene med rundt 25 millioner kroner i året framover.

Så mye penger er det ikke mulig å kutte i driften, heter det. Med brutale kutt kan man klare ti millioner:

«De resterende 15 millionene må hentes inn gjennom å redusere faste kostnader i form av både lønn og areal. Reduksjonen i antall årsverk vil måtte skje i alle ansattgrupper, inkludert administrativt ansatte. På HF er vi ett kollegialt fellesskap. Forutsetningen for å redusere lønnsbudsjettet på grunnbevilgningen vil derfor være naturlige avganger, planlagte og uventede, uansett stillingskategori».

Årets regnskap så langt ser ikke ille ut. Men problemet er at fallet i inntekter ikke viser før etter to år.

— Det er en økonomisk vinter i frammarsj, heter det i sakspapirene.

Skal erstatte en tredjedel

Dekan Brautaset svarer ikke konkret på om kallelse av Eirik Hovden er noe som vil bli drøftet i fakultetsstyret. 

— Vi har fått flere henvendelser i forbindelse med framlegging av forslaget til bemanningsplan. Disse blir rutinemessig lagt fram for styret, skriver hun.

Hun skriver også at småfagordningen og bemanningsplanen henger nøye sammen. I forslaget til faglig bemanningsplan, som skal gjelde fra 2026 til 2030, legges det opp til at 3,5 av de 11,65 årsverkene der det er kjent avgang fram til 2030, skal erstattes. Fakultetet har i dag 160 faste, vitenskapelige stillinger.

Fakultetsledelsen skriver at de forstår at forslaget vil være krevende, og at mange vil bli skuffet. Men: «Dersom fakultetsinntektene styrkes fremover, vil det imidlertid åpne for å kunne gjøre nye vurderinger og prioriteringer. Dersom inntektene ikke styrkes, vil andre virkemidler måtte tas i bruk — inkludert stillingsstopp».