Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en betimelig kommentar til artikkelen om at Eirik Hovden ikke får den utlyste stillingen i arabisk og midtøstenhistorie, skriver Ludmila Torlakova, førsteamanuensis i arabisk språk og fagkoordinator i arabisk ved Institutt for fremmedspråk (IF), med henvisning til dekanens kommentar i artikkelen, at det fagmiljøet som er blitt styrket ved denne ansettelsen er ett av fagmiljøene ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR). 

Og dette er hele kjernen i saken: Dette dreier seg ikke om at/om Eirik Hovden gjorde et dårlig intervju. Det dreier seg om en faglig tautrekking mellom de to instituttene AHKR og IF som går tilbake i tid. Denne gangen har AHKR overkjørt IF og kuppet stillingen.

Jeg var instituttleder ved IF i sju år og jeg ansatte Eirik Hovden i en postdoktorstilling, etter et faglig utmerket intervju. Under intervjuet så vi en så sterk kandidat at vi oppfordret han til å søke stipend fra Trond Mohn stiftelse (TMS), noe han også gjorde, selv om det medførte mye dobbeltarbeid: Han skulle både jobbe med postdoktorprosjektet sitt og skrive en krevende søknad til TMS. Men det harde arbeidet førte fram: Til tross for at det er vanskelig å komme gjennom nåløyet, ble Hovden tildelt det høythengende stipendet.

Det var stor stas på UiB, HF og IF når Hovden var en av tre søkere som fikk stipend i desember 2019. Etter en slik stipendperiode er avtalen med Trond Mohn stiftelse at det skal utlyses en stilling innen prosjektleders fagfelt, i Hovden sitt tilfelle: Arabisk og midtøstenhistorie. 

Denne kombinasjonen av språk og kontekstkunnskap/historie var veldig viktig for meg som instituttleder, fordi det er viktig at IF fremstår som noe mer enn en språkskole — slik jeg har opplevd at enkelte kolleger ved andre fakultetet ser på oss. Jeg fikk blant annet utlyst stillinger i japansk og kinesisk hvor vi vektla historie og litteratur fremfor ren lingvistisk kompetanse. Fra før har instituttet også to stillinger i latinamerikansk historie. 

Fremmedspråkstudier er viktige for å kunne lese og høre stemmene fra språkområdenes egne borgere, slik at vi ikke bare betrakter/forsker på samfunnene utenfra, som i et utstillingsvindu, slik det gjøres på mange andre fag. Samme tanke gjaldt for arabisk. Med kompetansen fra Hovden og hans prosjekt, ville vi styrke språkundervisningen i arabisk med verdifull kontekstkunnskap. 

Samarbeidet mellom arabisk og midtøstenhistorie går langt tilbake i tid, til før IF og AHKR i 2007 ble opprettet etter en omfattende instituttsammenslåing ved HF. Da Hovden fikk tilslag på sin TMS-søknad, ble det viktig for AHKR å være med på prosjektet og det var også naturlig, ut fra det samarbeidet som hadde funnet sted tidligere. Kontrakten med TMS ble derfor underskrevet av begge instituttene, og stillingen som skulle opprettes skulle deles likt mellom disse.

Da den faste stillingen så skulle utlyses, var det AHKR som administrerte dette. Hvorfor det ble slik, vet jeg ikke, men kanskje det var fordi Hovden var ansatt og hadde sin daglige arbeidsplass ved IF? I utgangspunktet ser utlysningsteksten ut til å være i tråd med momenter som ble nedfelt i en internavtale mellom meg som leder ved IF, daværende leder ved AHKR og daværende dekan. 

Ved nærmere ettersyn ser jeg imidlertid at historiefaget har fått mer vekt i utlysningsteksten enn arabiskfaget: «Stillinga er delt likt mellom AHKR og IF, og søkjarane må kunne dokumentere kunnskaper i moderne arabisk, og må kunne undervise og rettleie i historie på alle nivå.» Det blir videre spesifisert at det forventes at den som tilsettes skal kunne undervise på lektorprogrammet — som finnes i historie, men ikke arabisk. 

I komiteen til det nå mye omtalte intervjuet, var det fire personer fra AHKR og kun to fra IF og ingen representanter fra fagmiljøene i arabisk og midtøstenstudier slik veiledende retningslinjer for intervjukomiteer for HF/UiB tilsier. I det hele tatt er det i ansettelsesprosessen lagt mer vekt på historiefaget (generelt ikke bare midtøstenhistorie) enn arabiskfaget, og dette burde ledelsen ved IF slått ned på i løpet av prosessen.

Som tidligere instituttleder ved IF og den som presenterte TMS-ideen til Hovden, er det frustrerende og trist å se hvordan denne saken har gått, og at den prosessen som skulle styrke et så samfunnsrelevant språkfag som arabisk, nå i hovedsak styrker AHKR generelt og ikke verken arabiskfaget eller midtøstenstudier spesifikt.