ansettelse
Ga vraket kandidat god referanse. Den ble ikke tatt med i vurderingen
— Vi som var referanser har kjent og samarbeidet med Eirik Hovden i flere år. Så lar man det inntrykket man får i løpet av en time overstyre det vi sier, sier professor Anne Bang.
Den omstridte ansettelsessaken ved Universitetet i Bergen skal behandles på nytt 22. oktober.
— Det vi sa er veldig ufullstendig gjengitt. Vi var utelukkende positive til Eirik Hovden.
Det sier professor Anne Bang til Khrono. Hun er en av tre som har uttalt seg som referanse for Eirik Hovden i forbindelse med den mye omtalte ansettelsessaken ved Det humanistiske fakultetet ved Universitetet i Bergen (UiB). Hovden ble rangert på topp av den sakkyndige komiteen, men etter prøveforelesning og intervju var konklusjonen at han ikke var kvalifisert for stillingen.
Reaksjonene har vært sterke, og nå skal saken opp i fakultetsstyret på nytt.
Bang, som er professor i Midtøstens historie, har sendt en e-post til alle medlemmene i fakultetsstyret. I e-posten, som også Khrono har fått tilgang til, skriver hun at det fremkommer i saksfremlegget at instituttstyrerne ved Institutt for framandspråk og Institutt for arkeologi, historie, kultur-og religionsvitskap har innhentet referanseintervjuer for Hovden.
I saksfremlegget heter det at «instituttene vurderer at ingen av referanseintervjuene endret vesentlig på det inntrykket Hovden hadde gitt tidligere i prosessen.»
«Sammen med de to øvrige faglige referansene som ble innhentet ser jeg det som nødvendig å kommentere denne påstanden. Slik vi ser det er dette en urimelig gjengivelse av det som ble sagt og skrevet i referanseintervjuene. Denne korte setningen, 'ingen av referanseintervjuene endret vesentlig …' viser etter vårt syn at referanseintervjuene i beste fall ikke er tillagt vekt, og i verste fall at disse er uriktig gjengitt», skriver Bang.
— Vi som var referanser har kjent og samarbeidet Eirik Hovden i flere år. Så lar man det inntrykket man får i løpet av en time overstyre det vi sier, sier hun.
— Ingen metoo-sak
De to andre referansene er professorer ved universitet i Europa. De skriver blant annet at «I found him on a personal level to be a wonderful colleague — quiet and thoughtful» og at «he has displayed his exellent qualities as an academic team worker but also as a mentor for junior scholars».
— Jeg stiller meg uforstående til saken, sier Bang.
Hun har tidligere sagt til Khrono at Hovden har ledet prosjektet, som har støtte fra Trond Mohn Stiftelse, på en utmerket måte.
— Å ikke bare snu på rangeringen, men fjerne en kandidat helt, å fradømme han kompetanse bare på grunnlag av et intervju, det har jeg aldri sett før. Det er samtidig en helt hårreisende dårlig behandling av et menneske, sa Bang.
Saken har vakt reaksjoner, og blir ifølge både Bang og andre Khrono har snakket med, mye debattert internt på Universitetet i Bergen.
Fredag ettermiddag la Bang ut et innlegg på Facebook. Der skrev hun at «Eirik ble ikke fjernet fra innstillingen på grunn av noen «mee-too»-sak, at han plager kolleger med å hoie høyt i gangene, eller at Yemen-forskeren Eirik skulle være en Houthi-celle som truer rikets sikkerhet. Det lurer ingen skjeletter i Eiriks skap. Punktum. Eirik ble fjernet fra innstillingen fordi han under intervjuet ikke ga inntrykk av å være egnet for jobben — ganske enkelt. Det kan man mene, og det kan man være sterkt uenig i».
— Jeg ville fortelle at Hovden ikke er umulig eller vanskelig å arbeide med, sier Bang til Khrono.
— Ingen skjeletter
Flere andre forskere har også kommenter saken på Facebook, både under Bangs innlegg og i egne innlegg.
— Etter å ha hatt Eirik som sjef gjennom fire år vet jeg at han er en tvers gjennom redelig og fin fyr. Det er rett og slett ikke noen skjeletter som gjemmer seg i skapet, skriver Olav Elgvin.
Han jobber nå som forsker på Fafo, men var inntil nylig postdoktor ved UiB på et prosjekt ledet av Hovden.
Han skriver også at han er blant dem som mener at intervjuer og referanser også har sin plass når det gjelder akademiske jobber.
— Akademia er også et kollegafellesskap, tross alt. Men det kan ikke være sånn at vage inntrykk hos dem som intervjuer i seg selv er nok til å trumfe grundige faglige vurderinger og tidligere erfaring.
Han utdyper til Khrono:
— Det er veldig få som mener at man ikke skal ha intervju. Men det handler om hvilken type kunnskap man mener intervjuet kan gi om en søker. I denne saken har et vagt inntrykk under intervjuet blitt tillagt større vekt enn dokumenterte resultat over flere år, for eksempel når det gjelder Hovdens evne til å søke om eksterne midler. Da overvurderer man hvor mye kunnskap intervjuet gir. Det er jo en grunn til at man i slike ansettelser bruker både fagkomité og referanser, sier han.
Khrono har lest rapporten fra intervjuene, i en sladdet versjon. Ekstern finansiering er noe av det som blir tematisert, og det heter blant annet at Hovden virket lite motivert for å søke ekstern finansiering, blant annet blir et sagt at han ikke var interessert i å utvikle en søknad om et Senter for fremragende forskning.
Redd for at saken skader rekruttering
— Godt at skapet settes på plass, skriver Kikki Kleiven, direktør ved Bjerknessenteret, på sin egen Facebook-side.
Hovden fikk et såkalt TMS-starting grant. Trond Mohn stiftelse og UiB finansierer rundt halvparten av kostnadene hver. UiB nominerer kandidater, og avtalen mellom partene er at det skal lyses ut en stilling innenfor det aktuelle fagområdet når stipendperioden går ut.
— Starting Grant-programmet er et viktig strategisk rekrutteringsverktøy for UiB, som nominerer gode internasjonale kandidater til Bergen eller bergensbaserte kandidater man ønsker å beholde i Bergen, skriver Kleiven i en e-post til Khrono.
— Jeg håper virkelig dette ikke skader denne viktige rekrutteringsmuligheten for de andre fakultetene på UiB, skriver Kleiven på Facebook, og viser til at UiB har rekruttert 51 forskere gjennom ordningen.
Hvorfor har Det humanistiske fakultetet nå endret forutsigbarheten og spillereglene for TMS Starting Grant, spør hun.
— Å rekruttere krever innsikt og erfaring. Ansvarlig rekruttering handler om å sikre en profesjonell og transparent rekrutteringsprosess som ivaretar både virksomhetens og kandidatenes interesser.
Ikke innstilt
Ansettelsessaken ble trukket fra sakskartet da fakultetsstyret ved Det humanistiske fakultetet hadde møte tidlig i september. Saken kom opp på et ekstraordinært møte tidlig i oktober. Da ble vedtaket at styret ba om en skriftlig vurdering av Hovden.
Når saken nå er tilbake på styret sitt bord, er Hovden fremdeles ikke innstilt til stillingen. Men ifølge statsansatteloven kan han nå ansettes — dersom fakultetsstyret ønsker det. I loven heter det at «dersom et medlem av et ansettelsesråd eller et styre ønsker å ansette en søker som ikke er innstilt, skal det innhentes en skriftlig vurdering av søkeren fra den som avgir innstillingen».
Khrono har vært i kontakt med både Martin Paulsen, som er instituttleder ved Institutt for framandspråk, og Teemu Ryymin, som er instituttleder ved Institutt for arkeologi, historie, religions- og kulturvitenskap. Ingen av dem ønsker å kommentere saken.