Internasjonalt samarbeid

Korleis samarbeide med eit diktatur? Lagar guide for akademia i ei vanskeleg verd

No startar arbeidet med å lage «retningslinjer for ansvarleg internasjonalt samarbeid».

Før invasjonen i Ukraina og avlysinga av akademisk samarbeid med Russland åtvara E-tenesta om stormakta i aust som den største tryggleiksfaren i akademia. Utanriksminister Sergej Lavrov (bildet) fekk nyleg æresdoktoratet sitt ved UiT trekt tilbake.
Før invasjonen i Ukraina og avlysinga av akademisk samarbeid med Russland åtvara E-tenesta om stormakta i aust som den største tryggleiksfaren i akademia. Utanriksminister Sergej Lavrov (bildet) fekk nyleg æresdoktoratet sitt ved UiT trekt tilbake.
Publisert

— Vi skal ikkje vere naive, uttalte tidlegare forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H) i fjor.

No startar arbeidet med å lage retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land norske styresmakter meiner er særleg viktige – men som også kan vere særleg risikable å samarbeide med. Det er Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskingsrådet som har fått oppdraget frå Kunnskapsdepartementet (KD).

— Tiltaket reflekterer at verda endrar seg og at internasjonalt kunnskapssamarbeid er blitt meir komplekst. Fleire andre land har alt utvikla retningslinjer, til dømes EU, Sverige og Storbritannia. Det handlar om å sikre kunnskapen på ein god måte i samarbeid med land som ikkje nødvendigvis deler dei same verdiane som oss, som akademisk fridom, seier Hege Toje, prosjektleiar i HK-dir.

EU-kommisjonens ferske rettleiar er blant dokumenta arbeidet vil hente inspirasjon ifrå.

Ifølgje KD er målet med retningslinjene «å gjere institusjonane best mogleg rusta til å sikre ein god balanse mellom openheit og varsemd i internasjonalt arbeid».

Russland største trussel

Det var nettopp naiv kontraetterretningssjef i PST (Politiets sikkerheitsteneste) i 2020 skulda universitet og forskingsmiljø for å vere, i møtet med etterretningstruslar. Då hadde tryggleiksteneste allereie i fleire år åtvara mot spionasje frå særleg Kina, Russland og Iran. Både Kina og Russland har lenge vore blant Noregs prioriterte samarbeidsland utanfor EU, nedfelt i Panorama-strategien. Strategien vart fornya i 2021 og skal gjelde fram til 2027.

I trusselvurdering som vart presenterte i februar gjentok tryggleikstenestene åtvaringane.

Denne gongen var det særleg Russland som vart peikt på som den største trusselen. Den er neppe blitt mindre etter krigsutbrotet i Ukraina, sjølv om Noreg har lagt institusjonelt samarbeid med Russland på is. Ulike former for påverknad og dataangrep, ofte omtalt som hybride truslar er stikkordet.

— Våre universitet og forskingsinstitutt er nærast regelmessig blitt utsett for innbrot, sa etteretningsjef Nils Andreas Stensønes i februar.

For få år sidan var denne typen truslar knapt eit tema på forskings- og utdanningsinstitusjonane. Både forskarar og universitetsleiarar reiste til Russland og Kina utan særskilde retningslinjer og med usikra digitalt utstyr i bagasjen.

I løpet av dei siste par åra har statlege tryggleiksetatar som Nasjonalt tryggingsorgan og PST trappa opp dialogen med akademia, med særleg fokus på Kina.

Samstundes er Utanriksdepartementet i sluttfasen av arbeidet med eit strammare regelverk for kunnskapsoverføring. Forskriftene kjem i forlenginga av skjerpa eksportkontroll gjennom utvidinga av sikkerhetsloven i 2019. I kunnskapssektoren er det uro for at forskriftene kan bli til hinder for internasjonalt forskingssamarbeid og studentutveksling – og at dei kan gå ut over den akademiske fridomen.

Stor «strekk i laget»

Retningslinjene som HK-dir og Forskingsrådet no skal utarbeide er meint som eit tiltak for nettopp å motverke truslar mot den akademiske fridomen – og samstundes vareta krav til sikker kunnskapsoverføring. Det er ein vanskeleg balansegang.

— Det er utfordrande, blant anna fordi kunnskapssystema involverer så mange politikkfelt. Tanken er at retningslinjene ikkje skal vere landspesifikke, men eit meir generelt hjelpemiddel for sektoren til å orientere seg og rigge samarbeid på ein trygg og god måte, seier prosjektleiar Hege Toje.

Ho seier at det blir opp til institusjonane sjølve å bestemme kva dei vil gjere.

— Vi vil vise ressursane som er tilgjengeleg, gi dei ei sjekkliste. Det er stor «strekk i laget» i universitets- og høgskulesektoren: Fleire av dei store institusjonane har alt mykje erfaring og ein del rutinar på plass, andre ikkje, seier Toje.

Prosjektgruppa, som er sett saman av representantar frå Forskingsrådet og HK-dir, skal levere ferdig arbeid i juni 2023. Før den til skal kunnskapssektoren og ulike ressursgrupper koplast på og konsulterast.

Powered by Labrador CMS