Internasjonalt samarbeid

Korleis samarbeide med eit diktatur? Lagar guide for akademia i ei vanskeleg verd

No startar arbeidet med å lage «retningslinjer for ansvarleg internasjonalt samarbeid».

Før invasjonen i Ukraina og avlysinga av akademisk samarbeid med Russland åtvara E-tenesta om stormakta i aust som den største tryggleiksfaren i akademia. Utanriksminister Sergej Lavrov (bildet) fekk nyleg æresdoktoratet sitt ved UiT trekt tilbake.
Njord V. Svendsen
Tekst: Njord V. Svendsen
Publisert

— Vi skal ikkje vere naive, uttalte tidlegare forskings- og høgare utdanningsminister Henrik Asheim (H) i fjor.

No startar arbeidet med å lage retningslinjer for kunnskapssamarbeid med land norske styresmakter meiner er særleg viktige – men som også kan vere særleg risikable å samarbeide med. Det er Direktoratet for høgare utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskingsrådet som har fått oppdraget frå Kunnskapsdepartementet (KD).

— Tiltaket reflekterer at verda endrar seg og at internasjonalt kunnskapssamarbeid er blitt meir komplekst. Fleire andre land har alt utvikla retningslinjer, til dømes EU, Sverige og Storbritannia. Det handlar om å sikre kunnskapen på ein god måte i samarbeid med land som ikkje nødvendigvis deler dei same verdiane som oss, som akademisk fridom, seier Hege Toje, prosjektleiar i HK-dir.

EU-kommisjonens ferske rettleiar er blant dokumenta arbeidet vil hente inspirasjon ifrå.

Ifølgje KD er målet med retningslinjene «å gjere institusjonane best mogleg rusta til å sikre ein god balanse mellom openheit og varsemd i internasjonalt arbeid».

Russland største trussel

Det var nettopp naiv kontraetterretningssjef i PST (Politiets sikkerheitsteneste) i 2020 skulda universitet og forskingsmiljø for å vere, i møtet med etterretningstruslar. Då hadde tryggleiksteneste allereie i fleire år åtvara mot spionasje frå særleg Kina, Russland og Iran. Både Kina og Russland har lenge vore blant Noregs prioriterte samarbeidsland utanfor EU, nedfelt i Panorama-strategien. Strategien vart fornya i 2021 og skal gjelde fram til 2027.

I trusselvurdering som vart presenterte i februar gjentok tryggleikstenestene åtvaringane.

Denne gongen var det særleg Russland som vart peikt på som den største trusselen. Den er neppe blitt mindre etter krigsutbrotet i Ukraina, sjølv om Noreg har lagt institusjonelt samarbeid med Russland på is. Ulike former for påverknad og dataangrep, ofte omtalt som hybride truslar er stikkordet.

— Våre universitet og forskingsinstitutt er nærast regelmessig blitt utsett for innbrot, sa etteretningsjef Nils Andreas Stensønes i februar.

For få år sidan var denne typen truslar knapt eit tema på forskings- og utdanningsinstitusjonane. Både forskarar og universitetsleiarar reiste til Russland og Kina utan særskilde retningslinjer og med usikra digitalt utstyr i bagasjen.

I løpet av dei siste par åra har statlege tryggleiksetatar som Nasjonalt tryggingsorgan og PST trappa opp dialogen med akademia, med særleg fokus på Kina.

Samstundes er Utanriksdepartementet i sluttfasen av arbeidet med eit strammare regelverk for kunnskapsoverføring. Forskriftene kjem i forlenginga av skjerpa eksportkontroll gjennom utvidinga av sikkerhetsloven i 2019. I kunnskapssektoren er det uro for at forskriftene kan bli til hinder for internasjonalt forskingssamarbeid og studentutveksling – og at dei kan gå ut over den akademiske fridomen.

Stor «strekk i laget»

Retningslinjene som HK-dir og Forskingsrådet no skal utarbeide er meint som eit tiltak for nettopp å motverke truslar mot den akademiske fridomen – og samstundes vareta krav til sikker kunnskapsoverføring. Det er ein vanskeleg balansegang.

— Det er utfordrande, blant anna fordi kunnskapssystema involverer så mange politikkfelt. Tanken er at retningslinjene ikkje skal vere landspesifikke, men eit meir generelt hjelpemiddel for sektoren til å orientere seg og rigge samarbeid på ein trygg og god måte, seier prosjektleiar Hege Toje.

Ho seier at det blir opp til institusjonane sjølve å bestemme kva dei vil gjere.

— Vi vil vise ressursane som er tilgjengeleg, gi dei ei sjekkliste. Det er stor «strekk i laget» i universitets- og høgskulesektoren: Fleire av dei store institusjonane har alt mykje erfaring og ein del rutinar på plass, andre ikkje, seier Toje.

Prosjektgruppa, som er sett saman av representantar frå Forskingsrådet og HK-dir, skal levere ferdig arbeid i juni 2023. Før den til skal kunnskapssektoren og ulike ressursgrupper koplast på og konsulterast.

nyheter panoramastrategien pst trusselvurdering russland kunnskapsdepartementet kina sikkerhet internasjonalt samarbeid internasjonalisering hk-dir hege toje forskningsrådet eksportkontroll nsm
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS