panoramastrategien
Utvider samarbeid med tre nye land av «særlig interesse» for Norge
Store delegasjonsreiser til land som Kina og Brasil gjennom Panorama-strategien er møtt med kritikk, selv om de fleste mener de får noe ut av reisene. Nå innlemmer regjeringen tre nye land: USA, Canada og Sør-Korea.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Regjeringen innlemmer USA, Canada og Sør-Korea i Panorama-strategien, som har som mål å øke samarbeidet om forskning, høyere utdanning og innovasjon med land utenfor EU/EØS .
Fra før er Brasil, India, Kina, Russland, Japan og Sør-Afrika en del av Panorama-strategien. Disse landene karakteriseres som særlig interessante for Norge.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim begrunner slik hvor regjeringen vil ha med tre nye land:
– Sør-Korea er i rivende utvikling og investerer stort i høyere utdanning, forskning og innovasjon. Landet er en svært interessant samarbeidspartner for Norge. Vi har også lange tradisjoner for samarbeid med USA og Canada, og siden de er del av det samme økonomiske virkemiddelapparatet som Panorama-landene, gir det mening å også ta de inn i denne strategien, sier han.
Omstridte delegasjonsreiser
Panorama-strategien er blitt evaluert og evalueringsrapporten forelå i mars i fjor. Det kom mange innspill fra universiteter og høgskoler, og blant annet en god del kritikk av delegasjonsreisene med statsrådene til samarbeidslandene.
Over 220 personer fra universitets-, høgskole- og forskningssektoren var med daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) på en fem dagerstur til Kina i våren 2018. Samme høst dro hun til Sør-Afrika med rundt 60 personer. I 2019 var delegasjonen kuttet ned til 14, som var med til Japan og Sør-Korea, og rett før pandemien satte inn var det en delegasjonsreise til India, men her var ikke statsråden med på grunn av statsrådsskifte bare noen dager før avreise.
De fleste fikk noe ut av det
I evalueringen pekte en del informanter peker på at «det blir ofte mye styr for lite gevinst». Ressursbruken i forbindelse med Kina-besøket ble kritisert fra flere hold, og besøket ble av enkelte betegnet som «akademisk turisme». Etter Kina-besøket ble det satt begrensninger på antall deltakere fra hver institusjon.
Likevel viste en spørreundersøkelse gjort i forbindelse med evalueringen at 65 prosent mente at reisene hadde styrket samarbeidet med allerede eksisterende partnere i landet.
«Svært få oppgir at reisene ikke har gitt noen konkrete resultater. Alt i alt, ser altså delegasjonsbesøkene ut til å vurderes positivt» var konklusjonen i evalueringen, som ble gjort av Ideas2evidence for Kunnskapsdepartementet.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
«Svært få oppgir at reisene ikke har gitt noen konkrete resultater. Alt i alt, ser altså delegasjonsbesøkene ut til å vurderes positivt», konkluderer rapporten.
Asheim: Tar trygghet og akademisk frihet på alvor
Ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet, tas mistanke om etterretningstrusler og uønsket kunnskapsoverføring i forbindelse med forskningssamarbeid og utveksling av ansatte og studenter på alvor. I samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet har departementet arbeidet for å etablere en arena for erfaringsutveksling og formidling av trussel- og risikoinformasjon i sektoren, heter det.
— Vi skal ikke være naive. Derfor er vi bevisst utfordringene knyttet til internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid, for eksempel faren for etterretningstrusler. Nå skal vi lage nasjonale retningslinjer som vil ta opp både denne typen utfordringer og andre temaer som er viktige for Norge, blant annet knyttet til akademisk fridom. De skal være til hjelp for institusjonene på feltet, sier Asheim.
