Ordningen kan bli avviklet samme år som senteret i Ås har sitt første  år

Ås (Khrono): I et auditorium ved Veterinærhøgskolen er det samlet planleggere og arkitekter fra både universiteter, høgskoler, kommuner og bedrifter. Her arrangeres det årskonferansen for det som blir kalt Sitrap (Senter for integrert og transfaglig undervisning i planlegging).

Sitrap heter det første Senter for fremragende utdanning (SFU) som er etablert på NMBU. Senteret var blant 28 søkere i 2022, og fikk sammen to andre prosjekter tommel opp for de første fem årene som et slikt senter i november 2022, med oppstart i 2023.

Sitrap har finansiering over 5 år (2023-2027) med en samlet ramme på rundt 35 millioner kroner. Senteret er plassert under Fakultet for landskap og samfunn ved NMBU. Sentret vil ha et årlig budsjett på rundt 6,5 millioner kroner. Halvparten er støtte fra NMBU og resten kommer fra SFU-ordningen. 

Normalt ville statusen som først er tildelt for fem år, kunne ha bli forlenget i nye fem år etter en evaluering midtveis. Slik blir det kanskje ikke nå. 

Regjeringen har foreslått å legge ned ordningen og fase pengene inn i basisbevilgningen til universiteter og høgskoler.

Rystet over nedleggelse

Senterleder Elin Børrud og nestleder Marius Grønning er rystet over at regjeringen med et pennestrøk fjerner denne nasjonale konkurransearenaen for utdanningskvalitet.

— Det var en lang og grundig utredning for å etablere ordningen med Sentre for fremragende utdanning i forkant av etableringen av de første sentrene i 2010. Dette skulle likestille betydningen av undervisning med forskning på universitetene. Hvis de nå bestemmer seg for å nedlegge denne ordningen sammen med en rekke andre ordninger under Direktoratet for høyere utdanning og forskning (HK-dir), så skjer det med et pennestrøk uten verken dialog med de berørte eller utredning, sier senterleder Elin Børrud til Khrono.

Nestleder Grønning nikker sin enighet.

Børrud deltok nylig i høringen av statsbudsjettet i utdannings- og forskningskomiteen på vegne av de 13 SFU-ene. 

— Innlegget for SFU-ene i komiteen ble avsluttet med at det ble poengtert: Hvis dette blir en realitet vil framtidige statsbudsjetter lyde: Sentre for fremragende forskning 383 millioner kroner, sentre for fremragende innovasjon 487 millioner og sentre for fremragende utdanning 0 kroner. Da er det ikke lenger i nærheten av likestilling, sier Børrud.

Mangler informasjon om spredning

Riksrevisjonen sendte i juni en rapport om universitetenes og høgskolenes arbeid med å videreutvikle kvaliteten i studieprogrammene til Stortinget.

Her viser Riksrevisjonen til en evaluering av SFU-ordningen i 2020, der konklusjonen er at ordningen har bidratt til å stimulere til kvalitetsutvikling, men at SFU-ene mangler informasjon om hvilken betydning spredning av resultater og kunnskap fra sentrene til andre fagmiljøer har hatt. 

Ifølge Riksrevisjonen er dette en utfordring også ved resten av kvalitetsprogrammene. Flere som ble intervjuet til rapporten peker på at slik spredning av resultater og kunnskap fra SFU-ene krever at de andre fagmiljøene er interesserte og motiverte for å gjøre endringer. Samtidig må SFU-ene ha respekt for fagkunnskapen til andre, heter det.

Alle som ble intervjuet, mente at å være en SFU var av stor betydning, da det bidrar til å heve statusen for undervisning og utdanningskvalitet, står det videre i Riksrevisjonens rapport.

Opplever stor spredning allerede

Børrud forteller de er et senter som springer ut av masterprogram i landskapsplanlegging, eiendomsfag og by- og regionplanlegging. 

— Dette er utdanninger som ligner litt på hverandre, og de som utdannes jobber jo sammen når de kommer ut i praksisfeltet. Innenfor dette området som vi kaller romlig planlegging er det også arkitekter, samfunnsgeografer og andre planleggerutdanninger, sier Børrud.

— Vi er et senter som skal nå utover NMBU og bare i den korte tiden vi har eksistert nå, så har vi jo sett at vi når ut, legger hun til. 

Hun forteller at de har blitt invitert til veldig mange, også til kommunal- og distriktsdepartementet.

— Arealplanleggere er av regjeringen trukket fram som en profesjon, sammen med lærere og sykepleiere, som det er mangel på og er kritisk for å opprettholde kvaliteten i den norske velferdsstaten, særlig utenfor de store byene. Så god utdanning av planleggere er helt vesentlig, sier Børrud.

— Selve begrunnelsen fra regjeringen for å legge ned er jo syltynn. De har jo hengt seg på denne rapporten fra Riksrevisjonen, der man tar opp at SFU-ene har vært for dårlige til å spre seg ut, sier Børrud og fortsetter:

— Men det opplever ikke vi. Det er en så viktig tilbakemelding. SFU-mandatet har medført at folk har fått øye på oss, de inviterer oss og de er interessert i hva vi holder på med og da snakker jeg om folk utenfor NMBU. Denne årskonferansen du er med på her, er jo en del av spredningsarbeidet vårt. Og at vi klarer å få 100 stykker til å melde seg på konferansen her er bra. Det er folk fra Nord universitet, NTNU, Universitetet i Stavanger, Arkitekthøgskolen i Oslo og det er fra praksisfeltet, kommuner, fylkeskommuner og fra konsulentbransjen. Her finner du også studenter og undervisere, og studieadministrasjon. Veldig bred målgruppe på denne lista, sier Børrud.

Slik begrunner regjeringen utfasing

I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen at formålet med kvalitetsprogrammene, herunder SFU, er å gi universiteter og høgskoler anledning til å utvikle og spre gode undervisningsmetoder og utdanningstilbud i tråd med forventningene i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

«Det står sentralt i ordninga at sentera skal arbeide for å spreie resultata sine og bidra med kompetansen sin til kvalitetsutvikling ved andre institusjonar for å løfte breidda i norsk høgare utdanning», står det.

Videre står det at SFU-ordningen har lagt et godt grunnlag son universiteter og høgskoler kan bygge videre på i kvalitetsarbeidet framover. Regjeringen viser videre til rapporten fra Riksrevisjonen som viser at det har vært utfordrende å få god spredningseffekt, noe som har vært et viktig mål med kvalitetsordningene.

— Et nasjonalt virkemiddel gjør noe med deg

Marius Grønning er nestleder ved Sitrap. han trekker fram at det er interessant å være en del av et fakultet der man har flere profesjonsutdanninger som samarbeider. 

— Dette er jo veldig relevant i den tiden vi lever i. Et politisk uttalt mål er at profesjonene skal spille en viktig rolle i de samfunnsomstillingene vi står overfor. Det er ikke bare vitenskapene som skal gjøre det, men også utøverne av profesjonene, sier Grønning. 

— Det grønne skiftet løses ikke av én profesjon alene. Det løser profesjonene i et samarbeid med hverandre. Litt av visjonen med Sitrap er å utnytte det vi allerede har en tradisjon for på vårt fakultet ved at man eksponerer studenter ved en profesjonsutdanning mot studenter som har en annen profesjonsutdanning i selve studieløpet. Hos oss handler dette om profesjoner som håndterer samfunnets romlige utvikling. Slik får en forståelse av rollen til sin egen profesjon, når problemer skal løses i et samspill, sier Grønning.

— Til dette med truslene om nedlegging og utfasing: Det gjør noe med oss at vi svarer ut et nasjonalt virkemiddel. Det er det staten som sier at vi skal være gode på noe. Det gjør jo at vi snakker ut til et nasjonalt fagfellesskap, utover en liten innadvendt forskningsgruppe hos oss. Senteret er et resultat av nasjonal satsing og statlige virkemidler. Vi oppfatter at mandatet et slikt virkemiddel gir oss er å bidra generelt til at man blir mer oppmerksom på fagdidaktikk innenfor våre profesjoner, sier Grønning.

Han forteller også at de merker at de får respons både fra fagfolk i bransjen, men også fra andre utdanningssteder rundt omkring i landet. 

— Dette er midler som kommer langt flere aktører til gode enn bare oss ved NMBU, sier Grønning.

Samtidig trekker Grønning fram at hvis man nå fjerner insentiver for fremragende utdanning, men beholder ordningene for fremragende forskning og innovasjon befinner man seg i en veldig rar situasjon.

— Dette er ren psykologi. Når universitetene ser at det finnes sterke insentiver for å fremme forskning og innovasjon, men ikke utdanning, da vil energien og ressursene automatisk styres dit de ekstra ressursene befinner seg, sier Grønning. Han mener universitetene lokalt dermed ikke vil bruke tid på å satse på utdanningskvalitet slik SFU-ene bidrar til i dag.

— Hvis denne utfasingen går igjennom vil den føre oss tilbake til en veldig skjevhet mellom utdanning på den ene siden og forskning og innovasjon på den andre siden, sier Grønning.

Nokut: Kan videreutvikles

Nokut-direktør Kristin Vinje argumenterer i et innlegg sammen med senterleder Nicoline Frølich ved LINK – Senter for læring og utdanning for at SFU-ordningen bør bestå og videreutvikles.

SFU-ordningen lå under Nokut fra starten i 2010 fram til 2019, da ansvaret ble overført til Diku, nå HK-dir.

Vinje og Frølich advarer mot å ødelegge en godt etablert konkurransearena som fremmer kvalitet i utdanning, stimulerer til utvikling og hever statusen til utdanningsoppdraget.

— Konkurransebaserte arenaer for fremragende kvalitet i systemet for forskning og høyere utdanning har utløst et stort engasjement i hele sektoren og bidratt til høy oppmerksomhet til aktivitetene de fremmer, som kvalitet i forskning, innovasjon og utdanning, skriver de.

Om Riksrevisjonens konklusjon om at det er for lite systematisk spredning av resultatene fra SFU-ene, sier de at de gjerne bidrar med forslag til hvordan ordningen kan videreutvikles. Særlig peker de på at systematisk samarbeid på tvers av SFU-ene kan bidra til læring, kompetanseheving og synliggjøring av bidragene som sentrene har for læringsmiljøet og kvaliteten i høyere utdanning.