Roy Steffensen: — Dette er regelrett frekt av regjeringen

Regjeringens styringsmelding for universiteter og høgskoler er uten forslag om en ny finansieringsordning slik stortingsflertallet har bedt om.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet krevde at arbeidslivsrelevans skal inn som et element i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.

styringsmeldingen

Ingen avklaring om finansiering. Asheim vil ha ny utredning

— Utsettelsesinstrument

Roy Steffensen (Frp) reagerer kraftig på at Kunnskapsdepartementet overser pålegg fra Stortinget. Steffensen er Fremskrittspartiets utdanningspolitiske talsperson og leder av utdanningskomiteen på stortinget.

— Dette er regelrett frekt av regjeringen. Frp har vært rimelig optimistiske her, og har hatt forståelse for at finansieringssystemet ikke er en konkret del av arbeidslivsmeldingen som kom forrige fredag, men i styringsmeldingen burde det absolutt vært på plass.

Steffensen legger til:

— Utredninger skal brukes som kunnskapsgrunnlag, ikke som utsettelsesinstrumenter for vedtak man ikke liker.

— Burde startet å utrede sist sommer

Steffensen fortsetter med å trekke fram at det ikke er slik at dette er noen ny sak. Han minner om at det var et klart flertall som påla regjeringen å presentere en ny finansieringsmodell, der arbeid skulle være en av faktorene, og dette fikk mye oppmerksomhet i fjor, da kompetansemeldingen ble behandlet.

— Hvis statsråden har ment at dette burde utredes mer kunne jeg hatt noe forståelse for det hvis det arbeidet ble satt i gang i sommer, da Stortinget fattet vedtak, for å få det ferdig utredet til styringsmeldingen, men å komme nå nesten ett år etterpå er en provokasjon. Har han tvinnet tommeltotter i snart ett år? Her skyver de et flertallsvedtak inn under teppet, fordi de selv er av en annen mening enn flertallet. Det er ikke slik vi skal drive politikk i Norge, fortsetter Steffensen.

Han legger til:

— Det mangler ikke på utredninger og uttalelser på dette feltet. Et flertall vedtok dette på Stortinget, etter en grundig gjennomgang av både utdanningsaktørenes og arbeidsmarkedets behov. Kunnskapsdepartementet kan ikke bare legge dette til side.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Han trekker også fram fra nordiske naboer:

— Finland og Danmark har arbeid etter studie med i sine finansieringsmodeller, og flere universitets- og høyskolerektorer uttrykte støtte til forslaget i fjor. Dette er med andre ord ikke noen radikal og upraktisk tanke.

Ap også kritisk

— Vi trenger handling, ikke flere utredninger. Dagens finansieringssystem har klare svakheter, som blant annet stortingsflertallet har påpekt flere ganger. Dette hopper de bukk over.

Det skriver Nina Sandberg, Arbeiderpartiets talsperson for høgere utdanning og forskning, i en epost til Khrono.

Sandberg sier at det ikke er noen politisk motstand mot å fornenkle målstrukturen.

— Det kan de bare gjøre i statsbudsjettet, men de har aktivt valgt å ikke gjøre noe med et omfattende skjemavelde, et rapporteringsregime som har est ut og forvirrende og kryssende styringssignaler på 7 år. Og når de endelig kommer med en overordnet styringsmelding, er konklusjonen ikke tydelige og politiske anbefalinger for Stortinget, men at de nå vil utrede finansieringssystemet på nytt, sier Sandberg.

Heller ikke Tekna er fornøyd med at det ikke blir lagt frem en ny finansieringsmodell.

— Å sette i gang med en gjennomgang først nå, betyr at vi fortsatt må leve med årlige budsjettbevilgninger til tilskuddsordninger for kompetanseheving, nye oppgaver uten inndekning og stor usikkerhet knyttet til langsiktighet. Vi frykter at universitetene igjen vil få nye satsningsområder som desentralisert undervisning, nye eksamensformer, digitale undervisningsopplegg av høy kvalitet uten at det følger penger med til gjennomføringen av satsingene, sier Lise Lyngsnes Randeberg, president i Tekna, i en pressemelding.

— Helbredelse framfor medisinsk behandling

Roy Steffensen er mer fornøyd med forslagene rundt gradsforskriften, og at man blant annet åpner opp for at flere kan utdanne advokater.

— Det er godt å se at regjeringen kommer oss delvis i møte, men det er rart at de ikke også endrer på medisinstudiene, kommenterer Steffensen.

I en kommentar på facebook har han lagt til:

— Rart å åpne opp for at flere kan utdanne teologer, men ikke leger. Dette mens utviklingen viser at stadig færre vil bli prest, mens vi utdanner kun halvparten av legene vi trenger. Regjeringens løsning er å gå for mer helbredelse fremfor medisinsk behandling.

styringsmeldingen

Fjerner monopol på juss, psykologi og teologi

Steffensen legger til at Norge utdanner kun halvparten av legene vi trenger, resten må ta utdanningen sin i utlandet.

— Samtidig vet vi at Universitetet i Stavanger står klar og vil utdanne flere, da bør vi fjerne hinderet som ligger der og øke kapasiteten her hjemme, understreker han.

— Regjeringen aksepterer prinsippet om at flere studiesteder skal få utdanne flere yrker, det er veldig positivt. Men det er ulogisk at de åpner først for teologer, mens de beholder den monopollignende situasjonen for medisin. Utviklingen viser at stadig færre vil bli prest, samtidig som vi ikke er i nærheten av å utdanne det antall leger vi har behov for. Da er det en veldig rar løsning å prioriere mer konkurranse om å utdanne teologer, ikke leger. Frp er opptatt av at vi skal utdanne til det arbeidslivet har behov for, og vil derfor endre også for medisin, påpeker Steffensen.

NSO: Kvalitet

Også Norsk studentorganisasjon (NSO) er glad for at gradsforskriften endres. Men:

— Når regjeringen nå vil åpne for at flere kan tilby profesjonsstudier i rettsvitenskap, psykologi og teologi må kvaliteten i utdanningene være fokus, sier nestleder Felipe Garcia i en pressemelding.

Rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Petter Aasen, har ikke hatt anledning til å lese hele styringsmeldingen ennå, men peker på flere positive aspekter ved den.

— Det blir skrevet om et behov for endring i finansieringen og det blir lagt opp til en helhetlig gjennomgang. Det er positivt. Men jeg hadde håpet på mer politikk og mindre utredning, sier Aasen.

USN-rektoren håper stortingsbehandlingen vil presisere noen klarere prinsipper som gir premisser for utredningsarbeidet. Blant annet bør utviklingsavtalene kobles til finansiering dersom de skal være et styringsverktøy som skal bidra til mer mangfold i sektoren.

Saken er oppdatert 19.3 kl 14.42 med kommentarer fra Arbeiderpartiet, Tekna og NSO. Oppdatert kl. 17.40 med kommentar fra USN-rektor Petter Aasen.