finansiering
De skal se på finansiering av universiteter og høgskoler
Nok en gang skal et utvalg vurdere finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Det er seks år siden forrige rapport ble levert.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I januar 2015 leverte Torbjørn Hægeland sin utredning om finansieringssystemet for universiteter og høgskoler. Han var utpekt av Torbjørn Røe Isaksen.
Et synlig resultat fra dette utvalgets arbeid er dagens utviklingsavtaler, selv om Hægelands utvalg mente det var nødvendig at det bli koblet penger til oppfyllelse av de samme avtalene.
Våren 2020 ba et flertall på Stortinget om at arbeidslivsrelevans skulle inn og premieres i finansieringssystemet.
Til flere partiers frustrasjon har Henrik Asheim og Kunnskapsdepartementet skjøvet saken foran seg, og endte i våres opp med å si at de ville ha et nytt utvalg for å se på helheten i systemet.
Siri Hatlen leder nytt utvalg
Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal gjøre en fullstendig gjennomgang av hvordan høyere utdanning og forskning er finansiert i Norge. Siri Hatlen skal lede arbeidet. Hatlen gikk 1. august av som styreleder for NMBU, etter åtte år.
— Selv om universitetene og høyskolene i Norge har hatt en positiv utvikling og på mange områder driver på et høyt nivå, er det potensial for å få enda mer ut av ressursene fellesskapet bruker. Utvalget skal vurdere hvordan dagens finansiering bidrar til å oppnå de målene vi har for universiteter og høyskoler og foreslå eventuelle endringer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding fra departementet.
Opprettelsen av utvalget ble varslet i Stortingsmeldingen Styring av statlige universiteter og høyskoler, som ble behandlet av Stortinget før sommeren.
Den endelige rapporten til Kunnskapsdepartementet skal leveres innen 15. mars 2022.
Skal se på etter- og videreutdanning
Utvalget skal blant annet vurdere om dagens finansiering er godt nok tilpasset ønsket om flere fleksible tilbud som kan tas som etter- eller videreutdanning og i kombinasjon med jobb. I tillegg skal de vurdere hvordan finansieringen kan bidra til mer arbeidslivsrelevans i utdanningstilbudene og sysselsetting i relevant arbeid etter studier.
— Finansieringen av universitetene og høyskolene skal selvfølgelig fortsatt ta vare på grunnutdanningene som bachelor og master, men vi trenger også en finansiering som bidrar til å gjøre utdanning tilgjengelig for flere uavhengig av hvor de bor eller hvilken livssituasjon de er i. Det er en viktig del av utvalgets arbeid, sier Asheim, i pressemeldingen.
Mandatet til utvalget er å vurdere helheten i den statlige finansieringen. Det inkluderer forholdet mellom penger til utvikling av nye tilbud og behovet for å sikre videre drift av studietilbud.
— Utvalget er satt sammen av personer med mye innsikt og kompetanse fra forsknings- og høyere utdanningssektoren og annen relevant erfaring knyttet til blant annet arbeidslivets kunnskaps- og kompetansebehov. Jeg er glad for at de har tatt på seg dette viktige oppdraget, sier Asheim.
- Se også: Mandat for finansieringsutvalget
