Siste fra forsiden:
Nyeste artikler
Mest lest
Debatt ● hege ulveland og nils ola bark
Interessant, men naiv debatt om digitalisering i høyere utdanning
«Debatten om digitalisering har et manglende blikk på adferdsendringer i samfunnet for øvrig», skriver innleggsforfatterne.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi har med stor glede fulgt debatten knyttet til digital undervisning i Khrono de siste ukene. Mange gode perspektiver kommer frem. Det er gledelig å lese Sten Runar Ludvigsens anerkjennelse av fag som fornyer seg innenfra med økt fokus på digital læring, metode og innhold. Dette beveger fagene fremover.
Det er også interessant å lese Silje Bringsrud Fekjærs betraktninger rundt hvordan pandemien har brakt frem nye former for formidling av læring. Samtidig opplever vi debatten som naiv. En diskusjon rundt digitalisering av utdanning kan sammenlignes med en diskusjon rundt lineær eller strømme-TV.
Debatten har et manglende blikk på adferdsendringer i samfunnet for øvrig. En ting er hva vi som tilbydere av utdanning ser i fremtiden, noe annet er hva studentene faktisk ønsker seg og hvilken adferd de viser i studiehverdagen.
Pandemien kan ha skapt et paradigmeskifte innenfor høyere utdanning. Det er potensielt upopulært, men vi opplever sektoren som lineær og lite orientert mot den adferden studentmassen viser innenfor andre områder. Tar vi en titt på andre sektorer, og trekker noen paralleller, er det ingen tvil om at vi vil se varige endringer.
Det er å slå opp en vidåpen dør å referere til mediebransjen som har opplevd et paradigmeskifte ved årtusenskiftet med overgang til digitale medier, med en påfølgende jevn transformasjon de siste 25 årene. Senere har vi som konsumenter endret adferd i hvordan vi håndterer reiser, varehandelen har endret seg radikalt de senere årene, og vi konsumerer banktjenester på en helt annen måte i dag enn for bare 5–6 år siden.
Det offentlige har fulgt etter med digitalisering av offentlige tjenester, der NAV og Skatteetaten er eksempler til etterfølgelse. Utdanningssektoren ligger bakpå i denne utviklingen og evner ikke å sette «forbrukeren» i sentrum.
Våre studenter møter et arbeidsliv med et krav om fleksibilitet og valgfrihet på en helt annen måte enn tidligere, og denne endringen akselererer og vil være varig etter pandemien. Mange av oss er blitt vant til «free seating», og stadig flere jobber i åpne og fleksible arbeidsfellesskap med mer eller mindre fengende navn som Mesh, Spaces og Rebel.
Det er sannsynlig at den fremtidige arbeidstageren vil skifte jobb oftere og i mange tilfeller i større grad ha flere arbeidsgivere. Fellestrekket i disse endringene er forventningen om fleksibilitet og valgfrihet for den enkelte. Studentene tar med seg denne forventningen inn i studiehverdagen, og vil stille større krav etter pandemien fordi mange faktisk ser at det har fungert.
En ting er hva vi som tilbydere av utdanning ser i fremtiden, noe annet er hva studentene faktisk ønsker seg og hvilken adferd de viser i studiehverdagen.
Innleggsforfatterne
Studentene har gjennom pandemien erfart at de kan sitte hvor de vil og også lære når de vil gjennom streaming og opptak av undervisning. I tillegg er det naturlig å tro at de også vil ønske å starte utdanning når de vil, og ikke være bundet til semesterstart i august og januar eller begrensende og spesifikke eksamensperioder.
En slik utvikling i fleksibilitet vil også tilgjengeliggjøre utdanning og kunnskap for langt flere, uavhengig av geografi og livssituasjon. Videre vil det åpne for å kunne oppgradere egen kompetanse gjennom hele yrkeslivet.
Selskaper som Amazon, eBay og Zalando bruker store mengder data og avansert teknologi for å skape personlige handleopplevelser. Netflix og Facebook gjør det samme for å tilpasse anbefalinger og nyheter til deg. Dette er hverdagen for oss alle.
Med større fleksibilitet, valgfrihet og tilgjengelighet i utdanningstilbudene vil dagens studenter kunne legge opp tilpassede studieløp. Morgendagens studenter bør kunne tilbys personaliserte læringsstier i sin læringsplattform tilpasset studentens læringspreferanser og mål. For å få til dette vil teknologi ha en sentral rolle. Hvorfor snakker vi ikke mer om dette?
Volumet i antall studenter som faktisk ønsker et digitalt tilbud er i kraftig vekst. Våren 2019 var det i Norge 2 920 heldigitale studenter i fagskolesegmentet. Dette hadde vokst til 7 745 høsten 2021, da vi trodde pandemien var over. I samme periode har fagskole- og kursleverandøren NKI vokst med 60 prosent innen sine nettstudier.
Helse- og oppvekstfagskolen Medlearn har nærmest doblet antall studenter til rett i underkant av 1 500 aktive studenter i samme periode, alle heldigitale studenter.
Ut over dette hører vi om tomme undervisningsrom hos aktører som tilbyr hybridundervisning. Når studenten får velge, sitter de heller hjemme. Det vil undre oss stort om denne tendensen ikke er merkbar også innen høyere utdanning. Hva vil disse trendene innen måter å konsumerer kunnskap og tilegne seg kompetanse gjøre med faglærer-/foreleserrollen?
Vi tror det fremover vil handle mer om å enkelt tilgjengeliggjøre fagstoffet på ulike måter og skape engasjerende og interaktive læringsopplevelser digitalt. Læringsplattformen er klasserommet og kombinasjonen av faginnhold og læringsteknologi er den nye foreleseren.
Debatten i Khrono handler om gårsdagens læringsopplevelse – igjen. La oss løfte blikket, hente inspirasjon, kompetanse og erfaring fra andre bransjer for å løfte utdanningstilbudet inn i den digitale fremtiden – til det beste for studentene.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Litt mer «Pørni-effekt», takk
Ønsker markedsorientert forskning — nå overtar Ungarn formannskapet i EU
Kronprins Haakon hedret deltakerne i finalerunden
Anette (19) vil bli lærer. Se søkertallene til lærerutdanningene landet rundt
Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Avlyser fire mastere på grunn av økonomisk svikt