Debatt ● fekjær og lysebo

Gi studentene en grunn til å lære

De to siste årenes massive omlegging bort fra skoleeksamen i høyere utdanning er et eksperiment som verken var planlagt eller evaluert. Har vi byttet til bedre vurderingsformer?

Studenter vurderes for to formål: For å garantere at de har lært det de skal lære og for gi dem insentiv til å lære, forklarer innleggforfatterne.
Silje Bringsrud Fekjær
Professor Silje Bringsrud Fekjær
Marius Lysebo
Prodekan og merittert underviser Marius Lysebo
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Når vi skal velge vurderingsformer i høyere utdanning, bør vi alltid ta oss tid til å tenke gjennom hvorfor vi egentlig driver med vurderinger. Vurdering har to hovedformål:

Det skal være en garanti for at studentene har lært det vi har beskrevet at de skal lære. Arbeidsgiverne skal vite at en ingeniør kan beregne hva en bro tåler, at en barnevernspedagog kan vurdere hvilke tiltak som er juridisk korrekte, og at kandidaten de rekrutterer til ph.d. er sterk nok faglig.

I tillegg skal vurdering være et insentiv for læring. Studentene skal få en god grunn til å jobbe med faget på måter som gir muligheter til å lære det som senere skal testes. I mange tilfeller bør studentene også lære noe av selve vurderingssituasjonen.

Har vurderingsformene vi har brukt de siste årene oppfylt disse formålene? Tall fra vår egen institusjon tyder på at individuelle hjemmeeksamener er den vurderingsformen som har økt mest under pandemien. Det er vanskelig å designe en hjemmeeksamenssituasjon som i størst mulig grad etterlikner en tradisjonell eksamen. Likevel har denne typen «pandemihjemmeeksamener» blitt flittig brukt.

«Pandemihjemmeeksamener» bidrar i liten grad til å oppnå det vi ønsker ved vurdering. Det gir ikke en valid måling av hva kandidaten har lært: Mulighetene for samarbeid er store, å få andre til å skrive oppgaven eller å hente tekst direkte fra kilder kan være fristende.

Formelle anklager om plagiat fører sjelden frem. Mye tyder på at ideen om individuell hjemmeeksamen med tradisjonelle oppgaver er en illusjon.

Det er godt dokumentert at vurderingsordningen påvirker hvordan studentene arbeider og hva de arbeider med – lenge før eksamensdagen. Studentene vil, som de fleste andre, forholde seg mer eller mindre strategisk til den situasjonen de til enhver tid befinner seg i.

Varierte vurderingsformer gjør at vi får testet et bredt spekter av ferdigheter, vurderingen blir mer rettferdig, og ulike studenter får anledning til å skinne.

Fekjær og Lysebo

Hjemmeeksamen med tradisjonelle skoleeksamensoppgaver gir i liten grad insentiv til læring. Andre strategier vil kunne gi like gode karakterer når dagen kommer og man må til pers. Hvis vi spør studentene om å definere et begrep eller drøfte hvordan demokratiet fungerer, er dette svar de enkelt kan google seg til, eller få hjelp fra en venn.

Det gir studentene få grunner til å jobbe systematisk med faget over tid. Det blir særlig tydelig ved hjemmeeksamener, men også tradisjonelle skoleeksamener gir begrenset insentiv til å jobbe gjennom hele semesteret – en kjent strategi er å begynne å lese når du ser eksamensdatoen på melkekartongen.

Mange bekymrer seg over at studentene ikke leser. Hva kan vi som undervisere gjøre for å få studentene våre til å jobbe med faget på måter som bidrar til læring? Det spiller en rolle hvor mye man jobber, men det spiller også en rolle hva man jobber med. Vurderingsformen er en gylden mulighet til å påvirke begge deler, ganske så direkte.

Hva er alternativene til skoleeksamen og «pandemihjemmeeksamen»? Nye alternativ bør ikke innebære mye ekstra jobb for undervisere og administrasjon: Ressursene våre bør brukes til å lære studentene våre noe, ikke bare vurdere dem.

Et ressursbesparende alternativ er å redusere antallet karaktergivende vurderinger i samme emne. Trenger man egentlig en individuell eksamen i tillegg til et prosjektarbeid eller en mappeeksamen?

Nyeste artikler

Mest lest

Noen undervisere brukte pandemiens restriksjoner til å rendyrke prosjekt eller mappeeksamen og lot resten av de karaktergivende vurderingene fare. Det tror vi kan være et smart grep, både for sammenhengen i emnet og for bedre bruk av ressursene. Kontroll kan komme i veien for læring.

Tradisjonelt presenteres eksamensoppgaven på eksamensdagen. Et alternativ er den motsatte inngangen: Eksamensoppgaven er kjent fra dag én. Oppgavene blir da utgangspunktet for arbeidet som skal gjøres i semesteret som ligger foran. Kontrollen ligger delvis i det som blir levert inn og vurdert, men også ved at arbeidet underveis er direkte knyttet til den endelige vurderingen.

Det er også mulig å tenke nytt om oppgavedesign. Større grad av kompleksitet gjør at svaret ikke kan googles eller skrives av fra medstudenter eller en bok. Man kan for eksempel be studentene om å knytte drøftingene til erfaringene fra egen praksis eller en videocase, eller la dem selv formulere et oppgavesett for emnet og svare på sin egen oppgave.

Man kan også revurdere den tradisjonelle forståelsen av samarbeid som uønsket: Studentene kan få anledning til å bruke hverandre som en ressurs både i undervisningen og under vurderingen.

Hvis målet er at alle studentene på kort tid skal løse de samme oppgavene uavhengig av hverandre og med et begrenset sett av hjelpemidler tilgjengelig, bør ikke korte hjemmeeksamener være vår første innskytelse – akkurat det målet oppnår man bedre med en tradisjonell skoleeksamen.

Før man velger, bør man imidlertid vurdere om skoleeksamen setter studentene i en situasjon hvor de får mulighet til å vise at de har forstått faget, og om vurderingsformene vi bruker er tilstrekkelig varierte. Hvis studentene gjennom et helt studieprogram testes med én vurderingsform, får de kun vist én side av kompetansen sin.

Dersom vi bare lager skriftlige eksamensformer, vil dyslektikerne rammes, hvis vi har veldig mange muntlige eksamener, øker faren for at vi belønner studenter fra hjem med mye kulturell kapital som kan te og kle seg slik man «bør» i akademia.

Varierte vurderingsformer gjør at vi får testet et bredt spekter av ferdigheter, vurderingen blir mer rettferdig, og ulike studenter får anledning til å skinne. To viktige forutsetninger:

Det må være en helhetlig vurderingsstrategi i studieprogrammene, og studentene må ha mulighet til å øve på de ulike formene før det hektes karakterer på. Da kan vurderingene både fortelle oss mer om hva studentene våre kan, og gi dem en grunn til å ville lære.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

debatt eksamen hjemmeeksamen marius lysebo meninger pandemi silje bringsrud fekjær skoleeksamen vurdering vurderingsform
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS