Debatt ● magnus stray vyrje

Institutt­forskerne risikerer å bli akademiske leilendinger

Hvorfor skal instituttforskerne måtte forholde seg til helt andre opphavsrettigheter enn sine kollegaer innenfor universitets- og høyskolesektoren?

— Forskere som ikke aksepterer at de nye vilkårene for immatrielle rettigheter tas med som vedlegg til den arbeidsavtale de allerede har inngått, risikerer arbeidsgivers misbilligelse, skriver advokat Magnus S. Vyrje, som mener den akademiske friheten er truet med nye endringer i forskeres opphavsrettigheter.
Magnus Stray Vyrje
Advokat Magnus Stray Vyrje
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Flere norske forskningsinstitutter innfører nå en ny type IPR-vilkår (retningslinjer for immatrielle rettigheter, red.anm) i sine arbeidsavtaler. Vilkårene, som er generelle, medfører at instituttene overføres samtlige rettigheter til forskernes arbeider.

Av rettigheter som overføres, er blant annet retten til å bestemme om, når, hvor og på hvilken måte arbeidene skal publiseres. Det finnes også eksempler på at vilkårene forsøker å begrense forskernes rett til å arbeide videre med egen kunnskap (knowhow).

Etter som instituttene ikke kan diktere nye vilkår i eksisterende arbeidsavtaler, er det i første rekke søkere til nye stillinger som må forholde seg til det nye regimet. Søkere som reserverer seg, blir ikke ansatt.

Mens den akademiske friheten er lovfestet innenfor universitets- og høyskolesektoren, følger den av ulovfestet rett innenfor instituttsektoren.

Magnus Stray Vyrje, advokat

Forskere som ikke aksepterer at de nye vilkårene tas med som vedlegg til den arbeidsavtale de allerede har inngått, risikerer arbeidsgivers misbilligelse. De nye vilkårene kommer derfor til å gripe om seg. Om få år, kan store deler av instituttsektoren være omfattet.

De nye IPR-vilkårene fremstår umiddelbart som problematiske for forskernes akademiske frihet. Retten til å offentliggjøre resultater av egen forskning er en frihet som instituttene ikke kan ta fra sine ansatte forskere. Den akademiske friheten er en frihet som forskerne har og må ha.

Mens den akademiske friheten er lovfestet innenfor universitets- og høyskolesektoren, følger den av ulovfestet rett innenfor instituttsektoren. Men den akademiske friheten inngår også her som en viktig del av forskningsetikken.

Ifølge gjeldende forskningsetiske retningslinjer for f.eks. naturvitenskap og teknologi, må også instituttene påse at forskningen holdes åpen og publiseres. Det samme følger av vilkårene for statlig grunnfinansiering.

Instituttene kan ikke bruke forskernes opphavsrett til å begrense deres akademiske frihet. Selv om instituttene får overført forskernes opphavsrett, beholder de sin akademiske frihet, herunder retten til å publisere resultatene av egen forskning.

Det er flere grunner til dette, blant annet at opphavsretten står tilbake for forskernes ytringsfrihet og akademiske frihet. Den opphavsrett som instituttene får overført, omfatter heller ikke det åndsverkene inneholder av funn og resultater.

Det som opphavsretten beskytter, er bare selve måten som forskerne velger å presentere resultatene av egen forskning på, f.eks. via rapporter, artikler og foredrag. Rettighetene til slike frembringelser oppstår alltid hos den eller de som konkret skaper (formgir) verket.

Dersom forskerens arbeidsgiver skal råde over verket, forutsettes det en rettighetsovergang. En slik begrenset overgang følger automatisk av opphavsrettens ulovfestede arbeidsgiverregel.

Med mindre annet avtales, oppnår arbeidsgiver den rett til å råde over arbeidstakers åndsverk som er rimelig og nødvendig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer. Man kan derfor spørre om instituttene har behov for den altomfattende rettighetsovergang som de nye IPR-vilkårene medfører.

Utgangspunktet er innenfor universitets- og høyskolesektoren at arbeidsgiverregelen ikke får anvendelse for ansatte forskere. Det er derfor forståelig at instituttene ønsker å avtaleregulere råderetten over forskernes åndsverk.

Nyeste artikler

Mest lest

Men reguleringen kunne vært gjort ved å legge til grunn prinsippene i arbeidsgiverregelen. Det er ingen grunn til å frata forskerne mer opphavsrett enn det instituttet i det enkelte tilfelle har behov for.

Reglene om akademisk frihet og opphavsrett har hittil utgjort et velfungerende rammeverk for den norske forskningen. Ved at regelverket vekter forskernes interesser mot institusjonens og samfunnets, har forskningen forblitt åpen.

Dette gjelder selv om publiseringeretten har blitt problematisert av oppdragsgivere som ønsker å utsette offentliggjøringen. Man har i det enkelt tilfelle funnet praktikable løsninger ved å inngå balanserte avtaler.

De nye IPR-vilkårene endrer alt. Det meste av opphavsretten overføres her til instituttene, som deretter råder suverent over forskernes åndsverk. Begrunnelsen er økonomisk. Etter som instituttene finansierer deler av virksomheten via oppdragsforskning, ønsker de å sikre seg størst mulig råderett over de resultater og verk som forskerne frembringer.

Morgendagens instituttforskning kan ikke skje under et regime hvoretter instituttene og deres oppdragsgivere bestemmer om, når, hvor og på hvilken måte forskernes åndsverk skal publiseres. Dette gjelder også fordi en slik løsning lett griper inn i den akademiske friheten. Det er ikke alltid like enkelt å skille resultatene av forskningen fra de formuleringer som formidler resultatene.

De nye IPR-vilkårene er også problematiske for instituttforskernes forfatterrettigheter. Når instituttene og deres oppdragsgivere overføres opphavsretten, kan de gjøre hva de vil med åndsverkene, herunder redigere og endre verkene, overlate til andre å arbeide videre med verkene og så videre.

Det eneste som blir igjen av forskernes opphavsrett, er retten til å bli navngitt i forbindelse med eventuell publisering samt retten til å motsette seg verksbruk som er krenkende. Sistnevnte er nemlig ideelle rettigheter som åndsverkloven ikke tillater at instituttforskerne gir (generelt) fra seg.

De nye IPR-vilkårene gjør instituttforskerne til akademiske leilendinger. For ikke å gjøre inngrep i arbeidsgivers rettigheter (selvplagiat), tvinges de til å innhente samtykke før de publiserer artikler og holder foredrag. Dette gjelder også etter at de går over i annet arbeid.

Råderetten over egne åndsverk, ferdige som uferdige, har de uansett gitt fra seg. Dersom forskerne også må avstå fra å trekke veksler på opparbeidet kunnskap (knowhow), medfører de nye vilkårene en form for yrkesforbud.

Spørsmålet som oppstår, er hvorfor instituttforskerne må forholde seg til helt andre IPR-vilkår enn sine kollegaer innenfor universitets- og høyskolesektoren. Her har arbeidsgivers respekt for forskernes akademiske frihet og opphavsrett hittil vært en annen.

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

rettigheter forskere instituttsektoren ipr-vilkår vitenskapelig ansatte magnus stray vyrje meninger akademia debatt akademisk frihet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS