Debatt ● arve hjelseth

Hvorvidt jeg jobber eller har fri er jeg sjelden sikker på

I løpet av mine 13 år i min nåværende stilling har jeg undervist omtrent 4000 timer mer enn stillingsbeskrivelsen skulle tilsi, uten at jeg har noen forventning om å bli kompensert for dette.

Det er både ønskelig og forståelig at statsråden og Forskerforbundet har normalarbeidsuken som mål for de vitenskapelige ansatte, men det kan medføre utilsiktede negative bivrikner det er viktig å være klar over, påpeker Arve Hjelseth.
Arve Hjelseth
Sosiolog og førsteamanuensis Arve Hjelseth
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tidsbruksundersøkelser i forskning og høyere utdanning har stort sett alltid vist at de fleste av oss jobber mer enn normalarbeidsdagen. Normalt kompenseres ikke merarbeidet i form av overtid.

Selv har jeg for eksempel i løpet av mine 13 år i min nåværende stilling undervist omtrent 4000 timer mer enn stillingsbeskrivelsen skulle tilsi, uten at jeg har noen forventning om å bli kompensert for dette hverken i form av tid eller penger. Det er sånn det er, og det var jeg fullstendig klar over da jeg ble tilsatt.

Det arter seg selvsagt litt annerledes hvis administrative rutiner og oppgaver står for en stadig større andel av arbeidsoppgavene. Det skaper ekstra frustrasjon fordi så mye av tiden går bort til ting som føles unødvendige. Ganske mange ekstra oppgaver av administrativ karakter er gradvis blitt flyttet over på vitenskapelig ansatte. Jeg klandrer ikke administrasjonen, for de er minst like mye ofre for de hodeløse ABE-kuttene som oss.

Derfor er det naturligvis både ønskelig og forståelig at både statsråden og Forskerforbundet ønsker en gjennomgang, hvor målet må være at arbeidsoppgavene skal la seg utføre innenfor normalarbeidstiden. Det må være mulig å utføre arbeidsoppgavene på 37,5 timer pr. uke.

Jeg tror likevel vi bør merke oss Ole Johnny Olsens refleksjoner her. Selv om det er ønskelig å «rydde opp», som både Forskerforbundet og statsråden kaller det, er det viktig å være oppmerksom på de utilsiktede og negative bivirkninger som kan følge av opprydningsprosessen.

For eksempel er det vanskelig å rydde opp uten at vi har presis kunnskap om faktisk arbeidstid. Egenrapportert tid kan utgjøre interessante data, men folk kan nok både under- og overvurdere sin egen arbeidstid. Det trenger ikke skyldes at de lyver, det henger mer sammen med at tidsmålinger i særlig uavhengige stillinger nødvendigvis er kronisk tvetydige.

Det er rett og slett ikke noe skarpt og entydig skille mellom jobb og ikke-jobb.

Arve Hjelseth, sosiolog og førsteamanuensis ved NTNU

Mye av det vi driver med unndrar seg i sitt vesen et tydelig skille mellom arbeid og fritid. Hvis det å «rydde opp» for eksempel skulle innebære et tydeligere krav om å skrive timer, ville jeg helt klart foretrekke min nåværende autonomi. Som Olsen sier, tendensen til å forstå det vi driver med stadig mer i lys av en lønnsarbeideridentitet, gjør at det tvetydige ved manges arbeidssituasjon går under radaren.

Hvorvidt jeg jobber eller har fri er jeg nemlig sjelden sikker på. I går kveld slappet jeg stort sett av, men tenkte likevel en hel del på hvordan jeg skal organisere siste del av et skriveprosjekt som forhåpentligvis nærmer seg avslutningsfasen. Jobbet jeg eller hadde jeg fri? Dagen i dag startet jeg i et NRK-studio i Trondheim, hvor jeg gjorde et kort intervju. Var jeg på jobb? Nå bruker jeg noen minutter på å skrive denne teksten, er det en del av jobben min?

Om jeg ferierer i Hellas eller Italia bruker jeg normalt minst en time om dagen på jobbrelatert e-post, burde jeg føre det opp som jobb? Lønnssystemet vårt gjør at jeg er pokka nødt til å føre opp fem ukers ferie hvert år. Jeg velger alltid fem vilkårlige sommeruker, for jeg klarer uansett ikke å definere det presist.

Det er rett og slett ikke noe skarpt og entydig skille mellom jobb og ikke-jobb. Å «rydde opp» kan derfor i verste fall utfordre statusen særlig uavhengig stilling. Den administrative byrden blir i så fall trolig enda større. Dessuten løser det jo ikke problemet:

Ingen kan uansett hindre andre i å bruke en og annen kveld til i hemmelighet å skrive noe som gjør dem bedre i stand til å konkurrere om stillinger og opprykk, om innsatsen er aldri så gratis.

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

tidsbrukundersøkelsen meninger forskerforbundet vitenskapelig ansatte debatt arve hjelseth arbeidsforhold arbeid og fritid akademisk frihet administrasjon ole johnny olsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS