tidsbruksundersøkelse

— Det drives rovdrift på vitenskapelig ansatte

Leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind, mener det jobbes altfor mye ved landets universiteter og høgskoler.

— Finansieringen må stå i stil med oppdraget, sier leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.
— Finansieringen må stå i stil med oppdraget, sier leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.
Publisert

Fredag presenterte forskningsinstituttet Nifu sin tidsbruksundersøkelse. Undersøkelsen viser at vitenskapelig ansatte i snitt jobber 46 timer i uken — langt mer enn en ordinær arbeidsuke på 37,5 timer. Aller mest jobber vitenskapelig ansatte med utenlandsk statsborgerskap.

Det er fem år siden forrige tidsbruksundersøkelse. Nå jobber fagfolk ved universiteter og høgskoler flere timer enn den gang, viser de ferske tallene.

Det bekymrer leder av Forskerforbundet, Guro Elisabeth Lind.

— Rapporten bekrefter dessverre det vi allerede mistenkte — at utviklingen går feil vei. Vitenskapelig ansatte har lengre arbeidsuker i 2021 enn de hadde i 2016, sier Lind til Khrono.

Hun mener det jobbes altfor mye ved norske universiteter og høgskoler.

— Det er et gjennomgående stort press på forskningstid og tid til kjerneoppgaver for de vitenskapelig ansatte, sier hun.

Lind sier at hvis man skal kostnadsberegne hva overskytende arbeid utgjør, er det snakk om gratisarbeid på mellom 1,5 og 2 milliarder kroner fra universitets- og høgskolesektoren hvert eneste år.

— Mener du dette dermed bør kompenseres for økonomisk?

— Ja, absolutt. Det er viktig at det å jobbe i kunnskapssektoren er en attraktiv karrierevei for unge. Da må det være attraktive lønns- og arbeidsvilkår. Denne rapporten viser at det drives rovdrift på vitenskapelig ansatte, sier Lind.

Hun viser til Forskerforbundets egen undersøkelse. Den viser at fire av fem ansatte bruker mer av fritiden sin på jobb enn det de ønsker.

— Vi vet at forskerne henger etter lønnsmessig, både sammenlignet med privat sektor og med andre utdanningsgrupper med lik utdanningslengde. Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved totalpakka her.

Ingen ekstra ressurser fra politikerne

Lind mener noe må gjøres for å bedre arbeidsvilkårene i sektoren. Det mener hun både er et politisk ansvar og et institusjonsansvar.

— Den nye regjeringen starter sin periode med kutt i grunnbevilgningen.

— Finansieringen må stå i stil med oppdraget. Det er viktig å se på forholdstallet mellom antall studenter og antall vitenskapelig ansatte. Det har vært en voldsom studentvekst, uten at det har vært en tilsvarende vekst av ansatte. Samtidig legger politikerne stadig flere oppgaver over på sektoren. To-sensor-ordningen kommer for eksempel neste år, uten ekstra ressurser. Universitets- og høgskolerådet har anslått at dette vil koste rundt 200 millioner kroner per år, sier hun.

Lind mener det også er viktig at utdanningsinstitusjonene har realistiske arbeidsplaner for sine ansatte.

— Det må være faktorer for undervisning som er i samsvar med faktisk tidsbruk. Institusjonene har en jobb å gjøre med å ta vare på ansatte, og gi dem et godt arbeidsmiljø og sørge for at det er mulig å løse kjerneoppgavene innenfor normal arbeidstid, sier Lind.

— Skal ta denne rapporten alvorlig

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp) mener institusjonene må jobbe for at forskerne kan løse sine oppgaver innenfor vanlig arbeidstid.

— Mitt ønske er selvsagt at vitenskapelig ansatte skal få bruke arbeidsdagen på sine kjerneoppgaver – å undervise og forske. Vi kommer til å gå gjennom byråkratiet i universitets- og høgskolesektoren, og se om det er noen oppgaver staten har pålagt institusjonene som kan løses på en annen måte, skriver Borten Moe i en e-post til Khrono

Verken rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, eller rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, er overrasket over at vitenskapelig ansatte jobber såpass mye mer enn vanlige folk.

Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.
Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen.

— Dette har vi kjent til lenge. At tendensen er økende kan være en krevende utvikling, sier Dag Rune Olsen til Khrono.

Han sier han er klar over at det er viktig å sørge for god balanse mellom arbeid og fritid for de vitenskapelig ansatte.

— Utviklingen kan være et uttrykk for det pålegges vitenskapelig ansatte relativt mange krevende oppgaver i våre dager. Vi skal ta denne rapporten alvorlig, og se på hva vi kan gjøre, sier han.

Handler om kultur

Olsen trekker fram at ved mange institusjoner har de vitenskapelige ansatte såkalt frie, uavhengige stillinger, som gir større rom for å jobbe mye. Han tror de mange timene som brukes på arbeid også handler om kultur.

— Det er ikke tvil om at det har vært en kultur blant vitenskapelig ansatte, også i Norge, for å jobbe lange dager. Mange er drevet av en indre motivasjon og en nysgjerrighet for forskningen sin, sier han.

Rektor ved UiB, Margareth Hagen forteller at ved UiB jobbes det med et stort prosjekt der man gjennomgår hvordan det kan jobbes med systemer for å sikre bedre betingelser for vitenskapelig ansatte.

— Vi er nå i gang med å se på redskaper for å sikre sammenhengende tid til forskning, sier hun.

Powered by Labrador CMS