Stusser over krav om normal­arbeidsuke for akademikere

I forrige uke kom Nifus tidsbruksundersøkelse. Den viste at vitenskapelig ansatte i snitt jobber 46 timer i uken, mot en ordinær arbeidsuke på 37,5 timer.

Både forsknings- og høyere utdanningsmininster, Ola Borten Moe (Sp) og leder av Forskerforbundet krever nå at universitetene og høgskolene rydder opp og sikrer at deres vitenskapelige ansatte jobber innenfor en normalarbeidsuke.

Professor i sosiologi vedUniversitetet i Bergen, Ole Johnny Olsen, mener dette er et tegn på at mange akademikere først og fremst ser på seg selv som lønnsarbeidere.

— Lønnsarbeideridentiteten har blitt styrket de siste årene. Universitets- og høgskoleansatte ses ikke som en «scholars» — noen som driver med akademisk virksomhet. Tradisjonelt har vi som vitenskapelig ansatt hatt autonomi, selvstendighet og en opplevelse av at det er vi som leder universitetet eller høgskolen. Nå som det har kommet alle slags styringsformer ovenfra har dette gjort oss mer og mer til underordnede arbeidstakere, sier Olsen til Khrono.

les også:

Jobber mer og forsker mindre

Tapt kampen?

Det handler nå først og fremst om å respondere på ledernes styringsmekanismer — fylle ut skjemaer og skrive det antall artikler som kreves, ifølge Olsen.

— Det finnes nye meritteringsmekanismer, ikke minst på de nye universitetene, der man får beskjed av ledelsen om at man skal gjøre sånn og sånn og skrive så og så mange artikler, hvis ikke er du ikke god nok. Dette er en helt annen måte å tenke på.

— Sakte med sikkert formes vi — særlig unge akademikere — til vanlige lønnsarbeidere, sier han.

— Hvorfor synes du dette er merkelig?

— Det har hele tiden vært en dobbelthet her — man har jo alltid hatt lønn. Men primært har man analytisk hatt en annen rolle som kunnskapsprodusent, underviser og samfunnsmessig engasjert borger. Autonomien og det kollektive ansvaret blir underminert av de nye styringsmekanismene, og det gir motreaksjoner.

— Jeg sa en gang for mange år siden at den dagen vi på universiteter og høgskoler må reise kampen for våre rettigheter gjennom fagorganisasjoner — som lønnsarbeidere — er dagen vi har tapt kampen.

— Hvilken kamp?

— Kampen om vår kollektive styringsform, om universitetsdemokratiet, at det er vi som bestemmer på universitetene. At vi har autonomi og rett til å styre og organisere fellesskapet vårt.

Folk vil gå hjem klokken 4

For 17 år siden var Ole Johnny Olsen leder for Sosiologisk institutt ved UiB. På den tiden begynte man å ansette sjefer istedenfor å velge dem.

— Det var bort med kollektiv styring og slikt. Jeg husker at på et møte med alle universitetstoppene sa jeg at «dere vet ikke hva dere gjør. Dette kommer til å føre til at folk går hjem klokken fire». Universitetene er bygget på en kollektiv, felles innsats og ikke en arbeidstakermentalitet, sier han.

— Du mener altså at akademia er i ferd med å bli noe annet?

— Ja, dette er på vei til å endre seg allerede. Det er en ny form for individualisering — og dette er internasjonalt. Tenk på alle som tidligere har blitt valgt som ledere, til styrer, som rektorer og så videre, uten å egentlig få noe ekstra for det. De nye styringsmekanismene har undergravet dette.

— Jeg har en følelse av at statsråd Ola Borten Moe og andre tenker på universitetene og høgskolene som bedrifter — som skal styres og måles.

Bra å ha normalarbeidsdag som mål

Førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ingrid Lossius Falkum, mener det bør være mulig for vitenskapelig ansatte å ha en 37-timers uke, uten at dette bør gå utover deres selvstendighet eller frihet.

— Jeg tror vi begynner i feil ende med dette spørsmålet. Man bør stille spørsmål ved om vi er tjent med det detaljstyringsnivået vi nå har, og økningen i administrative oppgaver som tillegges stillingene våre. Dette er annerledes enn slik akademikere hadde det før. Det er dette man bør problematisere — ikke at man ønsker normal arbeidstid når dette er faktum, sier Falkum til Khrono.

— Kan man være en god vitenskapelig ansatt og jobbe 8-16?

— Det kommer helt an på hva slags type stilling man har. Det går an, men det er krevende. Jeg syns likevel vi bør ha det som mål. Særlig yngre forskere med ansvar for små barn har ikke andre muligheter, sier hun.

Falkum er selv mor til tre små barn.

— Jeg har ikke så mye valg. Jeg har ikke all verdens tid utenfor normal arbeidstid. Jeg jobber ofte kvelder, men ikke i helgene, sier hun.

— I sum mener du altså det er bra at det kreves at vitenskapelige ansatte har en normalarbeidsuke?

— Det syns jeg definitivt. Særlig fra et yngre forsker-perspektiv er dette viktig. Man kan selvfølgelig spørre seg hvor realistisk dette er i praksis, men det bør være målet.

les også:

— Det drives rovdrift på vitenskapelig ansatte